For andre gang tok BBC over arrangementet fra fjorårets vinner-land. Denne gang var det fransk TV som allerede hadde arrangert finalen 2 ganger siden starten som ville ha avløsning.

Og det ble en veldig så sofistikert greie hvor artistene sang i ett studio og orkesteret satt i et annet studio. Og med nytt scenebilde for hver sang så dette ganske så snasent ut på TV.

Det gikk faktisk rykter om at denne finalen ikke ble sendt direkte, men var i opptak, men sannheten er nok at den kvinnelige regissøren hadde full kontroll på det hun gjorde.

Tidenes først stemme-skandale fant også sted og det var det Norge som stod for den. Siden det dette året var 20 stykker i juryen hadde NRK ikke talt ferdig når de ble ropt opp.

Så de bare gav de stemmene de hadde talt opp til da med beskjed om at man ville komme tilbake til Norge på slutten av avstemmingen. På det tidspunktet ledet Sveits, men da Norge gav stemmene sine på nytt hadde plutselig Danmark overtatt ledelsen.

Norge hadde nemlig endret sin stemmeavgivning og siden Danmark er et naboland til Norge ble det naturligvis bråk av dette. Uansett, Danmark var den rettmessige seierherren og den første nordiske seieren var et faktum.

Grethe & Jørgen Ingmann sin «Dansevise» er en evergreen selv om den kanskje ikke kan sies å være den som er grønnest av dem i manges øyne.

En rekke kjente artister deltok dette året, mest kjent av dem er nok Nana Mouskouri som sang for Luxembourg. Men, noen skikkelig hits fra dette året kan det ikke sies at det er.

Selv med dansk seier var dette er skikkelig elendig år resultatmessig for Norden. For på 4-delt siste plass med null poeng finner vi Nederland og de tre andre nordiske landene Finland, Sverige og Norge.

Nederland stilte med Annie Palmen og Finland med Laila Halme. De vet jeg ikke så mye om, men svenske Monica Zetterlund tok definitivt ikke skade av sin sisteplass, hun hadde en fremragende karriere som jazz-artist frem til sin død for noen år siden.

Uansett, låten jeg vil fremheve er den norske. Mange tror at Jahn Teigen var den første som fikk Norges første 0-poenger, men der tar man altså grundig feil.

Anita Thallaug har dermed den kanskje litt tvilsomme æren av ha være den første norske artisten som fikk 0 poeng, men hun gjorde vel aldri noe stort poeng ut av det.

Anita som ble født i 1938 og hun startet sin karriere veldig tidlig, allerede i 1949 gav hun ut musikk under navnet Vera Rolfsen.

På 50- og 60-tallet gav hun ut et titalls singler hvorav noen av de ble radio-hits. Men, en full plate gave hun ikke ut før i 1998, da i forbindelse med sin 60-års dag.

Det er verdt å merke seg at Anita ikke sang Solverv i den norske finalen, det gjorde Jan Høiland og Nora Brockstedt. Hvorfor Anita ble sendt til London vites ikke helt.

For de to låtene hun sang i den norske 63-finalen kom på de to siste plassene. Hun deltok også i 1962 og 1966 og hennes fremføring av Vims i 1966 er tidenes beste MGP-fremføring etter min mening.

Utenom musikken har hun også vært først ute på andre området, det sies hun skal være den første norske skuespilleren som opptrådde naken på film. Dog på avstand må vite, men likevel, først ute.

Uansett, selv om dette muligens er den minst kjente norske Grand Prix-vinneren siden hun ikke spilte den inn på plate fortjener den ett gjenhør.