To semifinaler er unnagjort, 39 bidrag har blitt til 26, og startrekkefølgen i finalen er klar. Nå begynner det virkelig å dra seg til i det vi går inn i de siste 24 timene av det som må sies å være vårens vakreste eventyr.

Jeg har ikke vært av dem som har vært overvettes imponert av nivået på årets låter – det er et jevnt og greit felt, men uten de store høydepunktene. Imidlertid må jeg si at jeg i det store og hele synes de riktige bidragene har gått videre fra semifinalene. Jeg savner Kroatia og Israel i finalen, men ellers har jeg fått de fleste av mine favoritter videre.

SVTs ønske om å plassere bidragene i forhåndsbestemt startrekkefølge ut fra «dramaturgiske hensyn» har nok skapt litt hodebry for Björkman & co. etter at nesten samtlige forhåndsfavoritter trakk andre halvdel. Det betyr at vi må gjennom ganske mye middelmådig før de første godbitene begynner å dukke opp et stykke ut i finalen.

Hvordan bidragene vil plassere seg har vel jeg like stor (eller liten) sjanse til å forutsi som de fleste andre, men her kommer i hvert fall mine tanker rundt årets finalefelt.

1: FRANKRIKE
En merkelig åpning på finalen. Hvorfor i all verden er denne satt først? Det er å gjøre både bidraget og selve showet en bjørnetjeneste. Amandine gauler og veiver i vei, og selv om låten nok kan høste noen jurypoeng, tror jeg hele opptredenen blir for fremmed og «off-putting» for den jevne europeer til at det blir fransk suksess – i år heller.
Spådom: 22. – 26. plass

2: LITAUEN
Dette er det eneste finalebidraget jeg overhodet ikke forstår hvordan kunne kvalifisere seg. Selve låten er dørgende kjedelig og uinspirert, og hva Andrius angår, burde noen barmhjertige vakter ha stanset ham i Malmö Arena og forklart at scenen er forbeholdt artister…
Spådom: 22. – 26. plass

3: MOLDOVA
Bidraget fremstår mye bedre her i Eurovision enn i den nasjonale finalen – sceneshowet er bedre skrudd sammen, og Aliona ser mer tiltalende ut. Hun synger også godt, men låten lider under et veldig monotont refreng der den samme tonesekvensen gjentas om og om igjen. Det tidlige startnummeret vil heller ikke hjelpe på plasseringen – Moldova havner nok der de bruker gjøre i år også.
Spådom: 13. – 20. plass

4: FINLAND
Krista og hennes kordamer/brudepiker shower og gjøgler på scenen, og dette er det første bidraget med litt liv over seg. Krista synger godt, men må passe seg for ikke å tippe over i det anmassende, og jeg er ikke helt sikker på om det litt glorete Las Vegas-temaet eller det lesbiske kysset mot slutten vil gå hjem i alle deler av Europa.
Spådom: 8. – 15. plass

5: SPANIA
Årets favoritt til sisteplassen – i hvert fall helt til Litauen kvalifiserte seg… Dette er småpent, men uhyre blodfattig, og vokalist Raquel har vært alt annet enn stødig underveis i prøvene. En gedigen nedtur etter fjorårets Pastora Soler.
Spådom: 22. – 26. plass

6: BELGIA
I semifinalen på tirsdag så stakkars Roberto like forskremt ut som et rådyr fanget i frontlyktene til en møtende bil, men han klarte tross alt å synge noenlunde rent. Selve låten er et stykke helt grei europop, men i en lang finale som denne er den raskt glemt – til tross for «støtte» fra et par merkverdige kvinnelige dansere direkte fra Marcel Marceau-akademiet i Brüssel.
Spådom: 17. – 24. plass

7: ESTLAND
Etter to ustø vokalister vil det være balsam for sjelen å få Birgit Õigemeel på scenen. Med sin sjarme, naturlige utstråling og klokkeklare stemme gjør hun denne ganske så tradisjonelle balladen til en aldri så liten perle i dette selskapet. Konkurransen om poengene i balladeklassen er hard i år, men dette kan fort sjarmere både juryer og publikum nok til at en topp 10-plassering er innen rekkevidde.
Spådom: 8. – 15. plass

8: HVITERUSSLAND
Futt og fart i et hektisk sceneshow, trusekort kjole og en etnopoplåt vi alle er sikre på at vi har hørt før er Hviterusslands oppskrift på suksess i år. Det rekker et stykke på vei, spesielt i en balladetung første halvdel av finalen, men låten vil nok slite med å karre seg inn på venstre side av resultatlisten lørdag kveld.
Spådom: 13. – 20. plass

9: MALTA
Malta satser på ukulele og et usvikelig godt humør i år, og bidraget kan nok fremstå som et lite pustehull mellom mer påkostede fremføringer. Personlig finner jeg Gianlucas konstante glis mer irriterende enn sjarmerende, og jeg tror heller ikke låten er minneverdig nok til å hevde seg i konkurransen. Forvent et resultat omtrent som for Kurt i fjor…
Spådom: 17. – 24. plass

10: RUSSLAND
Den første virkelige utfordreren til sammenlagtseieren kommer med Mother Russia, i form av flotte Dina Garipova. Dette var et av få bidrag som ga meg «wow-følelse» i semifinalene, både på grunn av Dinas stemme og øyeblikket da tusenvis av lysende armbånd tentes i salen. What If er en klassisk, velkomponert ballade som bør – og skal – komme høyt, men kanskje kan det tidlige startnummeret og de mange konkurrentene fra Øst-Europa koste såpass med stemmer at det ikke bærer helt til topps?
Spådom: 3. – 10. plass

11: TYSKLAND
Dette hadde vært den perfekte låten å starte finalen med etter min mening. Låten er umiddelbar, rytmende fengende og vokalist Natalie er en proff og rutinert arenaartist som vet å selge låten for alt den er verd. Kontrasten til rolige Russland på startnummeret før er stor, og dette kan meget vel ende i en fjerde topp 10-plassering på rad for Tyskland.
Spådom: 3. – 10. plass

12: ARMENIA
Finalens rockealibi vil nok sikre seg noen stemmer, rett og slett fordi låten ikke har noen direkte konkurrenter i sin sjanger, men ellers bør dette sørgelige forsøket bare forbigås i stillhet.
Spådom: 17. – 24. plass

13: NEDERLAND
Dette var nok den mest populære kvalifikanten fra første semifinale, men spørsmålet er om det har mest å gjøre med selve låten eller det faktum at Nederland ikke har vært i finale siden 2004. Personlig synes jeg hele bidraget bare er utrolig søvndyssende og deprimerende, men jeg registrerer jo at jeg er i et mindretall her. Allikevel tror jeg dette er et bidrag som er avhengig av stor jurystøtte for å gjøre det så godt som mange tror den vil. Og det er mange som slåss om juryenes gunst i finalen…
Spådom: 8. – 15. plass

14: ROMANIA
Hvis denne kommer på etter en pause, håper jeg kommentatorene over hele Europa ber folk være raske på toalettet eller på kjøkkenet, for dette kan man rett og slett ikke gå glipp av. En helt avsindig «performance» der Cezar briljerer vokalt midt oppi eurodiscorytmer, dubstep, rabiate dansere og kostymer fra overskuddslageret til Baz Luhrmanns siste film. Et bidrag som dette burde egentlig havne helt først eller helt sist, men jeg tror det ender opp et sted i midten – der Romania pleier å havne.
Spådom: 13. – 20. plass

15: STORBRITANNIA
Good ol’ Bonnie for Britain, men tross sin lange erfaring var hun langt fra stødig på jury-generalprøven. Det er ingen fare for et ‘Engelbert-resultat’ her, men jeg tviler på om denne litt seige balladen er sterk nok til å bringe Storbritannia inn i topp 10 igjen.
Spådom: 13. – 20. plass

16: SVERIGE
Vertslandet setter sin lit til stemmebåndene til Robin Stjernberg og en delvis norskskrevet låt i år. Det kan rekke langt for söta bror, men tøff konkurranse fra andre nordiske land samt unge ‘smukkaser’ med relativt likelydende låter fra Irland og Belgia kan koste dyrebare poeng.
Spådom: 8. – 15. plass

17: UNGARN
Magyarene byr på årets mest introverte opptreden og en låt som er nærmest umulig å plassere. Den smyger seg inn i øregangene, men krever flere lyttinger for å virkelig sette seg. Jeg tror denne så vidt snek seg videre på torsdag, og da spørs det om det rekker i finalen. Men Alex bør uansett toppe landets 24. plass fra i fjor.
Spådom: 17. – 24. plass

18: DANMARK
Med Emmelie og kompani starter vi en rekke av sterke bidrag der vi høyst sannsynlig finner årets vinner. «Never change a winning game» er det noe som heter, og Danmark kjører samme konsept som i sin nasjonale finale. Jeg synes Emmelie har roet armbevegelsene sine litt, og hun fremstår ikke så «vill» på scenen som i Herning. Hele nummeret er polert og gjennomarbeidet, og det fungerer så det suser. Dette er utvilsomt en knallsterk utfordrer til sammenlagtseieren, og det er meget mulig at vi bare skal over Øresundsbroen til neste års finale…
Spådom: 1. – 5. plass

19: ISLAND
Vikingen Eythor sang seg videre til finalen og sørget for at samtlige nordiske land befinner seg der for første gang siden 2009. Balladen hans omtales som «årets Kuula«, men jeg synes nok den blir i seigeste laget og mangler det lille ekstra for å kunne oppnå et fullt så godt resultat.
Spådom: 13. – 20. plass

20: ASERBAJDSJAN
Aserbajdsjan er blitt en stormakt i Eurovision, og regnes med i favorittsjiktet nær sagt uansett hva de sender. I år har «the Land of Fire» en velskrevet kvalitetsballade fremført av en solid vokalist med godt utseende, og i tillegg sannsynligvis startfeltets mest innovative sceneshow – noe som gjør at bidraget vil bli husket av stemmegiverne. Skal vi tilbake til Baku i 2014?
Spådom: 1. – 5. plass

21: HELLAS
Med hele eks-Jugoslavia, Albania og Bulgaria ute er Hellas det eneste rene Balkan-landet i finalen, noe som kan bety en strøm av høye poeng til grekerne fra nabolandene. Publikum vil elske dette, og de nasjonale elementene i låten kan også sikre jurypoeng til Alcohol Is Free. Det mange ser som et tullebidrag vil dermed høyst sannsynlig bringe Hellas tilbake i topp 10.
Spådom: 3. – 10. plass

22: UKRAINA
Nok en storfavoritt som har levert på prøvene, men personlig fikk jeg ikke «vinner-følelsen» da jeg så denne i semifinalen. Gimmicken med kjempen virker malplassert (og unødvendig – er han med i mer enn fem sekunder?), men Zlata ser fantastisk ut i sin lekre, hvite kjole, og hun synger som en gudinne. Spørsmålet er om selve låten har nok substans i seg til å sope inn stemmene som trengs for å gi Ukraina sin andre seier i konkurransen.
Spådom: 3. – 10. plass

23: ITALIA
Med en så kraftig strøm av favoritter samlet etter hverandre vil noen nødvendigvis blekne litt – og min spådom er at det blir Italia. Marco er en habil sanger og balladen hans er behagelig, men den mangler en ‘hook’ – noe som gjør at den blir husket i ettertid. Dette kan fort ende opp rundt Nina Zillis plassering i fjorårets finale.
Spådom: 8. – 15. plass

24: NORGE
Jeg falt ikke pladask for I Feed You My Love da jeg hørte den første gang, men da jeg så Margarets opptreden i MGP steg bidraget flere hakk i mine øyne. Allikevel forstår jeg de som mener låten blir litt for ‘kald’ og lite umiddelbar til at den kan gå helt til topps. Jeg tror personlig ikke vi vinner i år, men vi bør få en meget god plassering – omtrent som Maria Haukaas Storeng i 2008. Og uansett hvordan det går i finalen kan Norge være stolte av sin representant i år.
Spådom: 3. – 10. plass

25: GEORGIA
Å starte nest sist, mellom Norges kjølige elektronikapop og Irlands uptempo-bidrag, er et perfekt utgangspunkt for denne klassiske Eurovision-powerballaden. Dette er storslagent og pompøst – og uhyre godt fremført av Nodi og Sophie. «Eurovision by numbers,» ja vel, men nettopp derfor kan dette meget vel gå hjem over hele Europa – og hos juryene, som ofte har vist at de belønner godt låtskriverhåndverk.
Spådom: 1. – 5. plass

26: IRLAND
En fengende avslutning på finalen. Låten sitter i øret, men Ryans opptreden i jury-generalprøven var etter sigende hans dårligste hittil i ESC-ukene. Nå er det kanskje ikke fra juryene Irland ville fått flest poeng uansett, men spiller nervene Ryan et puss under selve finalen på lørdag også, kan det fort koste den topp 10-plasseringen mange spådde på forhånd.
Spådom: 13. – 20. plass

Etter min mening står kampen om seieren altså først og fremst mellom Danmark, Aserbajdsjan og Georgia, med Ukraina, Russland, Tyskland, Hellas – og Norge – som de tøffeste utfordrerne. Personlig lever jeg godt med hvilken som helst av disse som vinner, kanskje med unntak av Hellas.

Uansett utfall kan vi se frem til et flott show – Sverige og SVT har vist til fulle at de kan arrangere Eurovision. Jeg synes scenen har vært flott i år, og lyssettingen, bakgrunnsillustrasjonene og de ulike effektene (pyro, flammer og den uunnværlige vindmaskinen) har bidratt til å gi hvert bidrag særpreg.

Jeg vil samtidig få fremheve kameraføringen, som jeg er spesielt imponert over. Vi har blitt servert mange flere nærbilder av artistene fra ulike vinkler enn jeg kan huske å ha fått de siste årene, og færre av de upersonlige avstandsbildene som skal vise hvor storslagen scenen og bakgrunnsveggen er. Dette er sannsynligvis et resultat av SVTs ønske om å nedskalere gigantomanien i arrangementet, og forhåpentligvis vil fremtidige arrangører legge seg på en liknende linje.

Da gjenstår det bare å ønske alle ESC-entusiaster en fantastisk fin finale, og så krysser vi fingre for et flott resultat for Margaret og Norge.