Så er endelig dagen kommet, da vi skal få høre alle sangene i den første semifinalen etter hverandre, som om det fkatisk er et wivslig show. Stemningen stiger, flamingoene i magen begynner å røre på seg, og vi er KLARE!! 

Showet starter med at programlederne kommer inn og sier sin greie. Det er som vi vet Eldar, Nargiz og Leyla som skal lede oss gjennom alle tre konkurransekveldene, og i kveld stiller de i vanlige klær, så ingenting røpes rundt hva de skal ha på seg under sending. Det kan meldes at de snakker helt ok engelsk, ikke på rim og uten å synge opera… Ikke er de fryktelig «morsomme» heller…

Første nummer ut på scenen er selvfølgelig Rambo Amadeus for Montenegro. Han gir oss den sedvanlige fremføringen av «Euro Neuro» som vi har blitt så vant til, med både det trojansje eselet og det svære banneret med slagord på på plass. Det er ingen tvil om at dette er et av de mer spesielle nummerne i år, men den får en uventet god mottakelse i salen. Stakkars Rambo Amadeus; kanskje han taper pengene han hadde satt på at han kommer til å havne sist i sin semifinale…

Overgangen til neste startende kunne ikke vært større; Island, med sin utsøkt vakre «Never Forget», som var enda vakrere på islandsk, da den het «Mundu eftir mér». Greta Salóme har på seg sin nydelige svarte silkekjole, laget av 7 meter stoff, med tradisjonelle gullbroderier på brystet. Jonsi er i svart dress med hvit skjorte og denne litt underlig utseende tørkle/slips/sløyfe-saken i halsen. Gisli, Alma, Guðrun og Pétur gjør som alltid en strålende jobb i bakre rekke. Greta virker litt usikker i starten, men henter seg inn igjen etter litt. Kvalifiserer seg helt sikkert. 

Så er det Eleftheria for Hellas som kommer på scenen. Hun har på seg en kortkort kjole i hvitt, svart og noe flammelignende. De kvinnelige danserne er kleddd blå kjoler og guttene i mørke bukser og hvite skjorter. Sammen viser de oss et velpolert nummer som helt sikkert vil tiltale de yngre seerne i morgen, og også de av oss som har gode minner fra greske sommere. For de av dere som var bekymret for stemmen hennes kan jeg røpe at den holder mer enn godt nok til denne relativt lettfremførte sangen. Denne går nok også til finale, hvis ikke Kypros stikker av med alle «middelhavspoengene». 

Latvia er neste land ut, og hele opptredenen virker litt stiv i dag, men Anmary synger bra. Hun er i mørkeblått, mens koristene er i lavendel og sjøgrønt. Det er ikke noe her vi ikke har sett, men det vi får servert er et refreng som fester seg i hjernebarken, enten du vil eller ikke. Og det er jo en fordel i en sånn konkurranse. Jeg tror ikke noe på en finaleplass for denne. 

Rona fra Albania virker for første gang her nede litt ustø under «hylingen», men resten av sangen er perfekt fremført. Hun har den etterhvert så velkjente «hårsåten» på hodet, og i dag har hun på seg en mørkeblå kjole med «ståkrage», og resultatet er som alltid litt forstyrrende. Hun er nok helt avhengig av å være klokkeklar på de høye, lange tonene, ellers vil dette fremstå som bare sært og dårlig. Usikker på om denne går til fianle eller ikke.  

Romania levere så det holder! Elena er i kort rød kjole med svarte hotpants under, og resten av gruppen er i hvitt, noe som bare fremhever Elena ytterligere. Det er et skikkelig kult nummer, med alle instrumentene og de herlige rytmene som river folk med seg. Dette virker som en helt klar finalist. 

Sveits leverer et bra rockenummer. Gabriel og Ivan er i storform på scenen, og dette får jeg mer og mer sansen for og troen på. Bakgrunnen i blått, grønt og hvitt er perfekt til nummeret, og når stemmene i tillegg holder mål helt inn blir dette en av de sikrere kortene til en finaleplass. 

Iris ser fortsatt utrygg ut på scenen, og dette er nok semifinalens mest anonyme nummer. Jeg er helt sikker på at denne ikke kvalifiserer seg, og for meg er dette et hint om man kanskje bør ha litt rutine for å kunne berge seg med selvsikkerhet, og i tillegg er det lrt å sko man behersker… 

Pernilla for Finland har med seg cellisten sin på scenen, og hun synger helt fint, som hun alltid gjør. De greier å få fram stemningen fra sangen gjennom farger og lys på scenen, og Pernilla selv gløder i det røde lyset med det røde håret sitt. Den korte grønne kjolen med langt slep utfyller faktisk stemningen.

Israel leverer trygt og godt; her er det ingenting å være redd for når det gjelder fremføringen. Koristene er utrolig søte, og klokkebakgrunnen er kveldens kuleste. Suksess eller nederlag til Israel vil i alle fall ikke ha noe med artistene å gjøre, men heller om sangen tiltaler nok seere. Jeg håper dypt og inderlig at denne kvalifiserer seg til lørdagens finale, og det er det tydelig at resten av pressekorpset også gjør, for denne fikk god applaus her i pressesenteret.

Valentina (stakkar)  må, i en alder av 37 år, leke fjortis, og hele nimmeret fremstår som et halvdårlig innslag på en eller annen skoleavslutning… Neitakk; dette trenger vi ikke høre flere ganger. 

Så kommer min absolutte sisteplass i år, nemlig Kypros med Ivi og La-La-Love. Hun starter fryktelig falskt, men henter seg fint inn igjen. Dette er et velregissert nummer; lyst og gyllent og meget ungt. Jeg tror kanskje dette kan ta en finaleplass fra Hellas. Men det forutsetter at hun synger MYE bedre enn hun gjorde i dag. For dette var faktisk ganske dårlige greier. Mye dårligere enn under prøvene. 

Her får vi også en nesten sjokkerende overgang; fra Kypros lettbente sommerpop, som i tillegg ikke var spesielt bra fremført i dag, til den noe voksnere utgaven av pop som kommer fra Danmark. Soluna er også en langt bedre vokalist enn Ivi, og nå når de kom så rett etter hverandre synes jeg det er meget sannsynlig at Danmark vil få folk til å ta frem mobilene sine. Stemmen til Soluna er som balsam på opprevete nerver. 

Russland er neste land ut, og bestemødrenes nummer har ikke forandret seg siden sist. De starter i utakt her, sånn at «folkemusikkbiten» på begynnelsen blir veldig rar. Etterpå kom de seg fint inn i sangen, og her i pressesenteret synges og danses og hoppes og klappes det på alle kanter…jeg blir redd… 

Compact Disco er neste artister på scenen med sin «Sound of Our Hearts». Starten er litt skjelvende, men Csaba henter seg raskt inn igjen. Symbolene på bakgrunnen tar opp temaet i sangen på en fin måte, men «Dagsrevy-kloden» kan nok virke litt malplassert for oss nordmenn…særlig hvis man ikke kjenner innholdet i teksten. Jeg tror nok at Ungarn kommer til å ligge på vippen i forhild til kvalifisering, men gjetter på at den vipper opp, og at vi derfor får høre denne en gang til på lørdag. 

Så blir det litt rumperisting her, når store deler av pressekorpset «woki’er sin popo». Fremføringen er selvsikker og trygg, men en god del av de morsomme poengene forsvinner i filmingen. Og de selvlysende kostymene er faktisk utrolig kule!! Men jeg tror ikke denne kommer til å kvalifisere seg til finalen. 

Pasha Parfeny for Moldova leverer sin fengende og rytmiske Lautar like bra som alltid. Vi fikk litt dårlig lyd i høytalerne her, men ut fra det vi hørte så synger han like bra som han alltid gjør. Pasha er i gul skjorte, noe som kler ham veldig godt. Danserne har ulike farger på sine kjoler, Sceneshowet under instrumentaldelen er fortsatt like forvirrende, men nå er vi så vant til det at vi ikke reagerer. Dette bør være en soleklar finalist, men jeg redd for at den kan ryke på målstreken. 

Sist ut denne semifinalen er Jedward, og de sjokkerer med håret NED?!?!?!? Ellers er alt som forventet; gull- og sølvkostymer, selvfølgelig med svære skulder»puter», en vokal som bare innimellom, og mer ved et uhell, faktisk treffer der den skal. De har, selvfølgelig, vann på scenen, og står inne en fontene deler av opptredenen. Og på slutten tar de seg rett og slett en dusj…

Så informerer programlederne om stemmeprosedyren; Man kan ikke stemme på sitt eget land, man kan kun stemme 20 ganger og man kan stemme i 15 minutter. Så er det tid for kveldens første recap. 

Ok, ut fra denne generalprøven tror jeg at følgende 10 land vil kvalifisere seg til lørdagens finale, og jeg tar dem bare kronologisk; Island, Hellas, Romania, Sveits, Israel, Danmark, Russland, Ungarn, Moldova og Irland eller Albania. 

Nå skal jeg intervjues på Ictimais kveldsshow; tilbake om et kvarters tid.