Da er det vel på tide å takke Kiev for gjestfriheten (og det meget behagelige kostnadsnivået) og ønske velkommen til Portugal til neste år.

Nesten litt spooky at det bildet jeg tok en av de første dagene her i Kiev var ett slags forhåndsvarsel om hva som var i gjære. For med den manglende N’en i Eurovision så ble skiltet nesten det denne konkurransen kalles på portugisisk Eurovisao.

Til tross for alle utfordringene de hadde i månedene før detts starter vil jeg si at de gjennomførte på en veldig bra måte. At enkelte ting ikke var klar var første dag er noe man absolutt kan leve med og de tre showene veldig bra på TV.

Vel, en person syntes øyensynlig at showet var helt ræva og viste like godt fram den delen av kroppen sin i et ubevoktet øyeblikk. Vel, de av dere som tror at det nå sitter ett australsk fan i arrest og neppe kommer seg hjem i dag, så tar dere faktisk feil. Jeg har hørt at vedkommende var en ukrainer som bruker å gjøre slike stunt. Så siden han som entret scene i Oslo het Jimmy Jump så kan vi kanskje kalle han her Jimmy Butt.

Rompe eller ei, når en personlig favoritt vinner så man bare være fornøyd. 

Norge kom på en flott tiendeplass, er kanskje en smule skuffet over at vi ikke gjorde det bedre i televotingen. Men, all den tid vi før JOWST satte kurs mot Kiev knapt nok lå an til å kvalifisere seg til finalen og vi på finalekvelden lå ann til å ende på plass nummer 18 er den plasseringen vi fikk absolutt til å leve med.

Obrigado Portugal vi ser frem til å dra dit i 2018.