Første gang man hørte bakgrunnskor i den norske Melodi Grand Prix-finalen var i 1964, da Wenche Myhre sang «La meg være ung».

Man bare hørte dem, de var ikke synlige, og hvem de var, har ikke lykkes meg å oppspore. Vet noen noe om dette, så hyl ut.

Gjennom tidene har det vært mange kjente korister i norske finaler, nok til mange sider med artikkel. Derfor nøyer jeg meg med å nevne noen få, de som ble etablerte artister senere, eller som allerede var det. Mange av koristene var musikkstudenter som trengte penger til studiene.

Første synlige bakgrunnskor
En av dem som var med i det første «synlige» koret som var aktive bak Kirsti Sparboe i 1969, var den da 19 år gamle Ranveig Eckhoff, som sammen med Randi Bragstad og Elaine Roede utgjorde det første synlige bakgrunnskoret i en norsk finale.

Ranveig Eckhoff hadde i ung alder begynt å synge i NRKs pikekor, der flere av Grand Prix koristene også hadde sin bakgrunn, som Anne Lise Gjøstøl, Hege Schøyen og Anita Skorgan. Som 16 åring var Ranveig Eckhoff et av de unge, skandinaviske talentene som fikk slippe til i Hylands Hørna.

Hun utdannet seg etter hvert til operasanger, og fikk sitt gjennombrudd da hun spilte hovedrollen som Hanna Glawari i «Den Glade Enke» på Oscarsteatern i Stockholm i 1974. Siden da har hun vært aktiv på mange operascener i USA og Europa. Hun jobber også som musikkjournalist.

Bare plystret og nynnet
Men før dette koret i 1969 var ofte Odd Børre å se i bakgrunnen med det lille orkesteret, mens ordningen fremdeles var slik at låtene i Melodi Grand Prix ble fremført to ganger med ulike orkesterbesetninger. Det hendte at han plystret litt og nynnet sammen med noen artister, men korist kan han ikke defineres som.

De andre to koristene var Randi Bragstad. Hun var en del av vokalgruppa «Those Five» som Grand Prix-nestor Kristian Lindeman var leder for. Han har selv vært aktiv korist og komponist opp gjennom årene, og har levert i alt ni bidrag til norsk Grand Prix, like mange som Arne Bendiksen.

Kristian Lindeman var den som var ansvarlig for å plukke ut korister i de første årene da dette ble vanlig. Han var selv ofte å se i korrekka sammen med broren Helge Lindeman.

Korist og solist i samme finale
Tredje, og siste korist i 1969, var Elaine Roede, en sopran som beveget seg i jazzfeltet. I 1971 var koristene Randi Bragstad, Eli Thorsen (som senere ble privatsekretær for Einar Schancke da han drev ABC-teateret i Oslo) og Ellen Nikolaysen. Ellen Nikolaysen ble den første av koristene som selv kom til å vinne Melodi Grand Prix som solist.

Ellers har profilerte artister som startet som korister i melodi Grand Prix, vært mange. Dette var tydeligvis en fin biinntekt for ivrige musikkstudenter. Anne-Lise Gjøstøl var flere ganger korist, parallelt med egen sangkarriere og MGP-deltagelser. Den eneste som har vært både korist og deltager i samme finale er Anita Skorgan. Hun var aktiv korist i 1979 og sang «Oliver» som solist i samme finale.

Andre kjente korister
Av mannlige korister som også har deltatt i MGP, er Georg Keller. Han var utøvende artist, låtskriver og produsent og var korist flere ganger. Komponister og tekstforfattere som Philip Kruse og Nissa Nyberget var også stadig å finne i korrekka.

Wenche Hallan var popsanger og fast vokalist for bandet Match, en jobb hun overtok etter Ellen Nikolaysen. Wenche Hallan deltok aldri selv som solist i MGP, til tross for mye radiospilling og flere hits på 70-tallet. Blant andre som «startet» i korrekka, kan nevnes Iselin Alme, Per Øystein Sørensen (senere vokalist i Fra Lippo Lippi) og Hege Schøyen.

«Stjernekamp»-Kari var «korsjef»
«Korsjef» de første årene, var som nevnt, Kristian Lindeman. Han hadde ansvaret for innstuderingen med bakgrunnskoret, og det hendte ofte at han arrangerte korstemmene også. Dette ansvaret fikk etter hvert Kari Gjærum, som ble et slags «varemerke» for Melodi Grand Prix fra og med debuten i 1979, og nesten et tiår fremover.

Hennes blonde krøller, blide åsyn og store skulderputer ble et trygt holdepunkt i Melodi Grand Prix. Kari Gjærum måtte liksom være der, ellers var det ikke Grand Prix på ordentlig. Hun fikk flere ganger spørsmål om å synge bidrag selv, men takket ja bare en gang. Det var med «Barneøyne» av Robert Morley og Eva Jansen i finalen i 1989.

«Huskor» i Eurovision
I Eurovision Song Contest har det hendt at man har sett kjente stjerner i korrekka, oftest som en gimmick, men noen ganger rett og slett fordi det er en greit betalt jobb. Og andre har vært med før de er blitt kjente selv.

BBC valgte å ha «huskor» under finalen i Royal Albert Hall i 1968, slik at deltagerne selv kunne velge om de ville bekoste egne korister eller ikke. BBC brukte disse også i sine nasjonale finaler.

Sue & Sunny
Koristene var alltid duoen Sue & Sunny, som besto av sangerne Sue Glover og Sunny Leslie. Noen ganger ble de forsterket med flere korister, etter behov. Sue & Sunny var i den originale besetningen av Brotherhood of Man, som Tony Hiller satte sammen i 1969.

De var vokalister på Brotherhood of Mans første, store verdenshit «United We Stand», som kom ut i 1970. Men Sue og Sunny var egentlig bare hyret inn på oppdrag, så vokalistjobben i Brotherhood of Man var bare en av mange.

De gikk videre til nye engasjementer, og var ikke med da Brotherhood of Man vant ESC i 1976. Sue & Sunny var sist å se i ESC da de koret for Vikki Watson i Göteborg i 1985. Sue Glover forsøkte seg i den britiske uttakingen til ESC i 1981, da som en del av gruppa Unity. De kom sist med låta «For Only a Day».

Sverige fulgte etter
I 1975 gjorde Sverige som Storbritannia, stilte med korister, slik at deltagerne kunne spare penger ved å slippe å ha med egne – hvis de ønsket det. Da var det de tre damene i gruppa The Dolls som utgjorde korrekka. De debuterte som korister for Göran Fristorp og Claes af Geijerstam i ESC i 1973. På hjemmebane i 1975, koret de på tysk, portugisisk, flamsk og engelsk.

Av tidligere ESC-deltagere har italienske Al Bano, franske Catherine Ferry, Lotta Engberg fra Sverige og danske Debbie Cameron vært å se som korister. Ellers har det vært populært med søstre som korister, blant annet så hadde Finland søstrene Koiviston som korister i 1971 (en av dem koret for Ted Gärdestad i Jerusalem i 1979).

Costa-brødrene
Men de to som virkelig er «kongene blant koristene» er brødrene Georges og Michel Costa. Georges leder med 16 mot 15 ESC-deltagelser på Michel. De debuterte under finalen i 1973, og koret sammen for siste gang bak Corinne Hermes i 1983. De koret for fire land i 1978, og måtte synge på arabisk i 1980, da Marokko ikke sendte egne korister.

Georges Costa har deltatt i ni finaler og koret på 16 bidrag, mens broren Michel har deltatt i like mange finaler, men for ett bidrag mindre. George var sist synlig og hørbar bak Sherisse Laurence for Luxembourg i Bergen i 1986, uten lillebroren. Georges Costa var komponist for Monacos bidrag i 1976, mens han skrev Frankrikes bidrag ti år senere sammen med lillebror Michel.

Og for å gjøre det hele til en koristenes fest: Bidraget til Frankrike i 1986 ble fremført av den kvinnelige vokalkvartetten Cocktail Chic, der to av medlemmene hadde vært korister for Marie Myriam da hun vant Frankrikes hittil siste seier i 1977. Martine Latorre og Francine Chanterau koret flere ganger, sist var for Luxembourg i 1990.

Ønsker du å grave deg ned i uendelige mengder med MGP-historikk kan du besøke MGP-bloggen min her: http://ocmgp.blogspot.com/