escNorges skribent Silje Smith Hansen deler sine tanker om kveldens finale, og årets (kanskje) viktigste dag.

Da er dagen endelig kommet. Klokken er halv ti om morgenen, og jeg har ikke en gang prøvd å sove i natt. Sitter i et rom fullt av Eurovision-pynt, Norske flagg som er mer eller mindre hele etter en litt vel intens semifinale, og drikker vann fra en kopp som matcher årets Eurovision-tema. Spenningen stiger for hvert sekund som går.
Jeg regner med jeg ikke er den eneste – Eurovisionfans er kjent for å være lidenskapelige og grenseløse, og dette er vel tross alt den dagen vi bruker resten av året på å glede oss til.

Helt ærlig så må jeg si jeg kanskje har vært litt vel patreotisk i år. Rybak hadde meg fra første sekund i spektrum, og jeg tror aldri jeg har vært så besatt på at én bestemt artist skal vinne MGP. I månedene som fulgte prøvde jeg vel å la være å håpe for mye, men da sceneprøvene begynte for et par uker siden, og Norge skjøt opp til en andreplass på bettinglistene slapp jeg alle hemninger – jeg er vel ikke den eneste som har sett for meg vinnerscenarioet gang på gang?

Når Norge har såpass gode sjanser som vi kan se ut til å ha i år er det kanskje lett å glemme at det er 25 andre land i finalen – og Eurovision handler vel om mer enn bare Norsk seier?
Det spekuleres MYE i hvem som vinner og ikke vinner, hvor bra oddsene er, hvor gode sjanser startnummeret ditt gir deg, hvem som har det beste sceneshowet, og det store spørsmålet alle stiller seg selv og hverandre er vel kort sagt hvor Eurovision 2019 skal avholdes.
Til tross for en masse forutsigelser fra bettinglister, Eurovisionseere på hele skalaen fra superfans til Eurovisionhatere, de store esc-ekspertene, og spekulasjoner over hele internett, så er det vel egentlig så og si umulig å gjette seg til hele resulatlisten.
Og egentlig så er det vel Eurovision 2018 som gjelder nå, og ikke 2019 – så jeg velger heller å ta for meg mine egne tanker og forventninger før kveldens finale enn å prøve å gjette meg til resultatet fra topp til bunn.
Joda – jeg skal tippe litt – men dette blir en blogg om hele finalen, og ikke bare avstemningen.

Portugal har ventet i nesten 50 år på å få arrangere en Eurovision-finale. Nå er kvelden kommet, og vi har allerede fått en god smak på hva vertsnasjonen har å tilby gjennom de to semifinalene.
Det kanskje mest overraskende trekket fra arrangørene var å droppe den berømte LED skjermen i bakgrunnen, som mer eller mindre har spilt hovedrollen i mange av sceneshowene de siste årene. Noe inspirert av Salvador Sobrals uttalelse om at musikk skal være følelser og ikke fyrverkeri kanskje – men fyrverkeri får vi likevel nok av.
I begynnelsen var jeg skeptisk til Eurovision uten LED-skjerm, da den har spilt en viktig rolle i mange kreative sceneshow – men etter å ha sett livefremføringene fra semifinalene har jeg blitt en av de største tilhengerene av LED-fri ESC.
En venn av meg påpekte her om dagen hvor godt det var med pizza uten ost – ost ER veldig godt på pizza, og de fleste ser det vel som den viktigste ingrediensen – men om man tar den bort kommer de andre smakene så utrolig mye bedre frem. Jeg tror det blir litt samme konseptet med en Eurovision-scene uten LED-skjerm – de andre elementene kommer så utrolig godt frem! Jeg merker at delegasjonene har vært mye mer kreative enn de vanligvis er, nå som de ikke har den enkle løsningen med store grafiske bilder i bakgrunnen å støtte seg på. Sceneshowene har et helt nytt preg, og jeg legger merke til ting jeg ikke har lagt merke til tidigere år. Portugiserene har gjort en svært god jobb med scenelysene – jeg tror ikke jeg kan komme på et eneste år hvor jeg har vært såpass imponert over lyskasterne som jeg er nå. Det er så utrolig vakkert!

Nå skal det også sies at det er et par land som har mast seg til å ta med LED-skjerm, og lignende. Alexander Rybak har fått gjennom fiolingrafikken, svenske Benjamin Ingrosso har tatt med seg de lysende stripene sine, Estlands Elina Nechayeva har fått med den legendariske lysende kjolen, og Tysklands Michael Schulte tok liksågodt med seg en helt egen LED-skjerm. Jeg tror det kan bli bra – det at bare noen få land går for fancy grafikk skaper vel bare mer variasjon og spenning i finalen?

Snakk om variasjon – dette er kanskje en av mine favoritt-ting med årets Eurovision. Variasjonen.
Helt siden de første låtene begynte å komme ut slo det meg hvor stor sjangerbredden var i år – og i tillegg hvor overraskende bra alle gjorde det innenfor sin stil. Tidligere år har det hendt at jeg har følt på at det er mye av den samme musikken, de samme artistene og de samme sceneshowene, og at topp 43 listen min har vært litt preget av «de bra sangene», og «de dårlige sangene» uten noe mer dybde. I år har det vært utrolig vanskelig å vurdere låtene, og jeg tror at folkets meninger om låtene blir mer en smakssak enn en kvalitetsvurdering.
I kveld får vi se alt fra Serbias blanding av pop og etnisk musikk, til Israels vokaleksperimentering og kyllinglyder, country fra Nederland, Italiensk opera fra Estland, K-pop inspirert musikk fra Slovenia, og Albansk rock.
Og det som slår meg er hvor bra alle egentlig klarer seg innenfor det de gjør. Jeg har min topp 43-liste, men det var bare 3 av årets låter jeg direkte mislikte – og alle disse tre røk ut i torsdagens semifinale. Dermed står jeg altså foran en finale med 26 fullstendig forskjellige låter som jeg mer eller mindre liker. I tillegg er jeg storfornøyd med måten sceneshowene er bygd opp – er det rart jeg gleder meg?

Jeg er veldig spent på åpningsnummeret og pausenummerene – jeg vil gjerne ha noen overraskelser før finalen, og har bevisst latt være å oppsøke noe slags info om dette. MEN jeg har hørt rykter om at Salvador Sobral kommer. Regnet jo med det selvfølgelig, til tross for at det virker som han ikke har så mye til overs for Eurovision lengre.
Selv om det har vært litt drama rundt Salvador de siste dagene så håper jeg virkelig på å få se han fremføre vinnerlåta igjen – fjorårets seier var en av de vakreste seierene jeg noen gang har opplevd – så lenge jeg har sett Eurovision er det kanskje bare Alexander Rybak og Conchita som kan måle seg. Men så skal det også sies at jeg var på Eurovision da Conchita vant, og at jeg selvfølgelig var nokså gira da Norge gikk til topps i 2009.

Pausenummerene som var i semifinalene fulgte jeg muligens ikke så veldig godt med på i spenningsrusen – og jeg syns kanskje ikke at Planet Portugal er det mest interessante innslaget gjennom tidene, MEN det er alltid gøy når de tar frem tidligere esclåter – da kan du garantere at du får øynene til et par-tre-ti-tusen eurovisionfans klistret til skjermen. Sier du «Namaste» til en ESC-fan kan du vel nesten garantere å få et «Alé!» tilbake. De fleste TV-seere vil nok også kose seg med å mimre tilbake med de mest kjente Eurovision-låtene.

Jeg syns også at årets tema «All Aboard» leverer bedre enn jeg hadde trodd! Grafikken er utrolig kul, og den representerer vertsnasjonen på en fantastisk måte. Slagordet kommer kanskje ikke helt frem – men de 13 logoene tar seg godt ut!

Selve hoveddelen av kveldens finale blir vel likevel låtene.
Konkurransen begynner jo ikke for alvor før avstemningen – så gjennomgangen av låtene blir som en stor konsert med 26 Europeiske land. Og jeg tror det blir en bra konsert.

I tillegg til hovedlogoen er det 12 ekstralogoer i årets Eurovision-tema. foto: eurovision.tv

UKRAINA‘s Melovin åpner showet med vampyrkiste, brennende piano, og to forskjellige øyenfarger. Jeg elsker imaget til Melovin, låta og hele sceneshowet. Artistens engelskkunnskaper kan jo diskuteres, men alt i alt så tror jeg ikke Ukraina trenger å fortvile over å være først ut – dette er absolutt ikke noe man glemmer med det første, heller ikke etter 25 andre låter.
Alfred og Amaia fra SPANIA følger like etter med kanskje årets mest romantiske låt. Jeg tror absolutt denne har gode sjanser. Det er noe med den enkle balladen som minner veldig om fjorårets vinner, og det er ikke til å nekte for at det unge paret er utrolig sjarmerende. Men blir det for klissete for folk? Jeg vet ikke jeg. De synger ihvertfall utrolig bra sammen!
Spania blir etterfulgt av SLOVENIA og Lea Sirk. Jeg er egentlig mest spent på om musikken kommer til å stoppe denne gangen også. Skjønner jo nå at det var planlagt, men stuntet var faktisk utrolig overbevisende, og jeg trodde et lite sekund at hun hadde mistet musikken. Men det blir kanskje ikke like effektfullt å gjøre det samme en gang til, så jeg håper Lea har funnet på en ny overraskelse til oss…

LITAUEN er nummer fire ut. De kapret en noe overraskende finaleplass etter en tårevåt fremføring på tirsdag, og har skutt i været på bettinglistene de siste dagene. Jeg for min del likte låta fra dag én – kanskje ikke årets mest fartsfylte og orginale låt, men en utrolig behagelig ballade! Jeg kunne hørt på den for alltid, og jeg elsker det gamle ekteparet som dukker opp i scenegrafikken. Om hun gråter når kjæresten kommer opp på scenen eller ikke tror jeg ikke blir så veldig avgjørende. Det er ingen som kommer til å mislike Ieva. Etter Litauen kommer ØSTERRIKE. Cesar Sampson leverte godt under semifinalen, og jeg elsker denne sangen. Jeg vet ikke helt om den går under pop eller soul kategorien, men tror uansett det er noe folk kommer til å like. Jeg våger meg på å si at dette KAN bli en overraskende vinner…
ESTLAND‘s operadronning Elina Nechayeva er en av årets storfavoritter, uten tvil. Bettinglistene har som kjent blitt snudd litt på hodet de siste to dagene, og Elina er en av de som har rast ganske kraftig nedover – men jeg mener fortsatt at vi har en klassisk eurovisionlåt i full pakke her. Italiensk opera, stor fancy lysende kjole… Ja takk! Enten den vinner eller ikke så er det ikke ESC uten et sånt bidrag. Det er ihvertfall helt sikkert at hun er uforglemmelig.

NORGE er nummer 7 ut i kveld. Kanskje ikke det mest gunstige startnummeret, men Alexander har allerede bevist at han er god nok til å gjøre det bra uavhengig av hvor mange som skal fremføre etter han. Om vi virkelig har vinnerlåta i år så tenker jeg at startnummer egentlig ikke burde ha så mye å si. Dessuten er vi jo plassert midt imellom to ballader, som kan bidra til å få oss til å stå litt ut. Rybaks comeback har vært hatet og elsket om hverandre. Vi har ligget først på bettinglistene i omtrent 2 timer, bikket mellom 2-3 plass i en og en halv uke, men også sunket drastisk ned etter fremføringen i semifinalen, og helt siden MGP blitt rakket ned på av mange i fanmiljøet. Om det blir seier eller ikke i kveld tør jeg ikke å si noe om. Jeg tror det kan bli at fra førsteplass til sisteplass om jeg skal være ærlig – men jeg tror og håper at vi kan klare topp 5!
Jeg er uansett utrolig imponert og stolt over representanten vår i år – LYKKE TIL ALEXANDER!!

Vertsnasjonen PORTUGAL fremfører etter Norge. Med Claudia Pascoal og Isaura er det tydelig at Portugal går for en lignende oppskrift som den som gav dem seieren i fjor. Jeg syns låta er utrolig fin, og Portugal ser ut til å ha knekt en kode etter nærmere 50 år uten seier. Men jeg tror ikke det blir seier på hjemmebane i år. Selv om låta er fin er det nok det rosa håret jeg sitter igjen og husker etterpå, og det er ikke nok. STORBRITANNIA starter som nummer 9. Jeg likte låta så utrolig mye bedre før den nye versjonen kom ut, så det skuffer meg jo litt… Men låta er fortsatt fin og fengende! SuRie kommer definitivt til å ha salen med seg, og jeg liker den lille kuben hun har satt opp på scenen – men jeg føler det er noe som mangler her…
SERBIA var en av de mest overraskende finalistene på torsdag, da de for det meste var spådd å ryke ut. Jeg står på mitt – denne låta gjør det mye bedre hos både juryer og TV-seere enn vi tror. Blandingen mellom Balkanmusikk og pop tar seg veldig godt ut – og mens låta kanskje kan virke litt uryddig for noen veier sceneshowet opp for dette med å være veldig systematisk – og det passer kjempebra til låta! Jeg våget meg på å tippe finaleplass på torsdag, og nå våger jeg meg på å tippe en topp 10 plassering for Serbia.

TYSKLAND har med seg LED-skjerm! Og en veldig fin låt som jeg tror folk kommer til å like. Tyskland har jo ikke gjort det noe spesielt bra de siste årene, men jeg tror kanskje de er på rett spor her. Det er en rørende låt som lett griper folk, og som eneste artist med LED skiller han seg jo ut… ALBANIA tok en av tirsdagens finaleplasser, og jeg må helt ærlig si at det var veldig uventet fra min side! Men jeg klager ikke – Eugent Bushpepa er en flink arist, og låta fenger! Jeg kan ikke være den eneste som har bitt meg merke i at Albania nesten alltid går for skriking – men de skriker ihvertfall bra! Elina Nechayeva får fort konkurranse på sine høye toner her!
FRANKRIKE har ikke vunnet på 41 år, men i år er det mange som har troen på at det endelig kan gå veien igjen. Flere av Frankrikes innbyggere er helt overbevist om at det blir Paris 2019, og det er ingen tvil om at poplåten om flyktningjenta Mercy er godt likt. Denne låta ligner ikke på noen annen i år – og Madame Monsieur har en helt egen utrstrålig og sjarm på scenen. Jeg syns det er ganske utrolig hvordan de kan få helt svare klær til å virke så fargerike.

TSJEKKIA‘s Mikolas Josef skadet ryggen under en av de første sceneprøvene. Med tanke på at han bare noen dager tidligere lå på sykehuset uten å klare å bevege seg syns jeg han leverte fantastisk på tirsdag. Skulle kanskje ønske meg litt flere backflips, men Mikolas er tilgitt – han har fortsatt en utrolig utstråling! Jeg savner kamelen fra musikkvideoen, men denne låta funker fint uten kameler og backflips. Eneste jeg virkelig vil klage på her er dabbingen. Jeg liker ikke dabbing. Men jeg liker fortsatt «Lie To Me», og er 99% sikker på at dette blir Tsjekkias beste resultat til nå. Selv om det ikke skal så mye til.
DANMARK stiller med vikingen Rasmussen. Jeg elsker det. Fikk litt panikk på Danmarks vegne på tirsdag da han bommet litt på de første tonene – men vikingimaget forblir det samme, og jeg tror fortsatt han kommer til å gjøre det bra. Det er så mye kraft i denne låta. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men den hadde min fulle oppmerksomhet fra den første lyden i starten av sangen, første gang jeg hørte den.
AUSTRALIA er med, ja! Tror de fleste Eurovisionfans har fått ganske mange spørsmål om hvorfor. Jessica Mauboy er en fantastisk artist, og jeg var så fornøyd da de valgte henne. Låta i seg selv er bra, men gir meg ikke så veldig mye. Sceneshowet derimot har fått den til å vokse ganske kraftig på meg igjen. Jessica har en utrolig utstråling, og med litt stæsj tar denne låta seg perfekt ut på en Eurovision-scene. Og Australia gjør det aldri dårlig. Punktum, finale.

Danmark stiller med en låt om vikingen som ikke ville sloss. foto: Andres Putting / eurovision.tv

FINLAND‘s Saara Aalto er den eneste som kommer til å synge opp-ned i kveld. De kjører på med sceneshow, og jeg syns egentlig det ble veldig kult. Spesielt fallet på slutten. Låta har vokst på meg siden jeg så henne fremføre den live i Amsterdam, og jeg tror hun kommer til å gjøre det bra. Det er en klassisk fengende poplåt, men tror ikke det er vinneren…
BULGARIA kom på andreplass i fjor, og er igjen en av de store favorittene i år. Jeg elsker denne låta, artistene, og hele konseptet. Måten stemmene deres lyder sammen på gir meg gåsehud. Låtas mystiske stil er så perfekt og orginalt bygd opp at det kjennes ut som å flyte ut i universet og å drukne samtidig. Det treffer meg dypt. Sceneshowet levde ikke helt opp til låten syns jeg, men det skal VELDIG mye til. Jeg elsker Sia-parykken til Zhana. Låta er godt likt blant eurovision-seere, og jeg har troen på en topp 10 plassering for Bulgaria – om jeg ikke har sagt det til mer enn ti låter allerede. 
MOLDOVA overrasker meg. Jeg likte sceneshowet veldig godt, liker hvordan de kler seg etter landets flaggfarger, og syns konseptet med dobbeltgjengerdansere og boksen med vinduene var utrolig kult. Sangen er også veldig fengende, artistene har god kontakt med publikum, og bommer ikke på en eneste tone. Moldova kommer til å gjøre det bra.

SVERIGE stiller med Benjamin Ingrosso. Jeg er litt usikker på om låta minner meg mer om Justin Bieber eller Michael Jackson – men jeg vipper litt mellom å like den og ikke like den gjennom hele låta. Den er helt klart catchy og tidsriktig, og Benjamin leverte helt fantastisk på torsdag. Det er ingen tvil om at Sverige kommer til å gjøre det bra. Men jeg for min del får fort nok av låta. Den er ikke dårlig, men litt kjedelig i lengden kanskje…
UNGARN stiller med Metal. Jeg får vondt i halsen bare av å høre på vokalisten – men det er vel egentlig en kommentar bestemor skal komme med. Jeg er uansett utrolig imponert over energien de leverer på scenen. På Eurovision In Concert i Amsterdam var de definitivt de beste live, etter min mening. Jeg hadde faktisk ikke trodd de skulle komme seg videre, men er utrolig glad for at de gjorde det! Etter Ungarn kommer storfavoritten ISRAEL. Netta Barzilai er årets store snakkes med sine kyllinglyder, vokaleksperimenter, og den utrolig fengende låta «Toy». Da låta kom ut hoppet den rett til topps på bettinglistene, men har begynt å synke litt i løpet av eurovisionukene. Hun holder seg fortsatt trygt i topp 5, og det er nok mange som har troen på seier for Netta. Jeg syns sangen er utrolig bra. Den har et helt annet konsept enn noen andre låter i år, budskapet er så utrolig bra, og jeg bare elsker Netta som artist. Om ikke seier så blir det nok topp 5 på Israel i år.

NEDERLAND stiller med Waylon, som kom på andreplass i 2014 som en del av duoen «The Common Linnets». I år er det en skikkelig countrylåt han stiller med. Jeg har hørt flere si at country ikke hører til i Europa i det hele tatt – men hvorfor ikke egentlig? Han skiller seg ut, og sanker nok masse stemmer fra countryfans. Låta er fengende, og jeg tror han blir godt likt. 
IRLAND har klatret helt til tredjeplass på bettinglistene, selv om han tidligere så vidt var forutsett finaleplass i det hele tatt. Kan det ha noe å gjøre med Kina-dramaet? Uansett hva det er som gjør det, så syns jeg de fortjener det. Irland har ikke vunnet siden glansdagene på 90-tallet, og i år leverer de godt. En fin ballade som griper mange, og et utrolig fint sceneshow. Danserene minner meg så utrolig om filmen «La La Land», og jeg elsker det.
KYPROS er for øyeblikket den største favoritten til å vinne. Startnummeret gjør nok ikke saken noe verre for Eleni Foureira – alle odds ser ut til å gå i hennes favør. Sceneshowet er utrolig energisk og jeg liker dansingen! Låta er også catchy, og jeg kan forstå hvorfor folk liker den – må innrømme at jeg syns den er ganske kul selv. Men jeg syns kanskje den ikke helt føles som en vinnerlåt – litt for mainstream kanskje?
ITALIA  er sist ut i kveld. Jeg syns de har blitt overraskende lite snakket om, og jeg tror gjerne de kan komme til å vinne hele greia, ihvertfall hvis de får frem budskapet sterkt nok, selv om de ikke synger på engelsk. Jeg tror det blir en bra avslutning på fremføringene, og jeg gleder meg til å se Ermal Meta og Fabrizio Moro på scenen.

Eleni Foureira fra Kypros er kveldens storfavoritt. foto: Hans Petter Fjeld / escNorge

Og så er det vel opp til juryene og TV seerne da! Jeg tror avstemningen i år kan komme til å bli utrolig spennende. Det er ikke lett å si hvem som stemmer på hvem – blir det mye nabostemming, uventede 12-ere? Hvor mange stemmer får Norge? Hvem gir den Norske juryen sin 12 til? Om jeg skal tørre å tippe tror jeg det blir Frankrike, Danmark eller Bulgaria.
Jeg har på noen måter vært litt skeptisk til Sveriges nye stemmesystem som ble innført i 2016, men en ting jeg syns er utrolig gøy (og nervepirrende) er hvordan spenningen er der til siste slutt, og hvordan alt kan forandre seg helt til aller siste sekund. MEN jeg savner at 8 og 10 poeng blir lest opp! Det er en viktig del av Eurovision-følelsen, og jeg syns det går litt for fort når bare 12eren leses opp.

Jeg er uansett helt klar for kvelden, uansett hvordan det måtte gå med Norge og Rybak! Det her er årets viktigste kveld, og jeg håper dere alle nyter den fullt ut! Nyt alle låtene, og ha det gøy! escNorge ønsker alle en FANTASTISK EUROVISIONKVELD!