De samme spørsmålene kommer år etter år: Hvordan kan land som Israel og Armenia delta i Eurovision? Her er et lite forsøk på å forklare hva og hvor EBU og Eurovision egentlig omfatter:

EBU – Den europeiske kringkastingsunioen – har medlemmer, med forbehold, fra de største TV- og radioselskapene i landene som blir tillatt medlemsskap. Dette er viktig å vite: Det er selskapene – ikke landene – som er medlemmer.

For å bli medlem, er det heller ikke nok å kun sende ut signaler til et visst publikum. Selskapene skal også møte en rekke kriterier, der de viktigste er å være uavhengig av politisk innflytelse fra myndigheter, ha en fleksibelt og variert programtilbud – samt imøtekomme et minste minimum av tekniske krav.

I tillegg skal selskapene kunne nås over det meste av landet signalene sendes mot, ofte definert som omlag 80 prosent av potensielle seere og publikum.

Det er ikke noe krav om en stasjon er privat eller statseid. Derfor er I Norge både TV2 og NRK medlemmer av EBU. TV3 og TV Norge er derimot ikke medlemmer, grunnet deres fokus på underholdning. Disse møter med andre ord ikke medlemskriteriene for et diversert programtilbud.

EBU er viktig for medlemsstasjonene, da de ikke bare deler på utgifter og arrangementer – som Eurovision Song Contest og andre store show: EBU bistår også med juridisk bistand og råd både politisk, økonomisk og teknisk. I tillegg jobber unioen med utvikling og standarisering av felles løsninger.

EBU kan også kjøpe TV-rettigheter o.l., på vegne av hele unionen.

Geografisk og politisk finnes det to kriterier for medlemsskap. Geografisk må et medlemssland ligge innenfor en «sone», som blant annet er definert av ITU – Den internasjonale telekommunikasjonsunion, som igjen er en del av FN.

Det finnes en rekke lignende sammenslutninger som EBU over hele verden. Hver sammenslutning/sone er deretter ikke avgrenset til verdensdeler eller grenser – men derimot med lengde/bredde-grader.

EBUs ansvarsområde avgrenses av Atlanterhavet i vest og breddegrad 40 i øst, og lengdegrad 30 i sør:

Deretter er det enkelt å se hvorfor enkelte land i Asia og Afrika har medlemsskap i EBU – og kan delta i konkurranser som Eurovision.

Skarpe øyne vil imidlertid påpeke at noen land allikevel ligger utenfor det merkede området. Armenia, Aserbadjsjan og Georgia skulle i forhold til kartet ovenfor, ikke vært innenfor et EBU-medlemskap.

Her kommer det politiske kriteriet for å inntre i EBU inn i bildet. Unntak for georgrafisk beliggenhet, gjøres nemlig for land som er medlem i Europarådet – som på ingen måter må forveksles med EU.

For å være med i Europarådet, skal et land i det minste ha en minste beliggenhet i Europa geografisk – eller ha sterke kulturelle og historiske bånd til Europa. Aserbajdsjan og Georgia har begge små territorium i Europa – mens Armenia (merket oransje på kartet) er med på grunn av sistnevnte kriterium:

Feltet merket med blått – er de vestligste delene av Kasakhstan. Kasakhstan har på lik linje med Aserbajdsjan og Georgia deler av sin geografi liggende i Europa – og kan dermed inntre i Europarådet når dette finner at landet tilfredstiller de demokratiske og politiske kravene*  . Deretter har de også rett, om de oppfyller andre krav, til å bli tatt opp som medlem av EBU.

* Hviterussland tilfredstiller IKKE disse kravene – og er ikke medlem.

Det kan til slutt nevnes at Kosovo. Sjansen til å bli fullt medlem for landet kan synes nærmere, etter en tilnærming til Serbia de siste månedene. Dette blir imidlertid ikke gjennom Europarådet, hvor det kan ta måneder til år for å bli opptatt. Kosovos utfordring ligger i FN – og godkjennelse av organets før nevnte ITU.

EBU har i dag 74 medlemmer fra 54 land – pluss en rekke assosierte medlemmer fra hele verden.