Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til. Men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Vi tar en dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovision-seier. I dag er turen kommet til gruppen Riva fra det nu opløste Jugoslavia.
Jugoslavia var et av de eldre landene i Eurovisjons-familjen og i flere år inden landet gikk i opløsning, tok Balkan-nasjonen flere flotte plasseringer hjem. De deltok første gang i 1961, og landet som i mange av 80’er årene leverte ørehengere i konkurransen, tok endelig seiren hjem i 1989, da gruppen Riva sang ”Rock me” til tops i sveitsiske Lausanne.
Riva ble grunnlagt i 1986 i kroatiske Zadar, og bestod av sangerinden Emilija Kokić – bak sig hadde hun bandmedlemmerne: Dalibor Musap, Nenad Nakić, Zvonimir Zrilić og Boško Colić. Pop og rock bandet forsøkte sig første gang nasjonalt allerede i 1988, dette var ved Zagreb Fest, men det var året efter, at sukseen ble fuldført. I 1989 vandt de den nasjonale finale, og fik billetterne til sveitsiske Lausanne, efter en ganske tæt avstemning ved finalen som ble avholdt i det Serbiske Nasjonal Teater i Novi Sad. Riva seirede med 66 poeng, medens at andre plassen fikk 65 poeng.
Riva reiste af sted til Sveits, hvor de gikk på scenen som det allersidste land. Låten ”Rock me” var av den helt klare Balkan-opskrift, en pop låt med rockede toner, ganske simpelt en ørehenger! Også ved den europeiske finale var der tæt avstemning, men til sidst løp Riva med seiren på samlet 137 poeng, medens at Storbritannia måtte se sig slået med 7 poeng mindre. ”Rock me” var ikke det sterkeste bidrag som har vunnet, og mange har i eftertiden også spekuleret i, om der var andre krefter som gjorde, at de stod som vinner til sidst. Fakta er dog, at de bl.a tok 4 * 12 poeng samt 3 * 10 poeng hjem, og det banede veien til seiren.
Vinner låten ble fremført på kroatisk, men med det engelske krølle som var tilladt, så refrænet genlød av ”Rock me, baby”, hvilket kunne vække mange ører i en konkurranse, som ellers var på de nasjonale språk. Låten handler ganske enkelt om jenten som inviteres til fest hos borgmesterens søn, og hvor der sidder en pianist, som spiller klassiske verker på sit piano. Hun er dog til mere fart over feltet, og ønsker derfor de mere rockede toner med ind i musikken. Musikvideoen som ble lavet forut for Eurovisjons finalen, viser også pent hvad selve låten handlede om. Vinnerlåen ble også representert ved Distant Accords Award i Nashville, Tennessee samme året, hvor gruppen tok en 4. plass hjem.
Året efter utgav bandet en plate, og der var bl.a. 2 engelske låter på, som var skrevet av Per Gessle fra Roxette. Albummet kom ut i flere av de Sentral-Europeiske lande, og her i Norden, kom den ut i Sverige. 2 år efter seiren gikk bandet hvert til sit, og ikke lang tid derefter, ble også Jugoslavia opløst, hvilket med tiden har tilført Eurovisjonen en del flere lande, som før var samlet i ét. Sidste optredende under den Jugoslaviske stjerne, var ved finalen i 1992, da Malmø lagde scene til arrasjementet.
Sangerinden Emilija Kokić har siden da haft en lettere musik-karriere i Kroatia, og forsøkte sig bl.a. ved den kroatiske finale ”Dora” i 2008, hvor hun med låten ”Anđeo” kom på en 6. plass. I tiden efter Riva, forsøkte hun med forskellige sjenre indenfor musikken – i 90’erne var der den klassike ”Dance” hun forsøkte med, derefter ble det klassisk med toner a la Celine Dion og Mariah Carey, og i 0’erne var det mere Balkan-Country toner, som pregede hendes musik. Zvonimir Zrilić
Riva kom – så – og seirede i 1989! Låten var catchy og glad, og den emmede på mange måter av Balkan-låt! Jugoslavia er fortid i dag, men for mange av dem som levede dengang, kan man nikke genkendende til flere av deres gamle Eurovisjons-låter.
