Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til. Men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Fremover tar vi en dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovsion-seier. I dag tar vi turen helt tilbake til 1960 og Jacqueline Boyer.
Og her har vi ved en dame som omtrent ble født til å opptre. Begge foreldrene var kjente og kjære navn i de franske kabaretene, og da dét ekteskapet sprakk – fikk Jacqueline like så greit Edith Piaf som stemor.
Det hører også med til historien at far Boyer – Jacques Pills – allerede hadde opptrådd i Eurovision før datterens seier. Året før, i 1959, representerte Monaco i landets debut. Med en sisteplass som resultat …
Jacqueline ble valgt internt av fransk TV til å opptre i London 1960, samme året som vi sang Voi Voi og deltok for første gang. Vinnerlåten Tom Pillibi ble også den første vinnerlåten som opplevde kommersiell suksess i ettertid. Og suksess fikk Boyer også videre, og spesielt i Tyskland ble hun populær ved siden av karrieren på fransk i hjemlandet.
Hun innledet også en lovende karriere som skuespiller.
Dessverre endte det hele brått i 1966 da Jacqueline var involvert i en stygg bilulykke, der hun fikk alvorlige hodeskader. Med sviktende hukommelse og stemme, fikk hun et avbrudd i karrieren på tre år – og i realiteten var hennes karriere som «ung» stjerne ødelagt.
Imidlertid gjorde hun et lite sjakktrekk ved å fokusere på de franske chanson-tradisjonene, og de to neste tiårene ble hun av disse artistene man sjelden så på listene – men som figurerte på scenen i de mer «eksklusive» lokalene. I 1976 eide hun og moren, Lucienne Boyer, formelig tradisjonsrike Olympia alene da de sammen opptrådde i anledning morens 50 års-jubileum som artist.
Et forsøk på en karriere i New York på engelsk, strandet imidlertid, og hun vendte ganske så raskt tilbake til hjemlandet.
Jacqueline Boyer har aldri stanset med opptredener eller plateinnspillinger og har vært aktiv like til i dag.
Hun ble ingen popstjerne, men valgte med hell å holde seg til hva hun nettopp ble født inn i: De erketypiske franske kabaret- og chansontradisjonene.
Ved siden av den franske karrieren, har også maktet å beholde en fin posisjon på det tyske markedet.
I april i år feiret hun i fin form sin 75 års-dag.