Når man prater om store stemmer gjennom Eurovisisjons- og Grand Prix-historien, blir i mange tilfeller de kvinnelige artistene trukket frem. Men vi nordboere vet bedre, det har vi bevis for både blant Noregs fjell og dalar og bortenfor sol og ikke minst østenfor måne:
Der øst, over grensa, bor en av stemmene: Bert-Tommy Gustav Körberg.
Bert-Tommy tok sine første skritt i Norsjö i Västerbotten med en god dose musikalsk blod i årene. Foreldrene var kjente ansikter fra lokale kabareter, og Tommy fulgte dem snart i fotsporene. Han gråt kanskje da han ble født, men han sang fra han kunne gå.
Gjennom oppveksten ble det kor og opptredener både med og uten familien i ulike kabaret-oppsetninger, men musikken ble ikke det viktigste før Bert-Tommy stod med sin første gitar mellom hendene i 15 års-alderen. Da viste kalenderen 1963, og det kom drønnende trommer og yeah-yeah-yeah gjennom høytalerne under mange dyner fra Radio Luxembourg. Slik var det også med Bert-Tommy.
Ett år senere, omlag 1964, flyttet han til Enköping i Uppland og startet opp bandet The Bootleggers med flere like unge kamerater, som sikkert også hadde hørt yeah-yeah-yeah under dynene. De ble snart til The Maniacs, eller Tom & Mick & The Maniacs som de ble hetende. Selvfølgelig skulle det være et engelsk navn. Alle navnene siden yeah yeah yeah, hadde jo hett nettopp hett noe med The ‘S.
Gjennom lange og intense timer med øving og opptredener i og rundt Enköping, fikk de platekontrakt. En utgivelse av James Brownes Please, Please, Please, fikk god mottakelse – men den store slageren ble Somebody’s Taken Maria Away i 1968:
Bandet ble oppløst samme år, men Tommy fortsatte videre på egne bein. Han fikk en Grammis – den svenske Spellemannen – for debutalbumet Nature Boy, og våren etter sang han på svensk, både på scene, plate – og som Sveriges representant til årets Eurovision i Madrid.
Judy min vän ble der bare nummer ni, men den toppet Svensktoppen i to av de forunderlig få fire ukene den lå inne på lista. Her i Norge ble låta enda større, og i ett år der folk helst kjøpte de svorske samleplatene fra Svensktoppen – ble den årets mestselgende svenske innspilling hos oss.
Låta var skrevet blant annet av Britt Lindeborg, som blant annet skrev tekstens til Anna-Lena Löfgrens Lyckliga gatan, samt både melodi og tekst til den ikke helt ukjente Hej, mitt vinterland – kanskje mest kjent hos i Wenche Myhres innspilling.
Det man ikke visste da at Fru Lindeborg siden skulle fortelle hele Europa om sine begeistringer om sko, spesielt gylne sko! Hun var nemlig en av bakm… bakkvinnene til Herrey’s Diggi-loo, Diggi-ley i 1984. Men det er en annen historie.
Tilbake til Tommy. Tommy visste og viste absolutt at han ikke ville bli noen svensktoppartist. Etter deltakelsen i Eurovision, forlot han det svenske markedet og konsentrerte seg om Solar Plexus og Made in Sweden. Begge gruppene opererte med stor innsats på scene og i studio, og jazzrocken deres var kanskje noe for kompleks for de store salgstallene.
Det var også på 70-tallet at Körberg debuterte som skuespiller, først og fremst på scenen. Etter hvert kombinerte han sang og scene, og hans gjennombrudd her var nok hovedrollen i musikalen Röde Orm från Kullen, som ble en stor suksess i Malmö i 1977. Det ble også tid til et innhopp på revyscenen.
Karrieren fortsatte mellom ymse plateslipp, som regel i samarbeid med andre og nokså langt fra popmarkedet – til roller i musikaler. En av hans mest trofaste roller har vært som Lustigs Per i svenskenes stolthet, Skinnarspelet, der han besatte rollen hele 14 oppsetninger. 80-tallet ble også stort for Tommy, da han samarbeidet med Björn Ulvaeus og Benny Andersson i Chess – der han fikk hovedrollen som den russiske sjakkspilleren Anatolij Sergievskij.
En ny runde i Eurovision kom i 1988, da han sang balladen Stad i ljus til en noe skuffende 12. plass. Historien tilsier at han slet med sår hals under finaleuken i Dublin, og skuffelsen var nokså stor blant svenskene etter dette resultatet. Imidlertid kunne man glede seg over 12 fulle og hele poeng fra det kjære nabofolket i vest, Konungariket Norge.
På 90-tallet samarbeidet Tommy med flere artister på plate og scene, blant annet pianisten Stefan Nilsson og Carola. Oppsetninger dette tiåret var blant annet Pengarna eller livet, en slags underfundig «miljøkabaret» som ble godt mottatt både av presse og publikum.
Det siste tiåret har han også gjenopptatt samarbeidet med Benny Andersson i hans Benny Anderssons Orkester, samt hatt store roller i såvel Guys and Dolls som My Fair Lady. 2010 gikk med til en turne over store deler av Sverige, og et album ble sluppet med tittelen Songs for Drinkers and other Thinkers. I skrivende stund er han aktuell med både en biografisk bok og CD.
Tommy Körberg har gjennom over fire tiår vært en av Sveriges absolutt ledende mannlige vokalister. Gjennom sitt mangfoldige og varierte repertoar, har han også blitt en av de mest respekterte.
Avstanden tilbake til yeah yeah yeah og Radio Luxembourg, har i gjennom mange og lange suksessrike år, blitt både spennende og stor.
tommykorberg.se
