2011; Wivs 10 mest katastrofale nedturer -

ESC-blogg

2011; Wivs 10 mest katastrofale nedturer

Wivian R. Kristiansen
juni 13, 2011
15:52

Da er nok en Eurovision Song Contest over (snufs), og det er på tide med en liten refleksjon rundt hva som egentlig skjedde. Hvilke sanger og artister innfridde, hvilke resultater er jeg fornøyd med, hva var høydepunktene og hvilke opp- og nedturer opplevde jeg i løpet av sesongen. Jeg tar her med både «forsesongen», altså de nasjonale uttagningene, og selve Eurovision Song Contest.

Både oppturene og nedturene har vært mange, og det er ikke lett å velge, men jeg kan ikke ta med alt. Så da er det bare å prioritere knallhardt, og jeg starter med nedturene. Og husk; dette er mine helt personlige nedturer! For andre kan nettopp disse være noe av det beste som skjedde under hele sesongen! Kommenter gjerne, enten du er enig eller uenig med meg!!

Wivs 10 mest katastrofale nedturer

10) Arrangørlandet
Ikke sånn å forstå at det er noe galt med med Tyskland som land. Og jeg er veldig glad for å ha fått oppleve både Düsseldorf og Köln (der jeg bodde deler av tiden), men IKKE I ÅR!!! Så denne nedturen kommer på 10.plass, siden den nok egentlig var FJORÅRETS største, nemlig at vi ikke skulle til Tyrkia for Eurovision Song Contest 2011…

SÅNN skulle årets logo sett ut…(selvfølgelig med tyrkisk flagg i hjertet)

9) Norge
Og her må jeg innrømme at «alt» var en skuffelse. Låten er søt og morsom, men ikke særlig bra. Artisten er søt og morsom, men ikke særlig god til å synge. Og fremføringen i semifinalen var skikkelig dårlig, både vokalt og ellers. Det var vel den mest «dvaske» fremføringen av en så livlig sang jeg noen sinne har sett, og det var, etter min mening, fullt fortjent at vi ikke gikk til finalen.

8) Finalistene
Ja, ikke alle, da, så klart, men noen. En del av finalistene havner i kategorien «skikkelig dårlig musikk» hos meg, og at slike låter går til finale på bekostning av betraktelig bedre bidrag er alltd en nedtur. I år var det riktignok ikke mange av de låtene jeg synes er skikkelig dårlige som tok seg til finale, så sånn sett er dette et bedre år enn flere tidligere. Men blant bidragene jeg helst hadde sluppet å høre om igjen på lørdagen fantes i fremste rekke Ungarn, Estland, Irland, Litauen, Russland og Sverige. Bortsett fra Litauen så har disse bidragene en ting felles; hermetiske trommer… Og det er ikke artistene jeg ikke synes er gode nok, for flere av disse er meget dyktige, men sangene…grøss!!

Estiske Getter Jaani med dansere under en av prøvene i Esprit Arena

7) Tyrkia
Ja, ikke landet da, men årets tyrkiske bidrag. Rock er bra, men ikke riktig all rock. Og etter maNga i fjor var årets bidrag bare trist. Litt sånn dårlig, tidlig 90-tallsrock. Og det har INGENTING med artistene å gjøre; Yüksek Sadakat er kjempeflinke, og de har laget utrolig mye bra musikk. Men de burde holdt seg til tyrkisk, og også til sin egen stil. Dette ble bare…jeg vet ikke hva jeg skal si… Godt de ikke gikk til finalen!!

Her er jeg sammen med bassisten i Yüksek Sadakat, Kutlu Özmakinacı

6) Vinneren
«Running Scared» er helt seriøst et av årets kjedeligste bidrag. For meg er det komplett uforståelig hvordan denne sangen kunne vinne. Men her er det tydeligvis jeg som er totalt på bærtur, for «alle» likte den visst; seerne hadde den på første og juryene hadde den på andre… Det er ikke at det er en dårlig låt, den er ikke stygg eller noe sånt, den er bare sååååååååååååå kjeeeeeeeeeeeedelig!!! For meg er dette en sang jeg ikke kan forstå at noen vil mislike, men heller ikke som noen vil like godt nok til å stemme på; en typisk middelhavsseiler. Selv hadde jeg den på rundt 15.plass, tenker jeg… Men den bringer meg til Baku i 2012, så det får vel være greit, da…

5) Isabella Leroy
Eller rettere sagt; mangelen på Isabella Leroy. Hun var min favoritt i årets Melodi Grand Prix, og hun kom ikke engang til siste sjansen, men ble slått rett ut i sin delfinale. Jeg synes «Sand» var den mest særpregede sangen i Melodi Grand Prix 2011, men var visst den eneste som likte den… Synd, for jeg tror den ville ha fenget et større publikum i Europa enn det Stella gjorde, og også at den ville tiltalt langt flere europeere enn den gjorde nordmenn.

Min favoritt i Melodi Grand Prix 2011; Isabella Leroy med «Sand».

4) Årets bidrag
Dette startet for meg som et av historiens svakeste år, og slik har det endt opp også. «Nesten alle» bidragene hadde hermetiske trommer, i alle fall føltes det sånn etter hvert som flere og flere låter ble klare. På en skala fra 1-10 ga jeg 1 eller 2 til hele 16 bidrag, noe som vel sier sitt. Når i tillegg ytterligere 12 bidrag fikk 3 eller 4, ja, da sier det seg selv at jeg ikke var spesielt imponert. En del av de bidragene som fikk 5-7 poeng har vokst litt, slik at året til slutt ikke ble en total nedtur, men det er ingen tvil om at 2011 er et år jeg nok ikke kommer til å «spare på» mange bidrag fra…

3) Finland
Ja, ikke landet da, og egentlig ikke bidraget deres heller. Bare at det fantes et bidrag i den finske finalen som er så utrolig mye bedre enn «Da Da Dam». Som alltid har det vært fantastiske låter i de nasjonale utvelgelsene rundt omkring i Europa, som IKKE har vunnet i sine respektive land. Og i år som i fjor kom den største skuffelsen for meg i Finland. I fjor var det Nina Lassander med «Cider Hill» som finnene ikke sendte til Oslo, i år var det gruppen Father McKenzie med låten «Good Enough» som burde fått den finske billetten til Düsseldorf. «Good Enough» hadde fort havnet på pallen hos meg, så jeg er selvfølgelig fryktelig trist over at finnene ikke sendte den.

Herlige «Good Enough» med gruppen Father McKenzie

2) Bulgaria
Nok en gang ikke landet, og definitivt ikke artisten eller bidraget heller. Men resultatet!?!? At Bulgaria ikke kom til finalen var nok den største nedturen for meg under selve Eurvision Song Contest (delt med førsteplassen på denne lista…) «Na Inat» var min bronseplass, og at den ikke engang kom til finalen er for meg et mysterium og en tragedie!! At for eksempel Estlands Getter Jaani, som knapt presterte en ren tone i sin fremføring gikk til finalen, mens Poli med sin bortimot prikkfrie fremføring ikke gjorde det, er for meg helt ufattelig. Men det er vel ikke akkurat første gang at «skjønnsang» ikke er noen forutsetning for å markere seg i ESC…sukk.

Poli Genova med «Na Inat» for Bulgaria; burde vært i finalen!!

1) Blue
Ikke bidraget, for det er fortsatt en av favorittene mine fra årets konkurranse, men livefremføringen. «I Can» var min favorittlåt før jeg dro til Düsseldorf, men det gikk fort over da jeg hørte herrene synge live. Jeg antar Simon og Duncan sang greit nok, og Anthony var ok det meste av tiden, men Lee sang vel flere falske toner enn rene, og med den rollen han har i gruppa så holder ikke det til noen topplassering…i alle fall ikke hos meg. Og til tross for at jeg fremdeles liker sangen, må jeg innrømme at jeg oftere og oftere «hører» livefremføringen også når jeg lytter til studioversjonen…og det er ikke noen heldig utvikling. Dette beviser bare nok en gang at jeg er avhengig av gode artister for at en sang skal gå til topps og holde seg der for meg.