I morgen kveld er vi endelig i gang for alvor: Det er klart for den første semifinalen i årets Eurovision Song Contest. Av seksten bidrag skal ti kvalifisere seg til lørdagens finale, og hvilke ti det blir kan du kanskje få en pekepinn om her.

Den første av årets semifinaler er etter min mening den beste og jevneste av de to, og den er også preget av mange ballader. Dette må tas med i betraktningen når vi skal spå resultatet. Slik jeg alltid gjør når jeg skal analysere et startfelt vil jeg begynne med å plukke ut de låtene jeg er ssikker på vil ta seg videre. Deretter eliminerer jeg de sjanseløse, og så blir det «finregning» mellom låtene som står igjen.

Går vi etter startrekkefølge vil jeg mene at Armenia på startnummer én er den første sikre finalisten. Låten regnes blant årets forhåndsfavoritter og topper de fleste bookmakerlistene, og Aram Mp3 har gjort solide prøver så langt i København. Spør du meg er dette en ganske seig og uinteressant låt, men mye skal gå galt om ikke Armenia blir å finne i lørdagens finale.

Sverige er neste sikre land i finalen. Sanna Nielsen er en bunnsolid artist som leverer varene med kraft og innlevelse hver gang hun går på scenen, og Undo er akkurat så innsmigrende og kalkulert velskrevet at den bør gå hjem både hos publikum og juryer. Om det så rekker til seier på lørdag, slik flere tipper, er en annen sak.

Neste sikre land mener jeg er Aserbajdsjan, ESCs mest vellykkede land de siste fem årene med én seier og kun topp fem-plasseringer. I år har de et mer ‘neddempet’ bidrag enn vanlig, men det fremføres med like mye profesjonalitet og sikkerhet som alltid, og det bør rekke i massevis.

Ukraina tror jeg også er en sikker finalist – den fengende uptempo-låten skiller seg ut i et balladetungt felt, særlig med et oppsiktsvekkende sceneshow, og flotte Maria har gjennomført solid og godt på scenen så langt. Legg så til en ikke ubetydelig sympati for landet Ukraina ute i Europa etter alt som har skjedd på den politiske scenen de siste månedene, og finaleplassen bør være sikret.

Siste helt sikre finalist tror jeg blir Ungarn, som går sist ut i semifinalen. I tillegg til det fordelaktige startnummeret har de en velskrevet, iørefallende poplåt som fremføres meget godt av vokalist Andras. Temaet om barnemishandling er kanskje litt dystert i ESC-sammenheng, men om det skulle stikke kjepper i hjulene for Ungarn, skjer nok heller det i finalen der mange hører låten for andre gang og kanskje får med seg mer av budskapet.

Jeg tar med to land til i den sikre kategorien, men vil sette et spørsmålstegn bak hver av dem av ulike grunner. Først gjelder det Montenegro, som har en klassisk og stilig Balkan-ballade og et heldig startnummer der de går ut nest sist i semifinalen. Det bør holde helt inn, men samtidig skal vi huske på at særdeles få av Montenegros naboland er med og stemmer i denne semifinalen. I en semifinale med mange ballader kan dette slå negativt ut for det lille Balkanlandet, selv om denne typen låter har pleid å høste stemmer fra mange ulike deler av Europa.

Det andre «nesten sikre» landet er Russland, som ‘alltid’ går videre uansett hva de sender, og sannsynligvis gjør det i år også. Usikkerheten går på den motviljen som har oppstått mot Russland ute i Europa, både over behandlingen av Ukraina og over kritikken landet har møtt for sin politikk overfor minoritetsgrupper som homofile. Det sies så flott at politikk ikke skal påvirke ESC-resultatet, men for folk foran TV-apparatene vil nok det generelle inntrykket de har av Russland være med på å avgjøre om de faktisk stemmer på låten eller ikke. Når bidraget i tillegg bærer preg av å være en litt uferdig demo-versjon og sceneshowet er av årets mer bisarre, er det i hvert fall ikke selvsagt at ‘Mother Russia’ tar seg videre i år.

I andre enden av skalaen finner vi så de bidragene jeg mener er sjanseløse på avansement. Her vil jeg plassere henholdsvis Albania, Portugal og San Marino. Albania har en rotete låt og et startnummer som gjør at de fort kan bli glemt; Portugal har en litt blodfattig Lambada-kopi og en av årets mest vokalt usikre artister, og San Marino er like venneløst som alltid.

Da står vi igjen med seks land som slåss om de siste tre plassene, og her blir det straks vanskeligere å spå. Det finnes positive elementer i alle de gjenværende låtene, og ingen av dem skal avskrives totalt. Jeg tror allikevel at Tanja fra Estland vil imponere såpass med sin dansende fremførelse av låten sin at hun tar seg videre. Med en strøm av stemmer fra bløthjertede mødre fra Sør- og Øst-Europa tipper jeg også Belgia videre, særlig om Axel får klem på stemmebåndene og kan hente inn noen jurypoeng også.

Jeg eliminerer så Latvia, som tross en glad og positiv fremføring og et av årets mest iørefallende refreng sannsynligvis vil bli litt glemt av TV-seerne, og neppe vil høste mange poeng hos juryene. Så stryker jeg også Moldova – landet pleier å ta seg videre, men da gjerne med mer oppsiktsvekkende bidrag enn den dystre balladen de stiller med i år.

Dermed står jeg igjen med Island og Nederland i kamp om den siste finaleplassen, og to mer ulike låter skal man vel lete lenge etter. Island med fart, farger og show som truer med å overskygge det tross alt viktige budskapet i låten; og Nederland med årets kanskje mest neddempede og ’tilbakelente’ bidrag. Her tror jeg to elementer vil bli avgjørende, nemlig startnummer og jurystøtte – og begge disse går i Nederlands favør. De starter sist og har en ganske så lekker slow-countrylåt der stemmene deres blandes perfekt sammen. Det tipper jeg blir «tungen på vektskålen» i akkurat den duellen.

Mine ti finalister fra semi én blir dermed (med synkende sannsynlighet):

Ukraina
Sverige
Ungarn
Aserbajdsjan
Armenia
Montenegro
Russland
Estland
Belgia
Nederland

Og så tror jeg Island, Latvia eller muligens Moldova er de som ligger best an til å skyve en eller flere av de nederste ut av listen.

Om disse spådommene slår til, eller om Europas stemmegivere snur dette helt på hodet, får vi svar på i morgen kveld.