I kveld er det juryfinale i Kyiv! Det er jo en generalprøve med en fullsatt sal, men det er denne prøven som juryene gir sine poenger ut ifra. Derfor var det viktig for JOWST å levere i kveld. Like viktig som i morgen kveld da vi sitter benket foran TV-skjermene rundt om i hele verden. 

Jeg har kikket på reaksjonene på Norges prøver. Jeg har ikke fanget opp en eneste negativ kommentar. Til og med svenskene er fornøyd. Tobben Ek i Aftonbladet skriver, «SNYGGT Norge: Norges sångare Aleksander Walmann får till känslan bra ikväll. Blicken är rätt i kameran och osäkerheten som varit under andra rep syns inte alls»

esctoday skriver at det visuelle også denne gangen fungerte helt perfekt sammen med låta.
GoodeveningEurope skriver at dette var storslagent, og juryene vil «digge» det.
Morten Thomassen, leder for den norske Grand Prix-klubben skriver at glimtet i øyet nå var på plass, og at det totalt sett var mye bedre enn i semifinalen på torsdag.

Under juryprøven før semifinalen virket ikke masken. Men dagens juryfinale gikk helt uten noen tekniske feil, og med perfekt vokal.

Ellers har favorittene også innfridd. Italia satte fyr på salen, men enkelte påpeker at faren er at Francesco Gabanni blir litt overtent. Portugal leverer som alltid, og skaper en stille, deilig atmosfære i arenaen. Bulgaria er like stødig, stilsikker og vokalt sterk som alltid.

Jeg mener det er mest sannsynlig at vinneren er en av de tre siste nevnte.
Selv mener jeg at Italia bør være den åpenbare vinneren. Den låta er et mesterverk. Både tekstlig, musikalsk og framføringsmessig.

Hva så med Norge?
I dag har jeg fått vite at den som den eneste av årets Eurovision låter har gått helt til topps på iTunes i et annet land enn sitt hjemland. I dag topper JOWST den estiske iTunes-lista, og ligger Topp Ti i Ukraina. Det lover jo godt siden det jo er hovedsaklig ukrainere i salen. Det kan gi god respons.

«Grab the moment» er som et trøll i eske. Den spretter opp når vi minst venter det. Vi skal ikke glemme at den lå helt sist på bettinglistene før den norske finalen, og vant!
VGs musikkanmelder Stein Østbø har antydet at Norge kan vinne hele konkurransen, dersom Europa er klar for EDM-musikk.

Jeg tror ikke det er særlig sannsynlig. Men Gudene vet. Låta har denne overraskelseskraften i seg.
Men bare det å komme til finalen er en seier for enhver av låtene som har kommet seg dit.
Selv låta som havner på 26.plass i morgen har ikke egentlig fått en siste-plass, siden den allerede har lagt 17 låter bak seg.
Jeg vil tro Norge vil plassere seg omkring en tiendeplass. Men jeg vil virkelig ikke utelukke noe. Det er en låt som skiller seg å ut fra de andre at det er vanskelig å spå om dens skjebne i morgen. Den har også større støtte blant «vanlige» folk enn fans kan det virke som. Og det er jo flest helt vanlige familier, unge og gamle som ser sendingen i morgen, og som stemmer.

Noen elsker å kritisere Jan Fredrik Karlsen fordi han alltid sier: «Vi går for gull, og vi skal ta troféet hjem!». Jeg mener det skulle nesten bare mangle. En fotballtrener kan ikke før en kamp tro på noe annet en seier. Så får vi heller realitetsorientere oss litt etterhvert, og ikke bli skuffet over en plass noe ned på lista. For, jeg gjentar. En finaleplass er en seier i seg selv.

Om dere, mine lesere ikke hører noe mer fra meg før finalen i morgen, så vil jeg bare si:
– Happy Grand Prix-kveld til dere alle!
Så krysser jeg fingre, tær, tynntarmer, tjukktarmer, blindtarmer og hovedpulsårer i håp om at JOWST blir et trøll i eske i den internasjonale finalen, slik det ble det i den norske Grand Prix-finalen!

La oss Grab the moment.