Mens jeg i fjor på fredagen før finalen rett og slett var en smule lei hele Eurovision, mest på grunn av at Agnete og Norge hadde fått fyken fra finalen dagen i forveien er stemningen en god smule bedre i år.

Nå har vi jo ikke den ringeste anelse om hvordan Norge gjorde det på semifinalen i går. Var vi helt i toppskiktet kan vi være med på å kjempe om en topp-plassering. Hvis vi derimot såvidt klarte å karre oss inn på en tidende-plass er det nok slik at vi ender på en plass som er tosiftret og som begynner med tallet 2.

Alt dette får vi ikke vite om før finalen er over på lørdag og da vet vi jo allerede hvilken plass Norge har kommet på. Uansett, for alle de 20 landene som har kvalifisert seg så vil de ta med seg en seier i bagasjen hjem. For det å kvalifiserer seg til finalen er en stor seier og en fin belønning for all den harde jobbingen de har hatt frem til de opptrådde i sin semifinale.

Og i år er det vel muligens 21 land som var med i semifinalen som føler at de kan dra hjem med en seier. Vår makedonske venninne Jana følte nok at det hun opplevde da programlederne fikk lov til å opplyse at hun var gravid. Da tok kjæreste og gjorde det eneste rktige man kan gjøre når man har fått en kvinne i omstendighter, han fridde til henne. Et utrolig søtt innslag i en internsjonale finale.

Mens jeg skriver dette øver de på åpningssekvensen og den ser veldig kul ut. Så det er bare å glede seg til dette. Og de starter øvingen en halv time for tidlig. Noen fotografer fikk det plutselig travelt for å komme seg inn i hallen.

Tilbake til gårdsdagen en liten tur. Den viste nok en gang at det å være høyt på en betting-liste ikke er noen som helst garanti får å gå videre til finalen. Estland var i topp-tre i de alle fleste betting-lister og spådommer, men satt snytt tilbake i green-room når Østerrike som siste land ble lest opp. Skal jeg ha noen form for formening om hvorfor dette tror jeg vel at det skyldes at de lagde en akt som gjorde seg veldig dårlig på scenen. Og ett nesten totalt fravær av kjemi mellom de to artistene gjorde ikke ting bedre.

En artist som smilte bredt i går var kroatiske Jacques. Han var i bånn-tre på de fleste listen, men duett-sang seg til finalen. Der er han eneste ex-jugoslaviske artist og litt beskjedent svarte han på spørsmålet om hvem han trodde ville få topp-poengene at hun ble glad for alle poengene som ble gitt han.

Det var ikke bare for den ex-jugoslavisk delen av Europa dette ble to tunge semifinale-kvelder. Det tre baltiske landene som to foregående årene fikk med seg henholdsvis 3 og 2 land til finalen ble sendt ut på gangen før årets finale.

Heldigvis kan vi innse at det ble en opptur for de nordiske landene. Tre av fem er til å leve med, men Finland og Island bør nok gå i seg selv og finne på hvilke knapper de skal skru på for å endelig komme seg til finale igjen. Tre år på rad er ikke en OK ting å ha på Eurovision- CV’en som. Og får de ett fjerde år til neste år er det passe krise tenker nå jeg.

De fleste har nok fått med seg at Norge starter som nummer 17 i lørdagens finale. Jeg synes vel ikke at de som har bestemt rekkefølgen har vært helt heldig i akkurat det segmentet av finalen hvor Norge er med. Etter den rolige låten til Australia som synger som nummer 14 kommer tre passe raske låter fra Hellas, Spania og Norge. Deretter er det to rolige låter fra Storbritannia og Kypros. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde byttet startnummer med Storbritannia.

Det blir en flott finale i morgen og jeg ser og hører ikke en veldig åpenbar vinner, vi får se om en viss italiener med medbrakt gorilla gjør mine ord til skam i morgen.