Vi har kommet frem til siste land i vår presentasjon av årets artister og låter. Det gjøres med Tyskland og en av de store jokerne i Malmö: Cascada.
Tysland er det landet i Eurovision som har deltatt flest ganger. Årets bidrag er deres 56. deltakelse – rekord – og kun i Oslo 1996 var landet ikke på startlinjen. Landet er en av de fem store, som er direkte kvalifisert til finalen – noe som har gitt nokså varierte resutlater siden denne regelen ble innført foran Stockholm-finalen i 2000:
Tyskland har siden prestert å komme helt i bunnen av resultatlistene ved et par anledninger, men de brang også landet tilbake til toppen i 2010 og stod som arrangører i 2011.
Etter Roman Loebs åtteneplass i Baku i fjor, står Tyskland nå med tre strake plasseringer blant topp 10.
Mange tipper i år at den rekken av fine plasseringer, også vil fortsette i Malmö:
Dette satser tyskerne på med Cascada: Egentlig en trio, der 31 år gamle Natalie Horler er prosjektets ansikt utad.
Horler er tysk-britisk, så her engelsken i skjønneste orden. Hun har også stemmen i orden, og har solid erfaring med live opptredener gjennom flere år forut for suksessen.
Bak Horler står Dj Manian og Yanou – begge suksessfulle produsenter og DJ-er, som også har hatt suksess utenom Cascada. Blant annet har Yanou toppet de britiske listene under eget navn i samarbeid med DJ Sammy, da med en nokså bearbeidet utgave av Bryan Adams’ Heaven tilbake i 2001.
Cascada ble også dannet – i 2004 – med tanke på å lage dansevennlige utgaver av låter i adkillig andre sjangre.
I ekte mellomeuropeisk eurodance-terreng, kom også suksessen omtrent umiddelbart: En pulserende og omarbeidet versjon av Maggie Reillys Everytime We Touch, ble en farsott og storselger – og meget uvanlig til en eurodance-låt: Den nådde topp 10 på Billboard i løpet av året etter utgivelsen.
What Hurts the Most – egentlig en countryslager som ble gjort populær med Rascal Flatts – ble nok en storselger i 2007. Da hadde ennå ikke Everytime We Touch helt sluppet taket på dansegulvene. Faktisk fikk Cascada dette året et liten gjennombrudd i Norge, med sin første plassering på VG-lista.
Imidlertid kunne Cascada mer enn å kun lage hardtdunkende utgaver av andres låter: To år senere kom deres kanskje største suksess til dato – og nok en stor hit i USA: Evacuate the Dancefloor. Denne var skrevet av Cascada selv, og plasserte nå trioen helt i front i sin sjanger. I Norge er dette deres eneste singleplassering til dags dato.
Siden har Cascada vekslet mellom såkalte «remakes» og originale utgivelser, der blant annet Summer of Love var deres siste store single i fjor sommer.
Bidraget til Malmö – Glorious – vant i februar tyskernes hjemlige finale, Unser Star, og klatrert i etterkant høyt på de hjemlige listene. Årets Unser Star, var forøvrig Tysklands første store og egentlige nasjonale finale på mange år.
Glorius er skrevet av teamet Yann Peifer, Manuel Reuter, Andres Ballinas og Tony Cornelissen. I etterkant av den tyske finalen, kom det noen svake hentydninger om likheter med fjorårets vinnerlåt – uten at dette resulterte i noe annet enn økte salgstall for sladderpressen i Tyskland.
Versjonen som fremføres på scenen i Malmö Arena, er forkortet noe i forhold til radio- og singleversjoner. Hvor den starter i årets felt, vites ikke før om ei uke – etter semifnale 2. Rekkefølgen i finalen i Malmö blir nemlig ikke satt opp før middagstider fredag 17. mai.
Om Tyskland nok en gang vil komme høyt på resultattavelene, får vi vite om ei drøy uke: Til da er det bare å hive seg ute på dansegulvene – eller stuegulvet – med Glorious:
