19. oktober 1955 var datoen: Da ble Eurovision Song Contest født som Grand Prix Eurovision De La Chanson på et årlig møte for den Europeiske kringkastingsunionen i Roma.
Med andre ord: Dagens dato kan sies å være den offisielle 60 års-dagen for konkurransen.
På samme møte ble Sveits innvilget å være verter for den aller første sendingen fra Lugano i mai det påfølgende året – og fra syv land på startstreken en senvårdag i 1956, kniver i dag pluss/minus 40 om å delta i verdens lengste og mest sette TV-show.
Gjennom de seksti årene har konkurransen vært arrangert i alle hjørner av Europa – og også utenfor, som Jerusalem og Baku. Land utenfor Europa har også etter hvert kommet med på startlisten, siden EBUs – kringkastingunionens – nedslagfelt går både lengre øst og sør enn verdensdelens egne grenser.
Grensene ble bokstavelig nå i år i Wien, da Australia ble invitert inn i varmen – etter at landet i en årrekke hadde hatt høye seertall og stor interesse rundt showene. Det hele var ment som en gjesteopptreden i anledning jubileet, men det er allikevel helt uvisst om landet down under allikevel får lov til å delta videre.
Etter å ha dominert TV-ratingene i et par tiår, falt seertallene drastisk utover sent 80- og 90-tallet. Fra midten av dette årtusenet har imidlertid tallene igjen steget betraktelig, og konkurransen ser ut til å leve på egne søyler og føtter trygt og godt i uoverskuelig fremtid.
ESC – som vi her på sidene iherdig står på skal uttales bokstavvis (E-S-C) og absolutt ikke ESK – har kanskje sin største hemmelighet i landskampene og kombinasjonen av det visulle og musikalske. Uten disse elementene hadde neppe konkurransen overlevd gjennom alle disse årene.
Alt har selvsagt ikke vært bra, mye har heldigvis vært vanvittig dårlig og rett og slett uforståelig. Men også det dårlige og urforståelige er (ufrivillig god) underholdning, og dette er nok ESCs største fordel. Lik det eller ikke, men underholdende – det er det. Ikke fortell oss noe annet når opptil halvparten av Norges befolkning ser på sendingene år etter år.
Blant alt annet finner vi også de store suksessene. Sett i salgstall og popularitet, står stadig Storbritannias vinner fra 1976 som tidenes mest populære vinner.
Med et gjensyn av Brotherhood of Man siterer vi ganske enkelt landsmann Sir Cliffs egen låt et lite tiår tidligere:
Congratulations!
