Alexander Rybak står bak den største poengseieren i Eurovision noen gang. Nå er avstemningsmåten lagt om de siste to årene, men Rybaks rekord står seg. Det er derfor en dristig øvelse å delta på ny. Men det gjør Alexander denne gangen. Og det med en låt nesten helt uten fellestrekk med «Fairtyale». Derimot er det en låt som blander flere genre, og handler om å komme i gang med noe du har lyst til, og har talent til. Enten det er sjakk, å lage en sang eller å danse.
Tematisk er låten nesten en oppfølger av fjorårets norske budskap «Grab the moment». I intervjuet vi gjorde med Rybak som du ser rett under her, sier han da også at fjorårets «Grab The Moment» er en direkte årsak til at Rybak nå ville være med igjen. Dette er den låta i år som har flest visninger på YouTube, og den vokser med titusener visninger hver dag. Akkurat nå er den sett av 700 000. I dag er det «That´s how you write a song» som granskes av escNorges femten skribenter. Og denne gangen er hele skalaen fra 1 til 10 i bruk.
Som vanlig har hver skribent fått ti feler å dele ut til hver enkelt låt:
Hasse Chrstian Jacobsen:
Alexander Rybaks comeback i MGP var det ikke mange som hadde forestilt seg. Han var jo ganske klar i sin tale da han vant ballet i Moskva at noen reprise på MGP/ESC ble det ikke.
Kanskje han burde ha latt det bli med det for hans bidrag faller ikke i smak hos meg. Der «Fairytale» hadde friskhet, originalitet og nyskapning med et refreng som satt i Europa fra første dag, sliter «That’s How You Write A Song» med gammelmodighet og et sound som er en blanding av storbandjazz og disco-toner. En merkelig blanding og en blanding jeg ikke har sansen for. Dessuten er teksten utrolig enkel og naiv og har ingen budskap overhode. Jeg synes ikke at «That’s How You Write A Song» har noen elementer av modernitet i seg og sier ingenting om dagens musikk. For meg er det et stort minus siden Alexander selv har skrevet låta i år.
Mange mener at Alexander Rybak er så populær i Norge og Europa at han vil vinne både MGP og ESC. I så fall vil det være pga navnet og ikke fordi låta er noe av det beste Alexander Rybak har laget.
Alexander Gjørøy:
Årets dårligste låt med et refreng som høres ut som det er klipp og lim fra barnesanger.
Mandy Pettersen:
Veldig morsomt at gutten med fela er tilbake! Låta er umiddelbar og fengende som fy. Rybak byr opp til fest og når man har hørt denne et par ganger sitter den som klister på hjernen. Dette er kanskje det mest opplagte valget for Lisboa, Vi vil komme til finalen uten problemer og kjempe om en meget god plassering der. Et bittelite trekk da jeg ikke er noen fan av scattingen, men hvis publikum synger med så kan det bli tøft i live-versjonen. Det ser ut til å være en elsk/hat-låt, men den er en soleklar vinnerkandidat i mine ører.
Anders M. Tangen:
Dette et fyrverkeri av en låt som jeg tror vil treffe særlig familier rundt om i Europa. Og familier er vel den største målgruppen for Eurovision så jeg tror dette er en innertier for denne målgruppen. Jeg synes dette er originalt. I alle fall kan ikke jeg hsuke å ha hørt en låt som er bygget opp som denne, eller noen som ligner veldig. Den er etter min mening svært musikalsk satt sammen, med spennende harmonier kombinert med kromspring innom ulike sjangere, kombinert med et «hook» som er veldig i tiden. Et hook som setter seg rett på hjernen og blir der. Jeg har heller ikke noen gang hørt call´n response brukt på denne måten i en Grand Prix-låt. Det er et dristig, men morsomt grep å legge inn allsang som en del av låta. Så lenge det tematisk henger sammen med det han synger om, så er dette et morsomt innslag. Refrenget er som en regle og har en dans som understreker refrenget. På mange måter en klassisk oppskrift på en hit. Teksten er «Rybaksk»; så enkel at alle i hele Europa, også de som som ikke har engelsk som morsmål vil forså teksten. Jeg er også veldig trygg på at han leverer bra på scena med fart, energi og tilstedeværelse. Så for meg må dette gjerne bli vår utsending til Lisboa.
AJ Heraghty: (Irland)
Endelig skal jeg få lov til å dele ut Rybak-felene til Rybak! Og jeg gir sju fine gullfeler til – grøss – nok et bidrag med influenser tilbake til grusomme discoganger anno 1979 1/2. Rybak er imidlertid smart nok til å lene seg også på andre sjangre, og i sum er dette et likandes bidrag som får meg til å smile og nikke med til både rytmer og noe som sjeldent som et slags brass-hook.
Mangelen av et klart refreng – og et fryktelig unødvendig skubidub-mellomparti, trekker dessverre markant ned. Kan allikevel vinne, fordi Alexander vil garantert levere fra scenen i mars.
Eirik Hagen:
Hadde store forhåpninger til denne låta, men jeg klarer ikke like den så godt som jeg skulle ønske. Teksten og låta er annerledes og selv om det er veldig gjennomført er det for meg litt barnslig og langt fra det jeg håpet på. Han bruker også noen «triks» i låta som scatting osv som føles som litt «cheap tricks». Vi vet jo alle hvor god han er på scenen og st han har karisma i bøtter og spann, men jeg håper noen andre går av med seieren i år.
Michael Simonsen: (Danmark)
Jeg beklager Norge, men jeres store helt er og bliver ikke min kop the, heller ikke med årets bidrag. Det endrer en mere funky utgave ikke på, og for min del, sidder jeg tilbake med fornemmelsen av, at Alexander Rybak prøver på at appellere til de mere yngre krefter – et forsøk, som jeg ikke er helt sikker på kommer til å lykkedes.
Anne Ramstad Nordby:
Denne sliter jeg litt med å ta seriøst, men du verden, det er helt greit håndverk. Jeg ser også frem til å se denne live. Rybak vet vi at leverer live, og det er en morsom liten sak. Uansett så tror jeg denne vil gjøre det stort på Euroclub uansett hvordan stemmene vil falle, kanskje til og med uten ESC-billett.
Tommy Hansen:
Kul låt, samtidig litt uvanlig. Jeg synes denne skiller seg ut i feltet. Alexander leverer alltid på sjarm, glede og show så blir spennende å se hva han finner på for noe på scenen med denne låten.
Alexander Rybak er tilbake, og jeg skal innrømme at selve navnet trekker veldig opp for min del.
Når det gjelder låta, ja – det er stor fallhøyde fra Fairytale. Jeg hadde ikke forventet noe annet egentlig. Men det betyr absolutt ikke at låta er dårlig. Teksten er utrolig inspirerende, melodien er fengende og jeg blir rett og slett glad av sangen.
Stemmen og utstråligen til Alexander er definitivt prikken over i-en, og jeg tror ikke det hadde gått så dårlig i Eurovision som noen skal ha det til.
Tror ikke det blir noe Fairytale all over again, men man skal aldri undervurdere Alexander Rybak.
Her må jeg si at jeg ved første lytting var litt skuffet for forventningene mine til det Rybak leverer er veldig høye. Men det er en fengende og morsom sak, og liker spesielt godt fiolinsoloen. Litt enkel, men det funker jo for Rema 1000 og det har ofte funket i ESC. Med et sterkt sceneshow som fenger så er artisten Alexander Rybak et så sterkt kort i seg selv at det er veldig sannsynlig at det blir Lisboa-tur på han. Og det blir veldig spennende å se hvordan det går! Hjertelig velkommen tilbake Alexander! Jeg er veldig glad for å ha deg med igjen!
Thomas Steen:
Artig bidrag, og bra at Rybak kommer med noe helt annet enn «Fairytale» når han først gjør comeback. Selve låten har vel ikke ‘vinner’ skrevet med store bokstaver over seg (spesielt ‘skubidubi’-delen i midten er klein), men jeg tipper dette vil sitte som et skudd på scenen, og med Alexanders sjarm og erfaring er den vel nærmest garantert gullfinaleplass. Tror ikke vi vil gjøre oss bort om vi sender denne til Lisboa.
Charlotte Sissener:
Jeg klarer ikke å beskrive hvor gøy det er at Alexander Rybak er tilbake i MGP! Han ga oss alle en uforglemmelig opplevelse i 2009, og helt siden den gang har jeg gått og drømt om å få oppleve den samme magien igjen. Med «That’s How You Write A Song» prøver han ikke å kopiere «Fairytale», men han gjør det lekent og dansbart, og formidler så mye humør, humor og glede at jeg blir revet med hver gang jeg hører låta, og ihvertfall hver gang jeg ser videoen. Jeg håper og tror at sceneopptredenen blir like sjarmerende som videoen. Dette er nok min største favoritt i år.
Morten Thomassen:
På idrettsspråket heter det å hoppe etter Wirkola. Og på Grand Prix-språket heter det da kanskje å synge etter Alexander Rybak. Vel , nå henter han de melodiøse hoppskiene frem selv og det gjør han med en uventet låt, men man vet jo at han ikke vil stivne i en spesiell stil. Dette kan bli litt av ett fyrverkeri på scenen, men låten mangler vel fortsatt mange meter og masse oppdrift på å få samme lange svevet som låten hans fra 2009 fikk?
Og dermed er Rybak, som for øvrig er grunnen til at vi deler ut feler og ikke terningkast, begunstiget med 106 feler. Noe som gir et gjennomsnitt på 7 feler. Vi gratulerer Alexander Rybak med det, og ønsker han all mulig hell og lykke med forberedelsene til MGP. Dette var vår siste vurdering før finalen i Oslo Spektrum, men vi kommer på mandag med en rangering ut i fra disse vurderingene, samt noen kommentarer om escNorges vinner og dennes mulighet i Eurovision.
