Dette er et blogginnlegg skrevet av redaktør i escNorge, Anders M. Tangen:

Hvordan vil det gå med vårt norske bidrag i år? Dette er mine tanker. 

Nå når kulturministeren vår, Trine Skei Grande har lovet å skaffe penger til en kjempeflott Eurovision-finale dersom Rybak vinner er det jo bare å glede seg. Og det mener jeg det er grunn til.

Klokka 21.06 i går kveld gikk Rybak ut på scena i Lisboa og sang, danset og hoppet slik vi forventer fra han. Alle nettsteder jeg har lest skriver om god mottakelse.

escunited sier på sin direktsending fra pressesenteret hvor de ser prøvene at danserne og Rybak åpenbart koser seg på scena, og at det er en fordel for låta at den er så umiddelbart catchy, siden de fleste seerne hører den for første gang. De er litt uenige om hvorvidt juryen vil bedømme denne låta høyt eller ikke.

 Våre egnet utsendte fra escNorge sa under sin direktesending at ikke alt var 100% men nesten, og det var veldig god mottakelse blant publikum. Tobbe Ek fra Aftonbladet i Sverige utbrøt «Jævla nordmenn» i pressesenteret da låta til Norge var ferdig på scenen. Til escNorge forklarte han hvorfor han utbrøt akkurat det: Fordi dere kommer til å slå oss i år! Og Rybak var aldeles Toppen. Tobben Ek sier at Rybak ikke var helt på topp tidligere i dag, men under juryfinalen satt alt 100%.

ESCDaily tipper på god respons fra juryer. Han får 4,5 stjerner (av 5) av dem, mer enn de ga noen i jury-prøve til forrige semi og foreløpig best uttelling i semi 2. De stjernene sier noe om hvordan de vurderer låtas sjanser hos juryen. 

Selv tror jeg Norge vinner. Jeg tror vi får nok jury-poenger til å greie oss godt, og at vi mer klart vinner folkestemmene.

Rybak har en magisk tilstedeværelse og han går gjennom kameraene til folk.

Låta som sådan er en ganske intrikat melodi, selv om det ikke høres slik ut. Den er basert på tre toner, b, h og. c. Gjennom hele låta leker han dermed seg med disse tre tonene i ulike varianter. Det er mye blåtoner og mai-akkorder gjennom hele låta som skifter litt mellom dur og moll på en sømløs måte. 

Det er intrikate harmonier og arrangeringer, og det hele henger perfekt sammen med tekst og melodi.

Det er en luftig musikalsk produksjon i starten hvor hver tone og hvert instrument har mye luft rundt seg, og har god plass. Da er sangen ennå bare som en luftig ide´, som illustreres med luftinstrumenter. Etterhvert kommer danserne inn, og det understreker poenget med tekstens «roll with it», at ved å leke sammen med andre kan sangen bli til.

I felesoloen er sangen komplett. Nå er det ikke lenger en luftig idé, men en konkrét melodi med ordentlige instrumenter og nå er også arrangementet tettere, og disse tre tonene b, h og c blir nå pakket inn av både blåsere og Rybaks fele.

Her er det også et morsomt poeng. Det er ikke tillat å koble instrumenter til mikrofoner på Eurovision-scena. Men Rybak synger med en bøylemik som gjør at det høres ut som om denne fanger opp Rybaks fele også. På slutten synes jeg å høre at Rybak har lagt til noe felespill en oktav over det som er innspilt.

Referansen til blant annet filmen Bluesbrothers i «call and response»-elementet hvor Rybak først synger noen strofer, som så publikum skal gjenta er også et snedig grep. Med tanke på hva filmen handlet om. Å redde et barnehjem fra folk på skråplanet fra å bli nedlagt nettopp ved bruk av sang og musikk. Det er viktig å ta vare på talentene til de unge. Om dette er Rybaks hensikt i utganspunktet vet jeg ikke, men det er slik jeg leser referansen i alle fall. 

 Et av kriteriene juryen skal bedømme er originalitet. Jeg for min del har ikke hørt noen låter som ligner denne. Dette er en Rybak-låt, og de er som regel noe eget utenfor tid og rom.

 Jeg tror totalt sett at både låta, og artisteriet tilsammen er musikalsk kompetent nok og vil gi oss grunnlag for jurypoeng.

Så er det folkestemmene. Vi skal ikke glemme at de fleste som ser på Eurovision er enten familier som sitter i sofaen med potetgull og brus, eller godt voksne som har lørdagskvelden hjemme. Dette sammenfaller også med Rybaks kjernepublikum. Teksten er enkel, men viktig og ganske dyp. Den er så tydelig at de fleste i Europa vil forstå den umiddelbart. Og barna vil bare elske hele pakka, slik min treårige datter gjør. Familier og godt voksne er den mest undervurderte seergruppen, tror jeg.

Derfor tror jeg alt i alt at Norge har store muligheter for seier på lørdag. Selv om vi ikke kan være sikre. Det har skjedd før at store favoritter har røket i semien. Så får vi komme tilbake til plaseringen i finalen, når det er 100% sikkert at vi har kommet oss dit. 

Men jeg har ganske lave skuldre og gleder meg til semien i morgen og finalen på lørdag.