I dagene frem til den første delfinalen av MGP 2014, publiserer escNorge bidrag fra samtlige nordiske land om vurderinger rundt årets startfelt. Nest sist ut er vår norske gjesteskribent, som presenterer seg slik:

Anders Martinius Tangen, 46. Bosatt i Oslo. Fra Hunndalen. Har vært journalist, komiker og programleder i radio og TV i mange år. Blant annet dekket han de norske Grand Prix finalene for rundt tjue år siden sammen med Leif Erik Forberg.

Anders har vært tilstede på samtlige norske MGP-finaler siden 1984, med ett unntak på grunn av sykdom i 1986.

Hans store lidenskap er mat og MGP.

Nå lever han av å holde motivasjonsforedrag for næringslivet.

Delfinale 1:

1. «Best Friend’s Boyfriend» Thea Leora/ Hilda
Mange har ønsket seg en låt fra Stargate til MGP. Dette er kanskje det nærmeste vi kommer. Produsent og en av låtskriverne er Martin K. Artistene er svenske Hilda, som har vunnet «Stjärnskott», og Thea Leora som har jobbet med David Eriksen og OnklP for å nevne noen.
Låta lukter av jeans, lipgloss og converse-sko. Det er som om jentene hopper ut fra jenterommet og ut på scenen. Friskt det.
Strykerne i starten er rappa fra Tone Damlis «Butterflies». «Best Friend’s Boyfriend» er bygget opp som en klassisk hitlåt, hvor refrenget har mer trøkk og flere instrumenter i arbeid enn i versene. Stemmene til de to høres litt like ut, og jeg synes låta mangler en tydelig signatur. Min vurdering: 5/10

Sjanser i MGP/ESC: Er et av de mest usikre kortene i første semi. I Europa vil denne kunne kave seg til finale og havne rundt en 15. plass der.

2. «Heal» Mo
Låtsriver Laila Samuelsen er en gjenganger i MGP. Låta er skrevet spesielt til Mo. Det er umulig å vurdere teksten uten tanke på at Mo var en av de overlevende fra Utøya hvor han reddet livet, men mistet bestevennen sin og andre venner.
Sjelden jeg hører psykoterapi i MGP, men teksten er viktig, og den er bra. Rytmisk kler den låta, og budskapet om ikke å strekke seg for langt, for fort etter å ha fått en knekk er noe alle kan ta til seg. Dette gjør hele låta gripende.
Låta minner meg en del om den russiske vinneren «Believe» fra 2008. Men den er ikke så lik at det er noe å henge seg opp i.
Mo har en stemme som minner om Michael Jacksons, og det er et kompliment fra min side. Den er tung i bassdraget, selv om jeg skulle ønske meg noe mindre enerverende hi-hat i refrenget. Det klirrer litt vel mye. Min vurdering 8/10

Sjanser i MGP/ESC: Utifra låter som hittil er valgt vil denne kunne hevde seg fordi den skiller seg ut på mange måter. Burde helt klart greie å komme seg til finale og kunne kjempe i Topp 10 der.

3. «Needs» Dina Misund
Dina Misund er en NRKP1 favoritt som har blitt mye spilt der. Dette er en koselig liten sang om ikke å prøve å favne hele verden, slik jeg tolker den. Det surrer og går med banjo, trekkspill og countryrytmer.
Akkurat som det finnes poplåter som det går 13 av på dusinet, finnes det også slike countrylåter. Dessverre blir dette en av dem for meg.
Jeg er preget av at dette ikke er sjanger jeg er så glad i, men denne blir nok spilt på NRKP1. Det virker som dette er en låt NRK har tatt med for å fenge den store «hopen» av voksne seere, mens de innerst inne vet at den har like store sjanser i MGP som en hund som møter Magnus Carlsen til sjakkturnering. Min vurdering: 3/10

Sjanser i MGP/ESC: Usikker siden den den kan treffe mange av de voksne P1-lytterne. Men jeg tror ikke denne går til finalen. I ESC vil denne neppe komme seg videre fra semien.

4. «High Hopes» Linnea Dale
Linnea Dale hadde i 2012 sin egen konsert på Norwegian Wood. Siden den gang har jeg ønsket meg henne til MGP. Hun satt da ved pianoet og framførte mørke, vakre, melankolske sanger. Fint det. Men jeg liker henne enda bedre i det lekne , elektro-pop landskapet hun er i med «High Hopes».
Låta hopper av gårde på lette bein med en så velsmurt, behagelig og stakato bassgang i verset at i alle fall jeg får lyst til å bevege litt på meg. Så kommer refrenget og bassen flyter, dundrende men fortsatt lettbeint og fengende. Dette sammen med Linneas sensuelle, mørke stemme gjør dette til noe bortimot den perfekte poplåt for meg. Jeg får ikke helt tak i teksten, men det handler vel om å vente på noen, som kanskje ikke er der allikevel. Uansett, det er ikke så viktig i denne sammenhengen. Noen sammenligner den med Margaret Bergers låt i fjor, jeg ser ingen stor likhet bortsett fra sjangeren. «High Hopes» er mørk, leken og varm, der «I feed you my love» var isblå, streng og kjølig. Min vurdering 10/10

Sjanser i MGP/ESC: Noen kan mene det er dumt å sende elektronika to år på rad. Men kommer nok til finale i Spektrum. I Eurovision vil alt avhenge av framføringen. Lena vant med litt «rare» Satelite. Så med helt maks flaks med konkurrenter, startnummer osv, og klaff framføringsmessig kan den kjempe om hvilken som helst plassering i topp 5.

5. «Frozen by your love». Timbre feat. Frikk Heide Steen og Ida Stein
Dette sies å være en ny sjanger i MGP. House skal visst ikke ha deltatt før. For en mann på 46 høres dette likevel ut som noe jeg har hørt ganske mye av i MGP og ESC. Men det er helt sikkert nyanser mellom sjangere her som jeg ikke har fanget opp.
Jeg har tatt meg selv i nynne på refrenget litt innimellom. Men totalt blir det hele litt rotete for meg, og jeg synes ikke det er helt trøkk nok i refrenget til at det skal ta totalt av, noe en slik låt kunne hatt potensiale til. Min vurdering: 4/10

Sjanser i MGP/ESC: Denne sjangeren har mange fans blant de yngste. Men har Timbre nok kraft i seg til å tiltrekke seg horder av unge som stemmer i MGP? Jeg tviler. Og da tror jeg denne strander i delfinalen. I ESC ville denne kunne havne midt på treet og kvalifisere seg med et nødskrik.

Delfinale 2:

1. Cir.Cuz «Hele Verden»
Disse gutta lager hits, til anmelderes store irritasjon. De kan dette med å irritere, disse gutta. Irritere med å lage refrenger som klistrer seg fast i hjernen.
Jeg tror denne er undervurdert. Dersom denne greier å etablere seg ute blant folk før delfinalene, så er dette en opplagt gullfinalekandidat i finalen.
Men dersom delfinalen 8. mars blir folks første møte med låta, så forblir den der. Det er et skummelt effektivt refreng. Fotballlåt-lettvint. Teksten er vel heller ikke noe å hekte seg opp i. Så hva skal jeg si? Det blir litt som at også gourmét-kokker må innrømme at noen ganger er en grilla kylling med pommes frites og masse grillkrydder veldig godt!
Det er ikke så veldig bra, men du vil gjerne ha det. Min vurdering (4/10)

Sjanser i MGP/ESC: Har gode muligheter i MGP til gullfinale om folk får bli kjent med låta før den vises 8. mars. I ESC: Rimelig sjanseløst. Må ha veldig flaks for å kunne kvalifisere seg.

2. Martine Marbel «Right Now»
Martine er en nyankommen soul-prinsesse med et elektronisk preg. Dette er så behagelig laget og produsert at jeg blir suget inn i stemningen. På mange måter er dette en visuell låt, som jeg tror kan bli lekker på scenen. Det er ekstra moro med ei jente som har laget låta si selv, det gir en økt troverdighet til både framføringen og totalpakka.
«Right Now» har noen spennende, ganske avanserte harmonier både i versene og i bridgen. Dette er ikke en umiddelbar slager, men en som vinner seg. På utenlandske fanfora er det mange som nevner denne som en av låtene de liker.
Min vurdering: (7/0)

Sjanser i MGP/ESC: Kommer helt an på om det visuelle i låta blir overført til scena. Med Martine rett opp og ned bak synthen sin er den sjanseløs. I Eurovision vil den kunne kvalifisere seg og havne i nedre halvdel av resultatlisten.

3. Wulff og Oda «Sing»
Jahn Teigen is back! Du kan si hva du vil om hans sanger, men han var en lurendreier til å lage refrenger som enten du vil eller ikke setter seg på hjernen din, og du blir gående å plystre på. Jeg har plystret mye på Sing jeg!
De har flotte stemmer begge to. Stemmer som ikke er perfekte og klare, men litt smågrumsete og levende.
Jeg tror denne vil komme som en lettelse på mange som hittil har fått moderne pop og elektronika som de ikke forstår seg helt på.
Dette er vel den låta av alle som ligner mest på en tradisjonell MGP låt med et lett refreng. Og siden det er MGP skader det ikke med en Grand Prix låt?
Min vurdering: 8/10

Sjanser i MGP/ESC: Jeg tror denne er en opplagt kandidat til både finale og gullfinale i Spektrum. Dersom den vinner hele greia, noe den KAN gjøre med en god framføring, så kommer den i selskap med mange låter litt i samme sjanger. Flere stiller i år med litt sånn lallete skramlepop. Da kan det bli skummelt. Men den burde kunne kvalifisere seg. Og i en finale er det vanskelig å tippe plassering. Alt kan egentlig skje.. Sisteplass, andreplass. Vet ikke. Helt ærlig.

4. Knut Kippersund Nesdal: «Taste of You»
Dette er en låt i Alexander Stenerud-landskapet. Jeg synes Knut har en fyldig flott stemme som kler poplåta. Den dundrer av gårde med en pop-disco rytme som en klassisk Euro-pop låt. Dette er den eneste sangen med «tonehøjning».
Dessverre blir ikke refrenget stringent nok til at det fester seg så godt hos meg. Låta er dyktig laget, og jeg liker idéene, men på meg virker det litt rotete og pussig satt sammen. Det stopper framdriften litt.
Kanskje han kommer til å fly på scenen når han synger «lift me off the ground»? Det er jo lovet at det skal gå vilt for seg. Min vurdering (6/10)

Sjanser i MGP/ESC: Tviler på at denne kommer seg til finalen verken i MGP eller i ESC. Dessverre

5. Charlie «Hit me up»
Charlie har vært i LA og vanket i samme studio som JayZ og Stevie Wonder. Dette er fullstendig ukomplisert gladpop om å leve livet. Den later da heller ikke som den er noe annet, det gjør at jeg kjøper pakka uten å være for kritisk. Ærlig pop.
Charlie har et godt apparat i ryggen. Kanskje er dette årets nye Adelén. Charlie viste jo at hun hadde sangstemme da hun deltok i MGPjr med «Kjendiser» i 2005.
«Hit me up» blir allerede spilt på NRKmp3 og det kan dermed gi den et lite forsprang.
Er det ett nummer hvor det blir pyro så må det være her da hun synger om å tenne fyrverkeri fra svømmebassenget og lyse opp byen. Dette er vel slikt «så ungdommen liga». Min vurdering (7/10)

Sjanser i MGP/ESC. Denne bør kunne ta seg til finalen i MGP. Skulle den vinne der, tror jeg den vil kunne kvalifisere seg greit og være med å kjempe om Topp 12.

Delfinale 3

1. Moi «Bensin»
Jeg elsker Buddha Bar og Cafè del Mar. Stemningen i denne låta minner litt om slik chill/ambience musikk. Har egentlig lenge ønsket meg det i MGP. Nå får jeg det. Synes teksten er utrolig mørk og veldig trist. Stakkars lille Moi! Du ville jo bare ha vann! Men får bare bensin. Men du gir ifra deg kjolen når noen ber om jakka di. Du ba om fred, men endte opp i krig. Det er behagelig og ubehagelig på en gang.
Kan ikke forklare hvorfor men dette er en type sang som jeg kunne tenke meg at Luxembourg hadde stilt med, om de fortsatt var med.
Min vurdering (7/10)

Sjanser i MGP/ESC. Skal mye til for at denne kvalifiserer seg. Det blir for spesielt for de fleste. Det er ikke jeg som bestemmer. Tross alt

2. El Cuero: «Ain’t no love in this town anymore»
En protestsang om egoisme og manglende menneskelighet på landegrensene og i byen. Refrenget er jo utrolig drivende og fengende. Gitarsoloen sitter der den skal. Og på samme måte som «Sing» kommer som en lettelse i delfinale 2, så tror jeg mange vil sitte rundt om i Norge og si: Endelig noe med skikkelig fres over!
Min vurdering (7/10)

Sjanser i MGP/ESC. Denne går nok til Spektrum. Skulle den vinne, så tror jeg den vil kunne kvalifisere seg. Og kanskje kunne håpe på en tiendeplass eller noe.

3. Ilebek : «Who needs the univers»
Jeg har et problem med denne låta, og det er at jeg aldri har likt disse Take Six harmoniene som jeg fikk overdose av på slutten av 80 tallet med Prince, Koinonia og Spyro Gyro. Jeg hører at dette kanskje er flinkt gjort, men for meg blir dette dessverre bare slitsomt. Sorry at jeg ikke kan være mer konstruktiv. (Min vurdering 3/10)

Sjanser i MGP/ESC: Nei

4. Elisabeth Carew: «Sole survivor»
Elisabeth Carew gjorde en god jobb med en middels låt da hun deltok i MGP med «Rocket Fuel». Hun har et sterkt låtteam bak seg med både David Eriksen, Simon Climie som har skrevet blant annet for Eric Clapton og Aretha Franklin, og Mads Li Skåre. Carew har siden forrige deltakelse fått erfaring både fra musikalroller i Oslo, og andre opptredener. Har hun fått enda mer selvtillit enn hun hadde sist, vil dette kunne bli et kanonnummer! Låta er lekker, den er dynamisk og har et melodisk refreng som likevel har rytmisk driv. Personlig elsker jeg gitar-bridgen før siste refreng. Og, her savner jeg faktisk en modulering! Jeg tror de bevisst har latt det være for ikke å få kritikk for «typisk MGP». Men noen ganger skal en bruke ketchup, selv om det er litt harry og forutsigbart. Min vurdering (9/10)

Sjansker i MGP/ESC: Er på alle måter et safe kort. Tipper denne til Spektrum, og skulle den vinne der kan den fint kjempe om Topp 7 i en internasjonal finale.

5. Carl Espen: «Silent Storm»
En moderne ballade i samme landskap som Truls og Martin Halla har hatt suksess med. Normalt er jeg ikke stor fan av denne måten å synge på. Noe av teksten forsvinner litt når han skal gli så mye på tonene som han gjør. Når det er sagt så er dette uhyre vakkert, nært og ærlig. Når denne staute , store mannen med tattiser står der og synger sårt: «Hope that someone’s gonna find me», så tror jeg det vil berøre de aller, aller fleste.
Låta er raffinert arrangert. Melodilinjen i pianoet går nesten parallelt med melodien på vokalen, og gjør at den ikke blir flat og kjedelig. Samtidig er melodien lettfattelig nok til at alle uten problemer vil kunne nynne den.
De har våget å ikke overarrangere den. Av alle låtene er dette den som har fått best anmeldelser, fått flest og best kommentarer på YouTube, den leder på oddsen, blant utenlandske fans, og er den eneste rene balladen.
Min vurdering (10/10)

Sjanser i MGP/ESC:
Jeg gir sangen toppscore fordi jeg elsker den. Men jeg er litt skeptisk til å sende den til ESC, fordi artisten mangler totalt erfaring. Vi har sett hvor følsomt det er med en uerfaren fyr på en slik scene når nervene kan slå klikk. Men skulle alt klaffe, kan den vinne. Både i Norge og i ESC. Men da må vi virkelig ha full flaks med alt. Men så klart denne går til finalen i Spektrum. Og skulle vi komme til ESC, så er det make eller brake.
Noen sier at en ballade sunget av en mann betyr sisteplass. Det blir for dumt, vi har kommet sist med uptempo og dansere også.

Oppsummering:
Jeg for min del håper vi sender Linnea Dale eller Elisabeth Carew til København. De har rutine, de har trygghet og profesjonalitet som trengs for å levere maksimalt i Eurovision-heksegryta. Av disse to foretrekker jeg Linneas låt, fordi jeg synes den er mest spennende. Men begge vil være et utmerket valg.
Men den låta som jeg tror vil kunne ha vinnersjanser er «Silent Storm». Men den kan også ende helt sist om ikke Carl Espen er stødigere enn fjell.
Likevel, skulle han overbevise meg fullstendig i delfinalen, så skal jeg være den første til å heie han videre fram!

EscNorge takker Anders – og oss selv – for bidraget. I morgen tar vi turen nordøst til vår siste nabo, Finland – og det er en grunn til at vi publiserer nettopp Finland sist av alle.