Det er kanskje i overkant interessert å dra helt til Reykjavík for å få med seg islendingenes finale live, men når nå min favorittartist endelig deltar i Söngvakeppni Sjónvarpsins igjen, etter fem år, ja, da måtte jeg bare. Og når han på toppen av det hele bidrar med en sang jeg tror kan vinne hele Eurovision Song Contest hvis det islandske folk (og juryen, så klart) velger den som sin representant, da ga konklusjonen seg selv.

Showet starter med at Hera Björk fremfører et mini-esc-potpourri bestående av «Molitva», Marija Serafovic’ vinnermelodi for Serbia fra 2007, og Celine Dions «Ne partez pas sans moi». Det er helt tydelig at denne damen er populær blant publikum, for hun møtes av en enorm applaus og jubel når hun viser seg på scenen. 

Så kommer Brynja og Páll Óskar på scenen, et meget stilig par. De ønsker velkommen, og forklarer gangen i kveldens show. De sier litt om lokalet vi befinner oss i, og at det er en glede at Söngvakeppni Sjónvarpsins har steget så mye i anseelse at det nå fyller denne flotte salen. Tidligere har jo finalen vært avholdt i et tv-studio hos rúv. Så presenterer de kveldens første låt, «Aldrei sleppir mér». 

Foran hvert bidrag får vi en liten prat med artistene. Sigtryggur Baldursson, bedre kjent under kunstnernavnet Bogomil Font, står for disse intervjuene, og den første duoen ut blir selvfølgelig spurt om hva de synes om at de nå er blitt to, og hva den endringen har å si for sangen. Det spiller liten rolle, mener de, for sangen var i utgangspunktet skrevet for en stemme, men så ville opphavskvinne Greta Salóme fylle ut lydbildet, og valgte å legge på to stemmer til. Det at den ene av dem nå er borte er bare en mellomting mellom de to løsningene som tidligere hadde vært prøvd.

Det første bidraget er også det som er mest forandret fra semifinalen, siden tre engler nå har blitt til to. Det er nå Guðrún Árný som starter ved pianoet, mens Heiða Ólafs står alene på scenen. Etter hvert møtes de midt på scenen og de er like hvitkledte og svale som i semien. På «o-o-a» partiet får de selskap av tre kvinnelige korister. Jeg synes faktisk denne sangen har blitt bedre med endringen, men dette kan også bare være nok et eksempel på at jeg er «a sucker for live music».

Neste artist ut er Magni med «Hugarró» Dette er en sang som er veldig «typisk Magni», og du og du for et trøkk denne låten har live!! Han har følge av tre gitarister, en bassist og en pianist på scenen. Og nummeret er rett og slett vakkert! De har fått det til å fremstå svart/hvitt, og det står helt perfekt til sangen. Jeg snakket med Magni da han var på vei til sminken i ettermiddag, og da påsto han at lyssettingen fikk ham til ligne på Skeletor, hvis han ikke fikk hjelp av folkene i sminken. Og det er tydelig at de har gjort jobben sin godt, for her er ingen Skeletor-assosiasjoner. 

Så er turen kommet til Rósa Birgitta og den utrolig kule poplåten «Stund með Þer». Hun har heldigvis byttet kjole fra semifinalen, og er nå iført en lekker svart liten sak, med gjennomsiktig overdel…hun har sjokkrosa bh under og en haug med matchende , underlige blomster på hodet…Hun er forresten gravid, og skulle hun vinne vil hun være 8 1/2 måned på vei i Baku… Hun har med seg to kvinnelige korister og to hysterisk morsommen mannlige dansere., De er litt sånn 50-talls dansedamer i koreografien sin, og det passer også helt utrolig bra til sangen og fremføringen. Men jeg savner litt de vrikkedamene fra semifinalen.

Så kommer kveldens folkelige «alibi»; Simbi og Hrutspungarnir, altså værballene. De er fortsatt ikledd ekte islandsk ull fra ytterst til innerst (sies det…) og det må da være UTROLIG varmt til stakkarene?! Simbi «himself» har til alt overmål en skikkelig strikkegenser som det står «HEY» på. I refrenget underholder han også med et lite Riverdance-innslag, og på slutten utvikler han det hele til litt sliding og hoftearbeid… 

Regína Ósk har også skiftet kjole siden sist, og er nå iført en meget fargerik kreasjon med mørk turkis overdel og flerfarget glitrende paljettskjørt. Og FANTASTISKE gullglitrende platåpumps. Sånne MÅ jeg bare ha!! I forhåndsintervjuet sitt synger hun en av sine egne Eurovision-favoritter; «Non ho l’eta». Med seg på scenen har hun fem kvinnelige dansere/korister i dress….skikkelig stilig. En av dem er Íris Verudóttir som deltok med sin halvbrors låt i den siste semifinalen. Skikkelig proff gjennomføring, og når vi ser på nasjonaliteten til de fleste av låtskriverne så er det kanskje ikke så rart at vi her får se kveldens første (og eneste) vindmaskin…

Så er det gutta boys i Blár Ópal sin tur. Dette er faktisk riktig bra, det. De er energiske, de synger rent og rappen går langt bedre enn i semifinalen. Det hadde faktisk ikke forundret med det ringeste om islendingene bestemmer seg for å sende dette, for det er ungt, friskt, moderne og helt sikkert noe ungdommen kommer til å stemme på. Og de er skikkelig mye bedre nå enn de var i semifinalen, så det er tydelig at de har brukt tiden sin godt!! 

Så er det kveldens høydepunkt for mange av oss. Greta Salóme sin andre sang, «Mundu eftir mér», som hun fremfører sammen med Jónsi. Med seg har de to kvinnelige og to mannlige korister; Guðrún Árný er den ene, så hun har to sjanser på vinnerloddet i kveld. Den ene karen er Petur Örn som i fjor hadde med to bidrag i semifinalene. Og dette er så vakkert og mektig at jeg griner hvis det er en annen sang som skal fremføres en gang til i kveld…De er aldeles prikkfrie, og alt går som det skal. 

Så kom et ganske morsomt innslag som startet med aserbajdsjansk musikk, men som raskt gikk over til en «kavalkade» over hvordan svenskene er i ferd med å ta over verden (les; Eurovision Song Contest).

Så er det programleder Páll Óskar sin tur til å underholde oss litt, og det gjør han med en relativt nyskrevet sang, som han skrev på oppdrag av Unicef etter å ha vært i Afrika sammen med dem for å rette søkelyset mot sultkatastrofen der. Han lar oss få litt del i hvordan han tenkte da han skulle skrive denne sangen, og at han ikke ønsket å skrive en låt som brukte gamle klisjéer som «Save the world», «save the children» eller kanskje til og med «ein bisschen frieden», lissom. Han kom fram til at for å få til en forandring så må man begynne med seg selv, og sangen «Megi Það byrja með mér» ble altså resultatet hans. Det er ikke lagt ut noen video av finaleopptredenen hans, så her er den offisielle videoen. 

Så kommer det vi er vant til fra de fleste finaler rundt omkring; en masse småprat fra green room. Her har de imidlertid gjort en liten vri på småpraten, og istedet for å snakke om «hva de føler nå» og hva de synes om publikum har de laget en Eurovision-quiz. Morsomt!! Vet ikke om det er litt flaut at jeg kunne alle svarene? Artig var det uansett at svaret på hele to av spørsmålene var Norge. 

Så kommer enda et «humorinnslag» om islandsk eurovision-historie. Eller rettere sagt; en snabbreise gjennom alt det de IKKE har sendt opp gjennom årene. Store (og ikke fullt så store) islandske stjerner som aldri har vært med i Söngvakeppni Sjónvarpsins noen gang, og sikkert aldri kommer til å delta heller.

Islendingene er forøvrig verdensmestere (helt uoffisielt, så klart…) på snabbrepriser…tror vi får ikke mindre enn ca 26 stykker i løpet av stemmeperioden…

Så kommer endelig kveldens programledere inn på scenen igjen og leser opp de to bidragene som har fått flest stemmer. Det er, uten at noen blir veldig overrasket over dette resultatet; «Mundu eftir mér» og «Stattu upp». Og etter å ha ventet i sikkert 30 ulidelig lange sekunder får vi endelig vinneren; «Mundu eftir mér»!!

Det er altså de store forhåndsfavorittene Greta Salóme og Jónsi som skal dra til Baku og representere Island i Eurovision Song Contest 2012. Og etter seiersintervju og blomsterutdeling gjør de seg, med litt fortumlede, men fornøyde smil, klare til å fremføre vinnerbidraget sitt en gang til. 

Og undertegnede kan til slutt «folde ut» hendene, som har vært hardt knyttet helt siden mitt for anledningen innkjøpte islandske kontantabonnement gikk tomt… Og til tross for at jeg tidligere underveis i sendingen sa at jeg kom til å grine hvis dette IKKE var sangen som ble fremført en gang til i kveld, så kom det jammen meg noen tårer selv om det BLE den som ble fremført igjen også…

Hva som så skjedde videre i Reykjavik-natten må dere vente litt lenger på å få vite…

Men dere kan få et lite hint; 

Bilder; Wivs@escNorge