Nytt år, nytt tiår og nye muligheter for å skape minner vi fans kan snakke om resten av vårt liv. Men bak oss ligger også mange minner, øyeblikk og hendelser fra de nasjonale finalene.

I denne bloggen skal jeg oppsummere de øyeblikkene jeg personlig husker best fra nasjonale finaler rundt omkring i Europa de siste ti årene.

Å være Eurovisionfan er ikke bare å følge med på Eurovision den ene uken i mai. Nei, er du fan så følger man med fra desember når Albania starter velger sitt bidrag, og til langt uti juli, for da er man som regel ferdig med å diskutere plasseringer, bidrag, sceneshow osv. Så har man fri på høsten før det hele setter i gang igjen i desember igjen. Med andre ord en slags livets sirkel.

Vi starter mimringen i 2010. Året da Eurovision kom til Oslo. Vi skal til den spanske nasjonale finalen(Og Spania er gjenganger her). I 2010 hadde de en utvelgelse hvor folk kunne stemme frem ti bidrag via internett. Disse bidragene fikk konkurrere i en nasjonal finale der en jury og seerne hjemme skulle stemme.

Bidragene var ganske gode, og dette var faktisk en av de bedre nasjonale finalene. En av deltagerne var rapperen John Cobra, som etter sin fremføring begynte å krangle med juryen og publikum. Det ble sagt mange ikke så veldig pene ord fra han. Det hele endte med at han ble geleidet vekk fra scenen, og sisteplassen var uungåelig. I denne finalen var Coral Segovia en stor forhåndsfavoritt, men måtte se seg slått av Daniel Diges som tok førsteplassen. Coral tok ikke dette veldig godt, og det sies at en del bord og stoler i green room fikk lide etter sendingen. Anabel Conde, som ga Spania en flott andreplass i 1995 stilte forøvrig opp i 2010.

Så spoler vi noen år fremover, til 2014 hvor det er en hendelse som har brent seg fast i mitt minne.

Den første hendelsen er kanskje den mest legendariske av alle, og den var det Linda Martin som sto for under Irland sin nasjonale finale, der hun og en av produsentene av en låt som var med havnet i en krangel. Bakgrunnen var at Billy McGuiness ikke ville at Louis Walsh lenger skulle være involvert i den irske nasjonale finalen, noe han ga høyt uttrykk for. Linda satt i dommerpanelet og gikk til motangrep på direkten. Hele hendelsen kan du se i klippet under (takk til YouTube og direktesendt tv).

Så til 2015 der det også skjedde et par ting. Den første hendelsen var da Ruslana okkuperte scenen i den nasjonale finalen i Romania. Hun fremførte til langt over tiden som var oppsatt, og det ble avholdt appeller og det ene og det andre. Det hele endte med at hun måtte bli eskortert av scenen slik at finalen fikk gå sin gang.

Den andre hendelsen står Moldova for. Der kom det frem etter deres nasjonale finale at den ukrainske artisten Eduard Romanyuta hadde kjøpt både jury og seerstemmer. Han fikk allikevel lov til å delta for Moldova, der han havnet på en 11. plass i semifinalen. Hendelsen har senere ført til at moldovske låtskrivere boikotter den nasjonale utvelgelsen, og antall innsendte låter som var på godt over 100 før hendelsen, nå er rundt 60.

Den siste hendelsen i 2015 står Tyskland for. Her frasa den egentlige vinneren Andreas Kümmert seg seieren på direkten. Nerver, forventinger og et stort press fikk skylden. Ann Sophie som kom på andreplass, fikk istedenfor lov til å reise til Wien. Der ventet en sisteplass og 0 poeng på henne.

2016 og nok en liten skandale rammer Tyskland. I håp om å unngå en situasjon som året før, hadde tyskerne internt valgt Xavier Naidoo til å representere landet i Stockholm. Men homofobiske sangtekster, en ytre høyre politisk tilhørighet og en underskriftskampanje med 15000 signaturer gjorde at han måtte trekke seg fra å delta. Istedenfor ble det en nasjonal finale, der Jamie Lee vant med låten Ghost. Hun fikk samme skjebne som Ann Sophie i Wien, nemlig 0 poeng og sisteplass.

Så til våre naboer i Sverige. Anna Book var klar for stort comeback i Melodifestivalen med låten «Himmel för två», med tekst skrevet av Camilla Läckberg. Det absolutt ingen hadde fått med seg før prøvene, var at komponistene hadde sendt inn samme melodi til Moldova noen år tidligere, og denne låten lå enda ute på nett. Dermed måtte det gå som det gå, og Anna Book ble diskvalifisert fra konkurransen. Som plaster på såret, fikk hun fremføre bidraget sitt i pausen under delfinalen hun egentlig skulle deltatt i.

Ikke engang i Norge og MGP slipper vi helt unna de små hendelsene. Freddy Kalas var klar for å delta i Melodi Grand Prix 2016, men det viste seg at han hadde kopiert sitt eget refreng i deltakerlåten sin fra en annen låt han hadde gitt ut. Dette bryter reglene, men ble kjapt rettet opp i, da refrenget ble erstattet av en annen tekst. Freddy Kalas kom på andreplass bak Agnete i 2016.

Den spanske nasjonale finalen i 2017 endte opp i vold og store protester, da forhåndsfavoritt Mirela, måtte gi tapt for vinneren Manel Navarro. De endte begge to med lik poengsum da juryen og seerne hadde stemt. Juryen hadde siste ordet, og stemte så for å sende Manel Navarro til Kiev. Dette endte med at fansen lagde store protester, og en skal angivelig ha slått til det ene jurymedlemmet på direkten. Det ble heller ikke roligere da Manel Navarro ga fingeren til publikum som allerede var i harnisk. Det hele endte med at Manel fremførte låten sin på nytt mens publikum kledde på seg jakkene sine og gikk. I Kiev gikk det ikke særlig bra for Spania, sisteplass måtte de ta til takke med der. Mirela har siden ikke prøvd seg i en nasjonal finale i Spania igjen.

Så to hendelser fra i år, som jeg syns fortjener litt oppmerksomhet.

Først til Romania der vinneren Ester Peony kun fikk 6 poeng av seerne, men allikevel vant siden juryen sine stemmer telte like mye som seerne sine stemmer, med andre ord ikke et 50/50 system. I Tel Aviv gikk Ester Peony videre til finalen, Tiltross for et rekorddyrt sceneshow. Romania har ikke vært i en Eurovisionfinale siden 2017.

Den siste hendelsen skjedde i Ukraina i år, der vinneren Maruv ble utsatt for politisk avhør på direkten i finalen. Hun ble spurt om hun var Russland sympatisør og hvem som hadde krav på halvøyen Krim, som ble annektert av Russland i 2014. Det hele endte med at Ukraina måtte trekke seg fra årets konkurranse. Matuv ville nemlig ikke skrive under på en kontrakt der hun måtte si fra seg alle opptredener hun hadde avtalt i Russland i fremtiden. Ingen av de andre deltagerne fra den nasjonale finalen ville heller dra til Tel Aviv.

Så det var mine minner fra ti år med nasjonale finaler. Hva er dine minner? Kom gjerne med de i kommentarfeltet på Facebook.