Tilbake i NRKs Studio 1, ble 1974 års utgaven av MGP avviklet på samme måte som de foregående år. Kringkastningsorkesteret med Egil Monn-Iversen, Terje Fjærns Orkester og Vidar Lønn-Arnesen som programleder skulle lose artistene og juryen igjennom finalen, slik at riktig melodi skulle kunne representere Norge i Storbritannia den 6. april. Luxembourg, som hadde arrangert finalen året før, hadde av økonomiske grunner ikke anledning til å holde finalen og BBC og Storbritannia stillte villig opp.
272 bidrag var kommet inn og igjen var 5 bidrag plukket ut av tremannsjuryen Sigurd Jansen, Benny Borg og Finn Eriksen. Artistene hadde alle deltatt i tidligere finaler bortsett fra debutantene Dizzie Tunes, Kjersti Døvigen og den fremadstormende rockemusikeren Jahn Teigen fra gruppa Popol Vuh. Jahn Teigen hadde fra tidligere internasjonal erfaring fra den engelske rockegruppa ”Red Squares” og den israelske gruppa ”Lions of Judea”, som han hadde spilt inn 6 låter med, og den norske rockefansen hadde stor tro på nettopp Jahn.
Og da distriktsjuryene, som bestod av vanlige lisensbetalere, hadde sagt sitt, kom bidraget Jahn Teigen hadde sunget på 1. plass, men Jahn fikk ikke representere Norge. Melodien ”Hvor er du?” var skrevet av Frode Thingnæs og Philip Kruse og ble framført av Anne Karine Strøm med stort orkester. Anne Karine Strøm var gift med Frode Thingnæs og om det var tilfeldig at akkurat hun sang med stort orkester og fikk representere Norge, vites ikke. Man kan bare spekulere.
Poengfordelingen på seierspallen var for øvrig veldig tett og avstemmingen var svært spennende like til siste poeng var fordelt. ”Hvor er du?” fikk 48 poeng, 2. plassen ”Syng en liten melodi” fikk 46 og 3. plassen ”Lys og mørke” fikk 44 poeng.
I ESC finalen i ”The Dome” i Brighton hadde “Hvor er du?” fått engelsk tekst og ble framført av Anne Karine Strøm under tittelen ”The first day of love”. Orkesteret ble dirigert av ektemannen og opphavsmann Frode Thingnæs og i koret sang den andre opphavsmannen Phillip Kruse sammen med broren Bjørn og Anne Lise Gjøstøl. Et riktig familiesammensurium med andre ord. ”The first day of love” var en up tempo låt men igjen var orkestreringen veldig storbandspreget, noe som etter hvert hadde blitt Norges varemerke i denne sammenheng.
Sammenlignet med vinneren ”Waterloo” og flere andre bidrag i finalen virket Norges bidrag igjen utdatert og gammeldags og klarte med et nødskrik å innhente 3 poeng hos den europeiske juryen, noe som ga Norge en 14. og delt sisteplass sammen med Sveits, Portugal og Vest-Tyskland.”The first day of love” var ikke en dårlig melodi, men med et mer rocket komp og med Jahn Teigen som vokalist, er det ikke umulig at Norge hadde plassert seg høyere på listen, men igjen blir dette bare spekulering.
Hjemme i Norge ble ”Hvor er du” heller ingen hit og ble fort glemt. Som en kuriositet kan nevnes at et av de vrakede bidragene til den norske MGP finalen ble svært populær. ”Er det plass for oss alle?”, skrevet av Ivar Børsum og senere spilt inn på plate av Inger Lise Rypdal , toppet radioens ”Pop Jury” i flere uker. Samme sang ble også kjenningsmelodi til et TV program som tok for seg befolkningsøkningen i verden.
1975:
Lite av konseptet var endret siden sist da MGP gikk av stabelen igjen i Studio 1 på Marienlyst. Noen få justeringer var likevel gjort, bl.a. var det de sammen 10 jurymedlemmene som valgte ut de 5 finalebidragene, som stemte fram vinneren i finalen. Medlemmene var kjente for sin kunnskap innen musikk og bestod bl.a. av Svein Erik Børja, Sigurd Jansen, Karin Krogh, Robert Levin, Synne Skouen og Terje Rypdal.
NRK hadde altså valgt en ”ekspertjury” til å velge årets vinner bland den rekordtynne bidragsbunken. Bare fattige 120 bidrag var kommet inn, noe som kanskje ga en pekepinne på at interessen for MGP var dalende i de etablerte musikkretser.
For første gang ble MGP finalen overført på TV i farger, noe som var til stor glede for TV publikum. Man hadde så langt bare kunne se nyheter og fargefilmer på NRK, så dette var et stort framsteg for TV-selskapet.
Kringkastningsorkesteret ble ledet av Carsten Klouman, Terje Fjærns Orkester var igjen på plass og skuespilleren Bergljot Engeset var MGP finalens andre kvinnelige programleder. Hun var bl.a. kjent for TV publikummet gjennom barne-TV serien ”Lekestue” og framfor alt hadde hun spilt teater på mange av Norges prestisjetunge teaterscener.
Artister som debuterte dette året var Øystein Sunde, Maj-Britt Andersen og Britt-Elisabeth Haagensli, ellers hadde alle de andre artistene deltatt under tidligere finaler. Forhåndsfavorittene dette året var ”En enkel sang”, framført henholdsvis av Øystein Sunde og Benny Borg, mens mange mente at melodien ”1+1=2” med Anne Karine Strøm var en vinner.
Men da ”ekspertjuryen” hadde sagt sitt var det Ellen Nikolaisen og melodien ”Det skulle ha vært sommer nå” med 39 poeng som gikk av med seieren, 7 poeng foran 2. plassen ”Kjærlighetens under” framført av Jahn Teigen og Jan Høiland og hele 9 poeng foran forhåndsfavoritten ”En enkel sang”, som ble nr 3. Publikum og presse var mildt sagt forundret og forarget over at juryen igjen hadde valgt en melodi som fikk tankene tilbake til tidlig 60-tall.
Det virket som om det var umulig for Norge å finne den riktige og tidstypiske popmelodi til å representere landet i ESC, og dette hjalp heller ikke på populariteten av arrangementet i det norske musikkliv og hos folk generelt.
I ESC finalen på St: Eriksmässan (Stockholm Exhibition & Convention Centre) utenfor Stockholm, entret Ellen Nikolaisen den himmelblå scenen i samme kjole hun hadde brukt under finalen i MGP. NRK hadde muligens innsett oddsen for en god plassering og kostet ikke på henne et nytt antrekk, kjolen hadde jo blanke paljetter og de syntes vel det fikk holde. Derimot var sangen oversatt til engelsk og het nå ”You touched my life with summer”, men det ble ikke noe mer sus over melodien av den grunn.
Det var på ingen måte en B-artist som representerte Norge denne kvelden. Ellen Nikolaisen hadde bare noen måneder tidligere vunnet 1. plassen ” The Grand Prize” for Norge i verdens største sangkonkurranse, ”World Popular Song Festival” i Japan, med sangen ”You made me feel I could fly” skrevet av Kristian Lindemann, hvor hun også vant prisen for ”Most Outstanding Performance”. Med sikkert dette i friskt minne gjorde hun med sin stemmeprakt og profesjonalitet det beste hun kunne ut av noe som på mange måter var dømt til å mislykkes. Med bare 11 poeng ble Norge reddet fra sisteplassen og fikk 18. plass ut av 19 land.
”You toched my life with summer” gikk raskt i glemmeboken her hjemme i Norge men singelens B-side var nettopp ”You made me feel I could fly”. Den ble på mange måter en suksess for Ellen og var stadig vekk å høre på radio. Kanskje det var nettopp denne melodien som skulle ha representert Norge i ESC dette året.
1976:
MGP hadde nå svært dårlig oppslutning innenfor de etablerte musikkretser i Norge og protestene mot den kapitalistiske og kommersielle musikkindustrien blåste som en iskald vind over landet.
Mange ønsket rett og slett at Norge trakk seg fra hele ESC arrangementet men underholdingsjef i NRK, Erik Diesen, holdt stand og mente at kunne et TV-show engasjere så mye var det vært å beholde. Man inviterte derfor igjen til MGP fest med Jan Voigt tilbake som programleder.
NRK forsøkte å ta lærdom av ”ekspertjuryfadesen” fra 1975 og endret utagningen og avstemningen dette året. Den åpne klassen for innsendelse av bidrag ble byttet ut med at tekstforfattere og komponister ble invitert til å delta og rundt i landet satt 10 jurygrupper, som hver hadde 150 medlemmer. Hvert medlem hadde 1 poeng å fordele under avstemmingen.
De fem utvalgte melodiene skulle framføres vekselvis av Jahn Teigen og Gudny Aspaas med gruppa ”Popul Ace” (tidligere ”Popul Vuh”) som lite orkester og artister som bl.a. Anne Karine Strøm, Gro Anita Schønn, Anne Lise Gjøstøl, Dag Spantell, Stein Ingebrigtsen og Hans Petter Hansen skulle synge med stort orkester, som denne kvelden var Helge Hurums Orkester.
Et helt uskrevet blad gjorde også sin debut denne februarkvelden. Den purunge Anita Skorgan skulle synge melodi A ”Hastverk” med stort orkester etter at Jahn Teigen hadde sunget samme sang med ”Popul Ace”. Dette senere kjente paret møttes altså for første gang i denne finalen, men historien forteller ingenting om søt musikk allerede oppsto her.
Det var på forhånd ingen melodier som hadde utmerket seg som favoritter, men overraskelsene sto likevel i kø når det gjaldt antrekk og bidrag. Da melodi D «Voodoo» skulle framføres med stort orkester, hoppet TV publikum formelig i sine stoler. Jahn Teigen entret scenen sammen med sin makker Inger Lise Rypdal iført et skjelettkostyme med fotsid cape mens Inger Lise var iført en englehvit lang kjole. Riktignok var seerne vant med glitter og stas fra de internasjonale finalene, men dette tok kaka.
Mange dirret av harme og syntes det var et hån mot publikum og konkurransen mens andre mente dette var oppfriskende og lo av hele greia. ”Voodoo” var skrevet av Inger Lises ektemann gitaristen Terje Rypdal og melodien, som på sitt beste kunne sammenlignes med et atonalt sammensurium av hardrock og jazz, var nye og forfriskende toner i MGP sammenheng. Mange lot seg trollbinde og de stemmeberettige gav ”Voodoo” hele 351 poeng, som holdt til en 2. plass.
Den som igjen stakk av med seieren med 643 poeng var Anne Karine Strøm med bidraget ”Mata Hari”, en hyllest til den nederlandske spionen med samme navn. Dette var Anne Karines tredje seier på fire år og kanskje var det like tilfeldig dette året at hun igjen sang med stort orkester en melodi hennes mann Frode Thingnæs og Philip Kruse hadde skrevet. For øvrig klarte Anne Karine Strøm også å skape en viss oppstandelse med sitt sølvblanke kostyme og tilhørende plommefarget schiffongsjal.
Den outrerte kledselen hadde for lengst nådd ESC scenen, men nå var den også kommet til MGP og Jahn Teigens skjelettdrakt er den dag i dag fastlimt i hukommelsen til de som minnes opptredenen.
Meningen var at juryen skulle ha gitt 1500 stemmer dette året, men totalt ble det bare avgitt 1441. Da Bergen skulle stemme ble det bare fordelt 141 poeng av 150, da det sies at 9 av jurymedlemmene hadde forlatt panelet før avstemmingen begynte.
Det var altså ekteparet Anne Karine Strøm og Frode Thingnæs som igjen reiste til ESC finalen i den Haag i Nederland, han som dirigent for orkesteret og hun igjen som vokalist. Da Anne Karine Strøm entret scenen i Congresgebouw gikk det nok en gang et sus gjennom de velmøblerte norsk stuer. Anne Karine hadde byttet ut sølvdressen mot en i glitrende gullamé.
Med store gullglitrende solbriller og glitrende pannebånd som tilbehør, og med langt flommende, blondt hår minnet hun mer om en gullbelagt havfrue som ustanselig tok av og på seg solbrillene, en spionens Mata Hari. Men sangen ble frisk framført, godt koret av den nederlandske gruppa ”The Secrets” og framførelsen har for ettertiden blitt et kjært minne for mange MGP fans som den dagen det endelig spraket av Norge på en ESC scene. Men den europeiske juryen lot seg på ingen måte imponere verken av gull eller glitter og når poengene var fordelt sto Norge igjen med fattige 7 poeng og nok en gang sisteplassen.
