Mange har vunnet Eurovision Song Contest opp gjennom årene, men ytterst få har klart kunststykket å vinne to ganger. Med sine tre ESC-seire stiller dermed irske Johnny Logan i en klasse for seg. Kledd i hvit dress har han fremført sine smektende ballader med fløyelsmyk stemme, og for mange er han blitt selve begrepet på ESC – faktisk i så stor grad at han med rette har fått tilnavnet «Mr. Eurovision.»

Johnny Logan ble født som Sean Patrick Michael Sherrard den 13. mai 1954 i byen Frankston, like ved Melbourne i Australia. Da han var tre år flyttet familien hans tilbake til Irland, der foreldrene hans kom fra. Faren, Patrick O’Hagan, var en kjent tenorsanger som blant annet hadde opptrådt for tre ulike presidenter i Det hvite hus, og unge Sean vokste opp omgitt av musikk til alle døgnets tider.

Sean lærte seg raskt å spille gitar, og da han var knapt tolv år gammel var han med og akkompagnerte faren da han reiste på turné i Australia og New Zealand. I garderobene i de ulike konsertlokalene pleide Sean og faren å synge og spille sammen som oppvarming. På denne måten ble drømmen om en artistkarriere gradvis født hos Sean, og som trettenåring begynte han å komponere sine egne sanger.

Da han var ferdig med skolegangen tok Sean jobb som elektrikerlærling samtidig som han opptrådte med å spille folkemusikk og blues på ulike puber på kveldstid. Høsten 1976 fikk han et slags gjennombrudd da han spilte hovedrollen i rockemusikalen Adam & Eve. Stykket gikk bare i to uker, men rollen førte til at Sean året etter fikk en ny tittelrolle, som Joseph i en oppsetning av Andrew Lloyd-Webber-musikalen Joseph And The Amazing Technicolor Dreamcoat.

Det var også på denne tiden at Sean forandret navnet sitt til Johnny Logan. Navnet tok han fra Sterling Haydens rollefigur i westernfilmen Johnny Guitar fra 1954. Under sitt nye navn spilte Johnny i 1978 inn sin første single, No I Don’t Want To Fall In Love, og året etter kom hans første album In London. Da deltok han også for første gang i den irske ESC-uttakningen med sangen Angie, men uten å vinne.

Året etter var Johnny Logan tilbake i den irske finalen med balladen What’s Another Year, skrevet av Shay Healy. Denne gangen gikk han helt til topps og fikk reise til den internasjonale finalen i Haag. Fra startnummer 17, tredje sist ut, ga Johnny en selvsikker og avslappet fremføring av den vakre kjærlighetssangen. Etter en jevn og spennende avstemning der både vertslandet Nederland med Amsterdam og Vest-Tyskland med Theater ledet underveis, tok irene over ledelsen halvveis og ga aldri slipp på den. Irland vant sin andre seier i ESC, og Johnny Logan hadde fått sitt definitive gjennombrudd som artist.

What’s Another Year ble en stor hit i Europa, solgte i over tre millioner eksemplarer og gikk blant annet til topps på listene i Storbritannia. Med sin nyvunne suksess ville Johnny smi mens jernet var varmt, og han slapp to singler omtrent samtidig – Save Me og In London, sistnevnte fra debutalbumet hans. På grunn av uklare beskjeder fra managementet hans visste imidlertid ikke radiostasjonene hvilken av singlene de skulle promotere, og dermed slo ingen av dem riktig igjennom hos platekjøperne. Da nok en single, en cover-versjon av en gammel Cliff Richard-hit, floppet samme høst, gikk luften ut av Johnny Logan-kampanjen, og det virket som den internasjonale karrieren hans var over nesten før den hadde begynt.

I årene som fulgte fortsatte Johnny å arbeide med musikk, men hovedsakelig utenfor rampelyset. Både musikalsk og stilmessig gikk han gjennom flere forandringer i disse årene, og han var innblandet i flere rettslige strider som kostet ham mesteparten av pengene han hadde tjent på suksessen med What’s Another Year. Han prøvde et comeback i Storbritannia med singelen Becoming Electric i 1983, og igjen i 1986, da under artistnavnet Logan med Stab In The Back. Men ingen av forsøkene var spesielt vellykket, og en frustrert Johnny arbeidet i motbakke under mesteparten av denne perioden.

Redningen hans skulle igjen vise seg å bli Eurovision Song Contest. Johnny Logan hadde allerede skrevet vinnermelodien for Irland i 1984, Terminal 3, som ble fremført av Linda Martin under finalen i Luxembourg. Låten havnet på en flott 2. plass, og inspirert av suksessen meldte Johnny seg på som komponist både i 1985 og 1986, uten at det resulterte i flere seire.

I 1987 var han imidlertid klar for å stille opp som artist igjen. Låten hans, Hold Me Now, hadde han skrevet to år tidligere, men den hadde ligget «på vent» frem til nå. Johnny vant en klar seier i den irske finalen og reiste til Brüssel som en av favorittene. Ingen artist hadde tidligere vunnet ESC to ganger, men Johnny aktet å forandre historien. Med startnummer 20 – nok en gang tredje sist – gikk han på scenen, kledd i hvitt som syv år tidligere, og fremførte Hold Me Now med all den kraft og intensitet som låten krevde.

Da poenggivningen begynte, rullet den ene tolvpoengeren etter den andre inn til Irland, som raskt dro ifra de øvrige utfordrerne. Seieren denne gang ble mer overbevisende enn i 1980, med en margin på 31 poeng ned til andreplassen, som også denne gangen gikk til Vest-Tyskland med Lass die Sonne in dein Herz. Johnny Logan hadde klart det få trodde var mulig og vunnet ESC for andre gang, og overlykkelig kunne han innta scenen og synge vinnerbidraget sitt om igjen.

Hold Me Now ble utgitt som single og solgte i seks millioner eksemplarer over hele Europa. Oppfølgersinglene solgte imidlertid ikke like godt, men Johnny Logan var tilbake i folks bevissthet som artist, og denne gangen forvaltet han seieren klokere enn han hadde gjort i 1980. Han fortsatte å spille inn plater og holde konsertturneer, og mistet ikke hodet da de store planene om verdenssuksess ikke gikk i oppfyllelse denne gangen heller. Han opptrådte uansett hyppig i ulike europeiske land, som da han sang den irske folketonen Long Lie The Rivers på Liseberg i Sverige tidlig på 90-tallet.

Johnny Logans forkjærlighet for Eurovision Song Contest forsvant imidlertid ikke. Han stilte opp som komponist i den irske finalen igjen i 1991 uten å vinne, men året etter var han tilbake igjen, denne gang på nytt i kombinasjon med Linda Martin. Som i 1984 skrev Logan sangen mens Martin fremførte den, og igjen viste det seg at partnerskapet var lykkebringende. Balladen Why Me? gikk til topps, og nok en gang skulle Johnny Logan reise til en internasjonal finale som Irlands representant – om enn «bare» som opphavsmann.

Om skriveriene rundt Johnnys deltakelse hadde tatt av i 1987, var det ingenting mot de høydene de nådde denne gangen. Kunne han bli den første til å vinne konkurransen for tredje gang? Startfeltet i ’92-finalen var jevnt, og selv om Irland ble regnet som en av favorittene, var det mange om beinet dette året. Irland hadde igjen startnummer 17 – det samme som da Johnny vant for første gang – og etter en spennende fight med Storbritannia og deres One Step Out Of Time dro irene fra på slutten og gikk av med seieren igjen.

Med denne triumfen skrev Johnny Logan seg virkelig inn i historiebøkene. Han hadde vunnet konkurransen én gang som artist, én gang som artist og låtskriver, og så én gang til som låtskriver. Denne gangen var han imidlertid tilfreds med å holde seg i bakgrunnen, og de store internasjonale satsingene han hadde forsøkt etter sine to tidligere seire uteble nå. I stedet valgte han å ta rollen som biskop Daniel i Dollie de Luxe-musikalen Which Witch da den reiste på turné rundt om i Norge sommeren 1993. Høydepunktet kom under opptredenen i Holmenkollen, da over 20 000 begeistrede tilskuere kunne overvære fremføringen.

I årene etter hans tredje ESC-triumf har Johnny Logan vært travelt opptatt med plateinnspillinger, konsertturneer og opptredener, og han har klart å holde seg i rampelyset – spesielt i hjemlandet Irland, men også i Tyskland og Skandinavia. Han har utgitt et julealbum og flere samleplater, han har opptrådt i flere musikaler, han skrev musikk til filmen White Magic, han skrev og sang åpningsnummeret til ski-VM i Ramsau i 1999, og han har vært æresgjest i utallige TV-program – som her i juleshowet til tyske Kelly Family, der han fremfører hymnen Amazing Grace.

I 2007 fikk Johnny Logan en oppsving i karrieren med platen The Irish Connection (Johnny Logan And Friends), der han spiller sine versjoner av kjente og kjære irske folketoner. Med mer enn 70 000 eksemplarer solgte albumet til dobbelt platina i Norge, og den ble fulgt opp av en populær konsertturne i Skandinavia. Året etter spilte Logan inn et mer country-inspirert album, Irishman In America, som også ble en salgssuksess i Norge, Sverige og Danmark samt i flere tyskspråklige land.

I løpet av sin omfangsrike karriere som strekker seg over fire tiår har Johnny Logan rukket å utgi 19 studioalbum og hele 40 singleplater. Forbindelsen hans til Eurovision Song Contest har samtidig gått som en rød tråd gjennom den musikalske løpebanen hans, og han vil for alltid være uløselig knyttet til denne konkurransen. På 2000-tallet er han blitt en gjenganger som sanger og jurymedlem i ulike nasjonale finaler over hele Europa, senest i Romanias utvelgelsesshow på nyttårsaften 2010.

Johnny opptrer også gjerne sammen med andre kjente ESC-deltakere, som danske Birthe Kjær og tyske Nicole, som han har sunget duetten No One Makes Love Like You med. I 2004 leste han opp de irske stemmene under ESC-finalen i Istanbul, og i 2005 ble hans låt Hold Me Now kåret til den tredje beste ESC-låt gjennom tidene under det store 50 års-jubileet i København. Hans første vinnerlåt What’s Another Year var også blant de 14 nominerte sangene.

Bortsett fra et par «gjesteopptredener» som låtskriver i de nederlandske finalene i 2004 og 2005 har det derimot ikke blitt noen flere ESC-deltakelser på Johnny. Han har uttalt seg kritisk om flere irske ESC-representanter, deriblant den mye omtalte Dustin the Turkey i 2008, og det verserte en stund rykter om at han skulle stille opp som komponist i den irske finalen i 2010. Det ble det til slutt ikke noe av, men hva fremtiden vil bringe er som alltid usikkert. Hvem vet, en vakker dag vil kanskje «Mr. Eurovision» i egen høye person nok en gang stille opp i ESC med mål om å vinne konkurransen for en fjerde gang?