For to tiår siden fant den internasjonale finalen som i år sted i Israel.
Da var det Jerusalem som var åstedet for årets evenement og den jobben håndterte de veldig bra.
På forhånd var det ventet at striden om seieren skulle stå mellom do nordiske damer.
Den spådommen gikk i oppfyllelse og det var svenske Charlotte Nilsson som trakk det lengst poengstrået.
Islandske Selma Björnsdottir kjempet en hard kamp lenge, men mot slutten av avstemmingen skjønt man hvor det bar.
Siden seier har Charlotte skiftet etternavn og deltatt på nytt, det sist har forresten Selma også gjort.
Og begge hadde ikke plagsom stor resultatmessig glede av gjenvisitten i vår elskede konkurranse.
Ellers fikk vi i den andre finalen som fant sted i Jerusalem en låt med arrangør-bynavnet i seg.
Og denne gangen gav det Tyskland en fin 3.plass.
På fjerdeplass fant vi en returnerende artist Doris Dragovic som denne gang sang for Kroatia.
Hun fikk en klage fra den norske delegasjonen for bruk av vokal-lyder i backing-tapen og fikk en straff for det.
Backing-tapen skapte problemer for Norges deltager Stig Van Eijk.
Han fikk så høy lyd i ørepluggene sine under finalen at det ødela mye og han hadde sin dårligste opptreden vokalt på finalekvelden.
Også her klagde den norske delegasjonen, men som i år ble klagen ikke tatt til følge.
Nederst på resultat-listen ble det en hard kamp om sisteplassen.
Kypriotiske Marlain var faktisk nevnt blant favorittene til å vinne, så å få to simple poeng fra Storbritannia hvor hun vel bodde var nok et slag i trynet for henne.
Heldigvis slapp hun unna skammen med å komme sist for den var det spanske Lydia som fikk.
Ett poeng fra Kroatia gjorde at hun unngikk 0-poengeren og den totale «skammen».
En annen ting er at mange mente hun burde skamme seg over den kjolen hun hadde på seg.
Det er vel muligens det nærmeste man kommer ett prøvebilde fra TV i kjole-form.
Det var faktisk en Prada-kjole, dog designet av en spansk designer Agatha Ruiz de la Prada.
Den nevnes ofte blant kostymer som er blant de styggeste i ESC-historien og den vant Barbara Dex-prisen dette året.
Lydia med etternavnet Rodriquez Fernandez ble født i 1980 og var i starten av sin karriere da hun deltok i 1999.
Første album kom 1996 og det andre i 1998 og begge solgte bra så det var en vellykket artist Spania sendte avgårde.
Etter sisteplass har hun gitt ut ett album før hun ble vokalist i gruppen Presuntos Implicados hvor hun deltok på to album.
Tittelen på låten hennes «No Quiero Escuchar» betyr noe som «Dette Vil Jeg Ikke Høre På» så da gav hun vel de som stemte ett godt råd.
Som de dessverre for henne hørte på, men låten i seg selv er ganske så fin den.
Hun har også vært med i musikalen «Jesus Christ Superstar» så det var muligens en mer himmelsk opplevelse for henne enn Eurovision.
