Bak årets bidrag fra Nederland, finner vi 38 år gamle Anouk – et av landets største navn på den nasjonale rockescenen.
Anouk Teeuwe ble født tilbake i 1975 i Haag, og slo i 1997/1998 gjennom med albumet Together Alone som ble ledet av en internasjonal hitsingle i Nobody’s Wife.
Siden har det blitt hele seks utgivelser, der album nummer åtte – Sad Singalong Songs – ventes i hyllene midt under Malmö-ukene: 17. mai. Eurovision-bidraget Birds, er også første single fra denne utgivelsen.
Nederland har siden 2005 hatt en begredelig statistikk i Eurovision, der de har stått utenfor en finaledeltakelse hvert eneste år. Anouk har vært en fanfavoritt i mange år til å gjenreise landets ære, og også tidligere har ryktene svirret om en deltakelse.
I sommer ønsket nederlandsk TV først å gjenreise en stor nasjonal finale, før Anouk følte tiden var moden til å representere landet. Hennes tilbud til TROS ble ikke umiddelbart godtatt, da de først og fremst ønsket hennes deltakelse i deres Nationaal Songfestival.
Enden på det hele, ble imidlertid at Nederland for første gang siden 2008, kommer med både en artist og en låt som ikke har vært gjennom en avstemningsprosedyre. Gjennom de 52 deltakelsene fra landet siden 1956, har dette bare hendt fire årganger tidligere.
Anouk har helt siden karrierestarten, vist seg å gå sine egne veier. Hun balanserer på siden av det tradisjonelle og det vel mer ukommersielle i rocken, men med publikum i sin hule hånd. Samtlige utgivelser – med unntak av ett – har nådd toppen av de nederlandske listene, og hun har også et stort publikum i Belgia.
ESC-bidraget Birds viser den såre siden av Anouks repertoar, hennes egenskap til å kanskje ikke bare komme opp med den enkleste løsningen. Den er en tung, men allikevel luftig ballade i 6/8-takt – og skiller seg defintivt ut i årets startfelt.
Birds er skrevet av Anouk selv i samarbeid med svenskene Tore Johansson og Martin Gjerstad. Denne trioen har samarbeidet tidligere, og svenskene har sammen eller hver for seg også hatt suksess gjennom artister som The Cardigans, Suede – og våre egne a-ha og Bertine Zetlitz.
Birds spiller på frykten av å være alene, miste noen. Tekstlinjene er absolutt åpne for å tolkes i flere retninger:
To a place without fear, with no moonlight
All I need are trees and flowers and some sunlight
When memories are being made and where the old one dies
Where love ain’t lost
Med denne frykten og disse tekstlinjene, skal Anouk og Nederland ut som nummer åtte i den første semifinalen i Malmö.
Der håper hun at hun få Nederland tilbake til «det gode selskap» for første gang på ni år – og oddsen på det er i skrivende stund, bokstavelig talt svært så gode.
Det vil komme en offisiell musikkvideo av Birds om ikke så altfor lenge, til da har vi dette klippet:
