Bobby Bare ga i vår ut et splitter nytt album etter suksessen fra norsk Melodi Grand Prix der hans låt «Things Change» sikret en tredjeplass i gullfinalen sammen med duettpartner Petter Øien.
Bobby har siden si karrierestart i 1958 gitt ut over 40 plater som har sikret han store hits som «500 Miles Away From Home» og Grammynominerte «Daddy If I», men dette er første gang Bobby Bare gir ut et album der han har vært med på å skrevet samtlige av låtene.
Utgivelsen er tydeligvis mest rettet på Europa da Bobby hendvender seg til sitt europeiske publikum i sine notater i coverheftet og har bare postive ting å si om kontinentet.
Albumet starter med tittelkuttet og MGP-bidraget «Things Change». Dette var min klare favoritt i årets MGP-felt, for det er rett og slett en knakende god låt som selv om den har tradisjonelle country-elementer i seg samtidig føles friskt og som er tilpasset nok i lydbildet til at det funker som en kule også i 2012. «Things Change» er inspirert av ord en god venn av Bobby sa like før han døde.
Men det er ikke den eneste låten som imponerer her. Bobby har beholdt sin vante og klassiske country-stil igjennom hele albumet, men det er jo også det som kler han best. I «Ain’t No Sure Thing» er cowboy-hatten godt tilstede med et snerten budskap som underholder og er fornøyelig å høre på hele veien igjennom. I den sentimentale «All the good times are gone» er en sang som handler om alle de gode vennene som Bobby har mistet i løpet av årene som har gått.
En annen sang jeg liker veldig godt her er «The Trouble With Angels» en sterk ballade der Bobby leverer en av albumets beste melodier.
Her er det mye lun og varm countrymusikk som «The Road Of No Return», en historie verdt å høre på og den neddempne gitartraveren «Snowflake In The Wind».
Albumets avsluttes med livligebanjoer på «Lickin’ River», og «Gone Fishin’ Again» som setter punktum med gitarsoloer og det hele.
Konklusjon:
Country er en fin sjanger for å fortelle historier, og Bobby Bare forteller sine historier med genuint ekthet og respekt for det han gjør. Og selv om Bobby har rukket å bli 77 år, merkes ikke det så veldig mye på musikken. Han har holdt seg til sitt, og beviser at han fremdeles vet hvordan man snekrer sammen en vaskeekte country slager. Dette albumet har til nå fått ufortjent lite oppmerksomhet i Norge, noe som er synd da det her er mange låter som kan interessere mange som er fan av denne type musikk.
Dette er kanskje ikke for alle, men for de som setter pris på vaskeekte og stilrent country er denne utgivelsen vel verdt pengene.
