Lulu het hun, og gråt helt sikkert da hun ble født. I ettertid har mange kritikere også grått over Boom Bang-a-Bang, som hevdes å være selve kremen av intetsigende vinnerlåter i ESC-historien.

Det hjalp heller på ingen måter at låta fulgte storslagere som Puppet On a String og Congratulations i britenes rekke av storslagere i konkurransen. Det hjalp heller ikke at låta i Madrid skapte en skandale, der Lulu og hjertebankene gikk til topps – delt med Frankrike, Nederland og vertslandet Spania. Boom Bang-a-Bang tok imidlertid en grusom hevn ved å bli den den desidert mest populære av denne kvartetten, over store deler av Europa.

I Norge er og var dette hennes eneste kjente låt – og hennes eneste hitsingle på listene, men slik var det verken i USA eller hjemme i Storbritannia.

Lulu ble født som Marie McDonald McLaughlin Lawrie i Stirlingshire i Skottland, men hun vokste opp i Glasgow der hun veldig tidlig startet med å synge og opptre. Allerede som trettenåring opptrådde hun lørdagskvelder sammen med bandet The Bellrocks på klubber i byen, og snart fikk hun sin egen backinggruppe: The Glen Eagles.

Selskapet Decca fanget henne opp i 1964, og som Lulu & The Luvvers debuterte de med en innspilling av The Isley Brothers’ Shout. Den ble en flott suksess hjemme på de britiske øyene, og svippet også innom i bunnen av Billboard.

Etter et par singler til, droppet hun The Luvvers og fremstod fra 1965 som soloartist. Hun viste seg også å ha et stort talent foran kamera, og dette førte til noen små filmroller og flere opptredener i TV-shows. Imidlertid stagnerte salgstall og hits, etter å hatt fire slagere på Decca. 1966 var et tomt rom fra Lulu på listene, og hun hoppet da over til Columbia og startet et samarbeid med produsenten Mickie Most.

Dette viste seg å være et sjakktrekk, og Lulu fikk fra 1967 til 1969 åtte hitsingler på de britiske listene. The Boat That I Row fra 1967 ble en av de største, før Boom Bang-a-Bang nesten gikk helt til topps i 1969. 

I USA derimot, hadde hun allerede toppet listene. Dette var i 1967 med tittellåten til filmen To Sir With Love, der hun også spilte i filmen.

På siden av platekarrieren, fortsatte Lulu også med opptredener og etter hvert egne show på TV. Fra 1968 fikk hun sin eget program på BBC, og helt frem til 1975 kunne britene se og høre Lulu gjennom beste sendetid under skiftende paroler som Lulu’s Back In Town, Happening For Lulu, Lulu and It’s Lulu.

Det var også under dette showet at hun våren 1969 inkluderte flere låter som skulle representere landet i Eurovision i Madrid senere på året, og Boom Bang-a-Bang ble valgt som vinner blant disse – stemt frem via postkort! I media ble hun en av vårens – om ikke årets – mest omtalte navn, ikke bare hos britene, da hun omtrent på samme tid giftet seg med den jevngamle Bee Gees-broderen Maurice Gibb – et ekteskap som varte frem til 1973.

I 1974 fikk hun en av sine største hits med The Man Who Sold the World, skrevet og produsert av David Bowie. Samme året fikk hun brukt stemmen til tittelmelodien i årets James Bond-film, The Man With the Golden Gun. Året etter var hun programleder for BBCs A Song for Europe – der The Shadows stakk av med seieren.

Etter dette stanset det noe opp for Lulu på listene, dels fordi hun i 1977 giftet seg på nytt og ble mor. Hun beholdt imidlertid en stor posisjon hos britene gjennom opptedener og nå show på radio. På 80-tallet samarbeidet hun noe med Elton John, og siden på scenen i regi Andrew Lloyd Webber. En nyinnspilling av Shout førte henne i 1986 tilbake på listene, og 1993 ble et aldri så lite gullår for Lulu.

Singlen Independence ble en stor suksess på vårparten, og i oktober nådde hun endelig helt til topps også i hjemlandet. Dette var på singlen Relight My Fire og i «duett» med Take That.

Siden da har Lulu fortsatt karrieren midt mellom TV og scene. Hun ble adlet i 2000, og gjennom det siste tiåret har hun fra tid til annen stadig dukket opp på BBC som vert og programleder i forskjellige show og serier. I 2009 var hun tilbake i ESC-sammenheng, da som mentor i britenes utvelgelse: Eurovision: Your Country Needs You.

En av hennes siste opptredener var derimot som deltaker i BBCs utgave av Skal vi danse – Strictly Come Dancing – der hun ble elimnert i det sjette programmet.

Hennes siste store hitsingle kom i 2002, da hun sammen med Ronan Keating sang We’ve Got Tonight til fjerdeplass på de britiske listene.

Lulu ble med årene mer en entertainter enn en plateartist, men det har definitvt vært et karrierevalg som hun definivt ikke bør skamme seg over. I hjemlandet er hun så mye mer enn bare enn skarve Grand Prix-deltaker fra 1969.

Bilde: mirror.co.uk