MGP: De gjemte toerne

Det har vært delt ut en bråte sølvmedaljer gjennom årene i Melodi Grand Prix hvor disse nesten har vært «vedtatt» bedre plasseringer i Eurovisjonen enn vinnerlåtene.

Er det nå slik?

mgplogo

I kjølvannet av årets MGP-finale og vår 50. norskelåt gjennom tidene, tar jeg en kort tur bakover i MGP-historien for å finne noen slike sølvlåter.

Jeg kunne startet i 1968. Og 1969! Odd Børre. Stress. Vår MGP-histories mest heldige toer, da vinner Kari (Diesen) Neegaard trakk sin vinner. «Lena» året etterpå er mer spennende. siden den ble en større slager her hjemme enn «Stress».

Forøvrig ble Odd Børre også nummer 2 i finalen etter boikott-året 1970, dvs i 1971. Så vidt jeg vet er dermed mannen med brillene vår eneste artist med tre sølvplasseringer på rekke og rad. «Ironside» i tospanne med Jan Erik Berntsen ble forøvrig ingen Lena…

«Lillebror» i 1972 er en låt visstnok mange husker. Hvorfor den da er totalt borte fra de fleste samlinger av begge artistene (Inger Lise/Kirsti Sparboe) får bli både svaret og spørsmålet mitt.

Da er det bedre med «Voodoo» 1976. Inger Lise og Teigen ville trolig skapt furore i Haag og ført oss bort fra sisteplassen Anna-Karine Strøm og den ultra-kommersielle «Mata Hari» fikk dette året.

Til 1980: «Bjørnen sover». MGP-entusiaster er stolte over å si at Åge har deltatt i en norsk finale. Bidraget er vel knapt fremført siden…

«Lei me hjæm» i 1981 og Unit Five gjorde det bedre, og da de nordnorske rivalene i Zoo ble oppløst, kom nok en nordlending på sølvplass to år etterpå. «En moralsk vinner» sa man da om «Samme charmeur» (hva er galt med «sjarmør»?) og Ketil Stokkan.

I mellom her finner vi en liten favoritt i Inger Lise (igjen) og hennes «Lady Di«. Om noen av disse tre hadde gjort det bedre enn «Aldri i livet» (0 poeng), «Adieu» (12. Plass) eller «Do-re-mi» (9 av 20) – tviler jeg på…

Bedre hadde nok Monroes-pennede «Strand Hotel» gjort det i 1984, en perle av en låt som kastet bort til totalt uerfarne Beate. Den norske versjonen er myntet på mgp-arrangmentet, men for de som skulle besitte den engelske utgaven, vil forstå hva jeg mener.

«Karma» hadde ikke sjans i 1985, og det er vi glade for.

Nok en moralsk vinner i 1986: «Inkululeko«. Låta ble mye spilt på radio, og mange mente at denne kunne gjort det mye bedre i Bergen fremfor Ketil Stokkans «Romeo». Bidraget førte allikevel til at Jørn Hoel faktisk ble et kjent navn for mange, og en innledende manøver til hans store gjennombrudd som artist.

Jeg hopper til Teigen/Endresen-perioden: 1988-94. Da Teigen ga opp – og Endresen utfordret Odd Børre i topp-plasseringer på rad. Lista ser slik ut (med vinnerne i parantes):

1988 – Teigen – «Glasnost» («For vår jord» 5 av 21)

1989 – Endresen – «Til det gryr av dag» («Venners nærhet» 17 av 22)

1990 – Teigen – «Smil» («Brandenburger Tor» delt sisteplass)

1992 – Endresen – «Radio Luxembourg» («Visjoner» 18 av 23)

I 1993 ble Endresen bare(…) nummer 3 mens Teigen endte sist………..

1994 – Endresen – «Aladdin» («Duett» 6 av 25)

Endresen ble i tillegg nr 3 i 1990 med «Cafe le Swing»

Jeg konkluderer ikke noe her, hver og en får gjøre opp sine egne tanker!

Så kommer en forunderlig periode med jojo-plasseringer for Norge i den internasjonale finalen. Med unntak av 1998, var vel ikke årene 1997-2001 så veldig gode for MGP-vinnerne. (Plasseringer etter år: Sist – 8 – 14 – 11 – sist)

Trolig kunne vel både «Lys» (1997), «Stay» (1999), «One More Time» (2000) og ikke minst «Brigher Than Light» (2001) hatt minst like stort potensiale som vinnerlåtene.

Det samme kan sies om «One» 2003, hadde den ikke kommet ett år for tidlig….

2007: «Rocket Ride», det året da Guri stranded i skandale-semien i Helsinki?

2008 og 2009 er det ingen vits i å nevne, av helt naturlige årsaker. Men hva med a1 i fjor?

Hvordan kunne… Om… bare… hvis…

Hva tror dere der ute?

Del:
Relaterte artikler
MGP 2023
2023: Alle låtene
Intervjuer
2023: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2023
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien