Ja da var den aller første semifinalen i Eurovision Song Contest 2011 vel unnagjort. Og selv om ikke tipsene mine for hvem som kom til å gå videre slo helt til, fik jeg ihverfall rett på noe: Det ble overrakselser i går, og den største av dem alle var at vår egen Stella Mwangi ikke tok seg til finalen.

Selfølgelig er man skuffet, man er jo med i Eurovision for å komme lengst mulig og da er jo naturlig nok surt å måtte stå på sidelinje når finalen går av stabelen.

Når det er sagt så gjorde Stella sitt absolutt beste og gjorde meg ordentlig stolt når hun var ferdig med å synge. Noen mener hun sang surt, det hørt ihvertfall ikke ejg og synes showet satt til fingerspissene. Jeg tror kanskje grunnen til at vi ikke gikk videre var en kombinasjon av at juryen ikke stemte på en slik type låt samtidig som vi hadde et uheldig startnummer.

Uansett grunn Stella, du skal være stolt over det din innsats og se fremover, jeg er sikker på at vi kommer til å høre mer fra deg.

Allikevel var ikke denne kvelden et rent sorgens kappitel for min del, jeg har mye trøst i at min desidert største favoritt i årets Eurovision, Finland gikk helt fortjent videre!

Paradise Oskar (Axel) sang meget bra og fremførte låten på en overbeisende måte. Til tross for at finnene fikk utdelt startnummer 1 i finalen håper jeg nå at «Da Da Dam» blir årets beste nordiske kort.

Artig at Island også gikk videre, spesielt pga den spesielle historien bak, islendingen så oppriktig glad ut når de kom videre og det er alltid fint å se når nasjonene viser genuin glede for å gå videre.

Selv om min andre favoritt i den første semifinalen, nemlig Tyrkia ikke gikk videre er det på en måte befriende å se at land som Tyrkia og Armenia ikke har sikker inngangsbillett til finalen de heller. Men når det er sagt synes jeg jo Tyrkia hadde fortjent det i år, for «Live It Up» er virkelig en fengende god låt etter min mening.

Derimot var det en glede av at Litauen som jeg også liker godt kom seg videre noe jeg ikke hadde forventet, Evelina leverte en av kveldens best vokalprestasjoner og ble belønnet som fortjent med en finaleplass, med en av årets få ballader.

Selve showet, hvis man ser bort fra lydproblemene, synes jeg var riktig så fint go «hør ditt hjerte banke» funket mye bedre som slagord enn jeg hadde tenkt. Programlederne synes jeg var flinke selv om noen av vitsene deres kanskje ble litt vel interne for min smak.

Nå ser jeg framover med hevet hodet mot morgendagen til den andre semifinalen der favorittene mine er Bosnia og Slovakia.