Eurovision er ikke alltid bare om musikk.
Vanligvis brukes de siste ukene før øvingene starter på årets begivenhet for oss Grand Prix-fans på å diskutere hvem som skal vinne (det har vel i grunn «alle» bestemt at Italia skal gjøre i år), hvordan Norge vil gjøre det er alltid også et hot tema. For gjennom årets tre første måneder har vi fulgt med på hvem hver enkelt deltagerland velger som sin representant. Noen ganger synes vi valget er helt fantastisk og andre ganger river vi oss i håret over at den fantastiske låten i en nasjonal finale bare kom på 4.plass der og den de valgte er ett reelt makkverk. Og i både Sverige, Slovenia og Spania ble det høylytt surmuling da publikums favoritt ble snytt for seieren av den låten som ett fåtall profesjonelle dommere hadde som sin favoritt.
Men, det skjedde noe da ukrainske Jamala vant fjorårets finale og altså brakte årets finale til Ukraina og Kiev. Reglene for tekstinnholdet i ESC-låter er at de ikke skal inneholde tekster av politisk eller støtende karakter, i tillegg er merkenavn også forbudt. Vi husker Sveriges låt fra 1987 om egentlig her «Fyra Bugg och en Coca Cola». Etter et kjapp tekstvask endte den opp med å hete «Boogaloo». Og Valentina fra San Marino kunne ikke synge om Facebook tilbake i 2012, Det ordnet hun med å synge om sosiale media i stede.
Den mest kjente «politiske» teksten som har blitt stoppet er bidraget Georgia ville sende i 2009. «I Don’t Wanna Put In» sang de til med discorytmer dunkende i bakgrunnen. Og som med de aller fleste discolåter er egentlig teksten i låten ganske så intetsigende, men så var det de to ordene Put In i tittellen på låten da. Jeg sliter med å se veldig mye politisk i teksten, men siden vi i 2009 skulle til Vladimir Putin og Moskva for å se Alexander Rybak inne er overbevisende seier å var det kanskje akkurat det EBU tenkte på når Georgia fikk beskjed om at noen tekstlinjer i låten måtte endres. Dette nektet de å gjøre og de trakk seg derfor fra finalen. Man, kan jo lurer på om denne låten med denne tittellen hadde vært ett problem hvis det ikke var for det faktum at finalen ble arrangert i akkurat Moskva. Var dette kanskje en avgjørelse for å ikke gjøre verten sur.
For hva hadde vel skjedd med fjorårets ukrainske låt om det ikke hadde vært Sverige som vant i 2015, men derimot Russland og 2016-finalen hadde funnet sted i «Krimhalvøya-innblandede» Moskva og ikke i «nøytrale» Stockholm. Hadde da EBU ment at sangen til Jamala kanskje var en aldri så liten smule over den politiske grensen som de har. Jeg har vel en følelse at da hadde det gule kortet kommet frem og teksten eller hele låten måtte bli endret. Og hadde de nektet dette hadde det røde kortet kommet frem og vi hadde vært ett land mindre i 2016.
Uansett, så valgte altså EBU å mene at låten til Jamala ikke var politisk nok til å få startnekt og i noe som antagelig var en kombinasjon at en meget sterk fremføring og en god del sympatistemmer, eventuelt proteststemmer mot den store favoritten Russland så førte to andreplasser fra både de profesjonelle juryen og televoting-juryen at de vant. Og igjen satt forsmådde russere som hadde odds helt nede på 1 i timene før finalen.
Før Russland avslørte årets låt var det mange spekulasjoner om hva de skulle delta med og egentlig også, om de ville delta i det hele tatt. Enkelte russiske poitikere mente at dette burde russiske artister holde seg unna fra siden finalen foregikk i ett for dem uvennlig land. Men, jeg spådde allerede i ett intervju med Dagbladet i september i fjor at Russland meget vel kunne finne på noe som skapte brudulje. Og brudulje ble det til gangs. Det er fortståelig at man fra ukrainsk side ikke ser med milde øyne på de som har vært på Krim-halvøya som Russland har annektert/okkupert alt etter som man ser det. Og det tror jeg Russland var ganske så bevist på når de valgte sin artist. At denne artisten i tillegg er handikappet og sitter i rullestol gjorde i grunn bruduljen til den perfekte bruduljen.
Blant fansen var vel sympatien vært ganske så jevnt fordelt mellom begge land. Og ingen av landene som har vært innvolvert i dette kan vel kalle seg vinnere. I tillegg har EBU fått mye pepper for diverse forsøk får å løse opp i denne bruduljen og jeg tror vel i grunn de trakk en lettelsens sukk da Russland «frivillig» trakk seg. Uansett tror jeg vel ikke at det hadde vært spesielt gøy å være russisk artist når finalen nå engang skulle arrangeres i Ukraina. For selv om Russland hadde sendt en artist om ikke har vært på Krim-halvøya er jeg vel redd for at vedkommende hadde fått veldig mye pipekonsert i hallen. Sånn sett var det vel den beste løsningen at Russland holdt seg hjemme i år. Og Julia som skulle ha sunget skal allerede være lovd at hun får være Russland representant i 2018. Og kanskje klarer hun å trylle frem en bedre låt også.
Vi får håpe at freden og roen nå har senket seg over årets arrangement sett med politiske øyne og jeg som snart drar på min 25 internasjonale finale bare får musikk å bry meg om i Kiev.
