er et kjent navn for de som også liker å lese om Eurovision. I anledning 60 års-jubileet til konkurransen kommer han 2. april med en flunkende ny bok, og i den anledning grep undertegnede sjansen til å få vite mer om både prosjektet og forfatteren:
O’Connor er kjent for å ha skrevet den offisielle The Official History om Eurovision, første gang utgitt i anledning den 50. utgaven av konkurransen i 2005 – en bok som også ble gitt ut både på dansk og svensk, men ikke norsk. Siden har det kommet flere oppdaterte utgaver årlig, senest i 2010. Dette året ble også en norsk versjon planlagt, men kanselert da en norsk bok allerede var planlagt. (Denne var selvfølgelig Jostein Pedersen og Kato Hansens norsk bok om Melodi Grand Prix, som dette året ble utgitt på Schibsted).
I motsetning til The Official History blir den kommende boken ingen oppdatering, men en helt nyskrevet sak helt fra side 1. O’Connor sier til escNorge at i motsetning til en kronlogisk presentasjon, blir The Official Celebration mer hintet mot rekorder og høyde (og lav-) punkter fra ESC-historien. Den vil inneholde adskillig mindre fan- og faktastoff enn forgjengeren der man hadde tabeller og statistikktavler i alle mulige – og umulige – former. O’Connor har også våget å bli noe mer subjektiv enn tidligere, og samlet håper han at resultatet nok vil favne om et bredere publikum enn kun den innerste kjernen av fans og tilhengere.
Om prosjektet sier O’Connor selv: «The Official Celebration is a new book to mark the 60th anniversary of the ESC. It’s an affectionate look back at the contest, telling the stories of the winners, the big hits, the big misses, the costumes, the dances. A look back at all the most memorable moments from six decades and perhaps some moments best forgotten.»
Endelig cover av boken, oppdatert 6. februar.
O’Connor er brite , men han har bodd i 20 år i USA hvorav de fleste av disse årene i San Fransisco. Bøkene er imidlertid ikke ment å være satt fra et britisk perspektivt, og som O’Connor selv sier: «I write from my own perspective and hope that it is enjoyed by as many people and cultures as possible.»
Det har imdilertid ikke bare vært bare fryd og gammen i forsøket å fenge både fans og andre interesserte. Under finalen i Helsingfors i 2007 ble han regelerett slått til bakken av en norsk(!) delegat, som kalte The Official History for noe av et makkverk av en bok!
Siden 2005 har O’Connor jobbet fulltid som freelancer, med både bøker og engasjement for både radio- og TV-stasjoner. Hans hovedjobb er som vert for CreativeLive TV network, men O’Connor har også siden 2012 vært engasjert i San Marino som Eurovision ekspert og har de siste årene også kommentert finalen. I 2013 så vi ham alle på skjermen, da han presenterte de sanmarinske stemmene direkte. I år vil han ikke dette, da den jobben allerede er satt bort til Valentina Monetta. Foruten dette har han også levert ESC-nyheter til såvel BBC som CNN, foruten AlJazeera som årlig ber O’Connor om reporter fra konkurransen.
Når vi også hadde fått O’Connor «på tråden», var det også naturlig å spørre om hans forhold til norske ESC-bidrag – og grunnen til våre etter hvert så svært så variable resultater gjennom årtiene:
«I think in the earlier decades, all the Nordic countries suffered from having such tricky languages for most European ears», sier han og påpeker at de første årene var omtrent helt dominert av de franskspråklige landene – etter hvert med stadig sterkere konkurranse fra de britiske øyene og Irland.
Både språk og sound ble for norsk og skandinavisk for det store publikumet, uten at han i detalj våger å komme inn på eksakt hva som gjorde at Norge opplevde en bråte med dårlige restultater spesielt på 70-tallet og frem til Bobbysocks. Interessant er det å høre at han slett ikke betegner La det swinge som noen typisk skandinavisk låt, og mener at integreringen til litt swing og litt storband gjorde sitt til at låten nådde ut til et langt bredere publikum enn tidligere norske bidrag.
At Norge siden har servert resultater i beste jo-jo-tradisjon mener han ikke er unikt for oss, og trekker frem blant annet Conchita Wurst og Østerrikes retur til topps i fjor: Et land som omtrent lå i dvale resultatmessig før fjorårets triumf.
Han trekker også frem Nordens gode kvalifiseringsstatistikk og berømmer landene for å legge ned mye arbeid i de nasjonale finalene, noe han tror er ved siden av et vidt musikalsk nedslagsfelt er nøkkelen til de senere årenes gode, nordiske resultatene.
Om den kommende utgaven foreller O’Connor at han så langt har hørt flere av de håpefulle i både Danmark, Finland og Island – og her har han hørt mye bra. Noen vinner har han imidlertid ikke fått øye på enda, men han så heller aldri for seg Conchita og Østerrike som vinnere før hun for første gang fremførte Rise Like a Phoenix live på østerrisk TV. Han hadde også – akkurat som undertegnede – høye forhåpninger til britenes Children of the Universe. Men det var bare til prøvene startet i København:
«Then I knew it was sunk.»
Og foran årets Eurovision sier han: «Whoever wins this year, I hope it will be another big hit and the winner will be as successful as Conchita. It will all help Eurovision get stronger and grow for another 60 years!»
The Official Celebration vil bli tilgjengelig på engelsk fra de store nettbutikkene 2. april, og senere kommer både en tysk og svensk utgave. Disse er for tiden under oversettelse og ingen utgivelsedato er per i dag satt.
