Etter at de første generalprøvene til semifinale 1 ble arrangert i går er tiden moden for å gjøre seg sine tanker om hvilke ti bidrag som kommer til å kvalifisere seg for finalen. Noen låter utpeker seg som klare favoritter, men det blir garantert en tøff kamp om de siste finalebillettene.

Fjorårets første semi viste med all tydelighet at selv land som blir regnet som «garanterte finalister» kan gå på en smell (les: Tyrkia og Armenia). Man skal derfor være forsiktig med å uttale seg for skråsikkert om kveldens resultat. Samtidig har jeg fire av mine seks fremste favoritter i år i første semifinale, så det er ikke så lett å skulle tippe objektivt. Men jeg stikker hodet frem og gjør et forsøk uansett, basert på det jeg har sett, hørt og lest om prøvene i forrige uke og generalprøvene i går kveld.

Jeg begynner tradisjonen tro med de landene jeg føler har størst grunn til å være sikre på å gå videre i kveld. Først i køen står, ikke uventet, bestemødrene fra Russland. Elsket av mange og hatet av noen (få) er nok dette semifinalens sikreste kort, og faktisk en skummel utfordrer til seieren på lørdag.

Party For Everybody er fengende i all sin enkelhet og sjarmfaktoren er høy, spesielt hos den minste Teskjekjerringa, så da spiller det mindre rolle at sangstemmene og rytmesansen er så som så hos Buranovskiye Babushki. Når ulike TV-panel har vist at også profesjonelle musikksynsere faller for dette bidraget, kan det være et tegn på at juryene ikke vil slakte bestemødrene i den grad mange har trodd på forhånd.

Romania bør heller ikke ha grunn til å frykte å bli slått ut i kveld, et tidlig startnummer til tross. Zaleilah er en herlig fengende sommerlåt som fremføres proft og sikkert av vokalist Elena og resten av gruppen Mandinga. Bandet har sydd sammen en enkel, men effektiv scenekoreografi som understreker rytmene og gleden i bidraget, og kombinert med en 100% kvalifiseringsstatistikk ligger Romania dermed svært godt an til å gå videre. Med et sent startnummer i finalen på lørdag kan dette også fort bli en «dark horse» i kampen om seieren.

Også Romanias naboland Moldova har gode sjanser til en finalebillett i kveld med bidraget Lautar. Personlig kan jeg ikke fordra låten, men Moldova pleier nesten alltid å gå videre, og med et sent startnummer og et livlig bidrag som fremføres med masse overskudd skal det mye til om ikke Pasha Parfeny får strutte rundt på scenen til sin Benny Hill-aktige koreografi også i lørdagens finale.

Semifinalens kanskje vanskeligste startnummer til tross, Island er neste land jeg setter som (så å si) sikker finalist. Kontrasten til håpløse Montenegro på startnummer en er stor, og både Greta og Jonsi er dyktige vokalister som leverer på scenen (noen litt uheldige prøver til tross). Juryene vil sannsynligvis ha sansen for denne, og sammen med høye poeng fra Danmark og Finland bør det holde til avansement for duoen fra sagaøya.

Takket være et heldig startnummer (og lite annet) er Irland neste land som bør ta seg videre. Tvillingbrødrene i Jedward har kanskje en mer «ordentlig» låt i år enn i fjor, men den krever også mer av dem rent vokalt – og der klarer de ikke å levere godt nok. Men showfaktoren er høy og de har mange fans på laget etter fjorårets deltakelse, så det vil overraske meg om Irland skulle ryke i kveld. Noen gjentakelse av Lipsticks sterke 8. plass i finalen tror jeg imidlertid Jedward må se langt etter…

Den siste av de «sikre» finalistene står her mest på grunn av landets sterke kvalifiseringsstatistikk. Hellas leverer i år en knall-låt i mine ører, men søte Eleftheria har dessverre ikke overbevist helt på prøvene, selv om det har vært en jevn forbedring å spore. Et tidlig startnummer er heller ikke spesielt fordelaktig, og følelsen av at dette kan gå som med Armenia i fjor er absolutt til stede. Men jeg velger allikevel å tro at Hellas kvalifiserer seg; de har en trofast diaspora og er nesten garantert 12 poeng fra både Albania og Kypros, og låten bør fenge resten av Europa såpass at de haler inn nok poeng til å komme seg over kvalifiseringsstreken.

Jeg forflytter meg nå til den andre enden av skalaen og de «håpløst fortapte.» Landene som bør være sjanseløse på finaleplass i kveld er først og fremst Montenegro, som stiller med noe som knapt kan kalles en sang; San Marino, som går seg fullstendig bort i cyberspace; og Finland, som serverer oss årets største og mest begredelige sovepille.

Ytterligere tre land har etter min mening små muligheter til å gå videre, men kan i en heldig situasjon vise seg å bli en joker. Det dreier seg om Latvia – der en innsmigrende melodi og stødig vokal fra Anmary trekker opp, mens et umotivert sceneshow, en platt tekst og et dårlig startnummer trekker ned – Østerrike, som byr på fart og moro og har et bra startnummer, men som har mistet litt av «saften» i sceneshowet – og Belgia, som er helt avhengig av å engasjere juryene. Flere har tippet Finland som mulig juryfavoritt, men dersom juryene går for en stillferdig ballade ligger nok Belgia bedre an med sin engelske tekst og sin vokalt mer utfordrende låt. Hvis vi skulle få en overraskelse når konvoluttene åpnes i kveld, tror jeg den vil komme fra et av disse tre landene.

Det står dermed igjen seks land som slåss om fire finaleplasser. To land har slik jeg ser det en fordel av å kunne score høyt hos juryene, og det er Danmark og Albania. De siste par årene har vist at juryene faller for den typen kompetente, men akk så lite spennende dusinvare-popen som Danmark har gjort til sitt varemerke i konkurransen, og det er dessverre liten grunn til å tro at dette vil endre seg i år (skjønt intet ville gjøre meg gladere enn om jeg tok feil her).

Albanias Rona Nishliu har på sin side semifinalens største stemmeprakt kombinert med den teknisk vanskeligste låten, noe som bør bli belønnet av såkalte musikkeksperter. Balladen Suus blir neppe noen stor publikumsfavoritt, men den scorer faktisk høyere enn forventet i ulike nettavstemninger, noe som kan tyde på at den ikke er riktig så vanskelig tilgjengelig for menigmann som spådd på forhånd. Kombinert med jurypoeng gir det dermed en fair sjanse for finaleplass for Albania.

Av de fire gjenværende låtene er det tre «band-låter,» altså med et litt mer rockepreget lydbilde, og en mer listepop/dance-aktig låt, nemlig La La Love fra Kypros. Det store usikkerhetsmomentet her var jo Ivis stemme, men den har vist seg å holde mål (i hvert fall for formålet) under prøvene, og showet ser fartsfylt og stilig ut på scenen. Jeg tror derfor Kypros har brukbare sjanser til å kapre en finaleplass, til tross for at de er i direkte konkurranse med et likelydende (og -utseende) bidrag fra Hellas. Men går Europas smak i andre musikalske retninger i år, er det nok Kypros som ligger tynnest an av disse to.

Da står altså Sveits, Israel og Ungarn igjen og kjemper om den siste billetten. Alle tre landene har levert gode prøver, og ingen av dem pleier å nyte spesielt godt av verken nabo- eller diasporastemming, så her er det uhyre vanskelig å skulle tippe hvem som havner det siste, lille hestehodet foran. Når valget til slutt faller på Israel, er det først og fremst på grunn av startnummeret – å gå på som et friskt pust etter to treige ballader og foran San Marinos håpløse Facebook-flørt er en klar fordel for Izabo. Til sammenlikning starter Sveits og Ungarn bak to av semifinalens respektivt største favoritter, Romania og Russland, og kan fort bli overskygget av disse.

Mine ti finaletips blir dermed:

Russland
Romania
Moldova
Island
Irland
Hellas
Danmark
Albania
Kypros
Israel

Men det er som sagt mye som kan skje her, og jo lenger ned på listen vi kommer, jo mer usikkert blir det. Nærmeste utfordrere (som først og fremst kan vippe ut Kypros og Israel) blir da Ungarn og Sveits, og med en mulig joker i enten Østerrike, Belgia eller Latvia.

Skulle jeg latt min personlige smak avgjøre, ville jeg fjernet Moldova og Danmark på flekken, og heller satt inn Østerrike og Ungarn, eventuelt Latvia. Men i alle tilfelle vil vi få «fasiten» i kveld, så gjenstår det å se hvor treffsikre disse spådommene viser seg å bli.