escNorge vurderer: Delfinale Midt-Norge

Foto: NRK

Her er vår vurdering av låtene fra den tredje delfinalen, hvor Thomas Løseth, Kristin Husøy, Sie Gubba og Alexandru deltar.

«Vertigo» – Thomas Løseth

Endre Fagervold
Dette er en av favorittene til lørdagen. Første gang jeg hørte låta fikk jeg tilbake følelsen som jeg hadde når jeg hørte Mørland og Deborah Scarlett. Og det er virkelig positivt! Her er det bare å lukke øynene og drømme seg bort i de fantastiske stemmene til Thomas og Erika. Jeg er veldig spent på hvordan den vil bli fremført på lørdag. Jeg håper at den fremføres med minimalisme på scenen slik at stemmene deres kan fylle rommet og treffe en nerve hos folk. Da tror jeg det kan bli magisk! Jeg er veldig spent på kjemien mellom artistene og gleder meg masse til lørdag!

Charlotte Sissener
Det er ikke for ingenting at Thomas Løseth vant The Voice. Med sin flotte stemme skapte han mang et magisk øyeblikk da han var med i 2017. «Vertigo» er en drømmende og svevende låt som jeg synes utmerker seg mest i versene. Erika Norwich bidrar fint med sin fløyelsmyke stemme. Men det blir dessverre litt for stillestående, og refrenget løfter meg ikke til de store høydene som jeg gjerne kunne ønske. Midtveis ramler jeg litt av.
Med tanke på de tidligere live-fremføringene til Thomas, er jeg imidlertid sikker på at han kommer til å levere sterkt på scenen.

Christian Jacobsen
Thomas har en flott stemme, det vet vi fra «The Voice», men jeg synes ikke den kommer til sin rett i denne låta, som begynner vakkert, nedpå og sart. Så snart refrenget setter inn blir det hele ganske stillestående og en smule larmete. Det er grenser for hvor mange ganger «vertigo, I’ll be gone forever» bør gjentas når refrenget kun består av denne ene setningen. Det blir bare ensformig og repeterende, og låta løfter seg dessverre ikke til noe ekstraordinært. «Vertigo» er enda et eksempel på en låt i årets utvelgelse, som mangler et skikkelig refreng som matcher de fine versene. Mange kommer likevel ukritisk til å falle for låta på grunn av Thomas sin flotte stemme, og det er ikke umulig at den kommer til en sluttduell, men jeg tror ikke den når helt fram til finalen.

André Thomassen Haugen
Det er en fin låt, men jeg finner den så dørgende kjedelig! Dette er en sang jeg personlig kunne lyttet til for å sovne på sengekanten. Skal vi snakke vokalt, er dette kanskje den beste i denne semifinalen. Sangen er godt produsert, bare alt for kjedelig for min smak.

Eirik Finbak
Jeg digget da Thomas deltok i The Voice 2017, som var den eneste grunnen til at jeg fulgte sesongen fra start til slutt, for jeg synes han har en fantastisk stemme! Veldig glad å ha han med i MGP. Og han innfrir forventningene ganske mye. Helt klart i mine ører delfinalens beste låt. Den har et fint og samtidig sårt budskap, og låta er spennende fra start til slutt.

Anders Tangen
Dette er musikk jeg normalt hører mye på. Musikk som ikke tar meg med på en tre minutters reise, men setter meg i en tilstand. Og for en deilig tilstand. Jeg kan hvile godt i dette. Lukke øynene og reise sammen med Thomas og Erika til et vakkert sted inne i meg selv. Sanger som hjelper meg til å finne fram hit er verdt sin vekt i gull. Så kommer det an på om det er mange nok som har det slik jeg har det med denne sangen. Det kan en aldri vite. Men jeg vil bare si tusen takk for denne meditative perlen.

Mandy Pettersen
En behagelig og svevende låt som bare mangler et lite løft for å nå de høydene som trengs for å virkelig sparke fra seg i denne delfinalen. Håper denne får et show som gir oss noe unikt og flott å feste øynene på mens hodet drømmer seg avsted til de deilige tonene og vakre stemmene til Thomas og Erika. Om den ikke vinner på lørdag er dette uansett en låt jeg kommer til å høre på fremover.

Alexander Gjørøy
Her mangler det noe for at denne skal bli perfekt. Den er kanskje litt for treig for min del, men den kan fort gå til finalen. To vakre stemmer, og en over middels god låt kan absolutt være nok for å gå til finalen.

«Kjære du» – Sie Gubba

Endre Fagervold
«Kjære du» er en folkelig og spenstig låt som jeg er ganske sikker på at folk kommer til å stemme på lørdag. Man vet hva man får. Refrenget synes jeg er veldig fengende og den setter seg veldig fort på hjernen. Det tenker jeg er et godt tegn. Så er spørsmålet om dette er bygdefest eller om det kommer til å gjøre det noe bra i Eurovision? Jeg stiller meg kritisk, selv om jeg vet at mange kommer til å stemme på Sie Gubba. Hvem vet, Sie Gubba, kanskje treffes vi igjen?

Charlotte Sissener
Nå beveger vi oss over i en sjanger som jeg vanligvis ikke hører mye på: countryrock. Det betyr ikke at jeg ikke kan sette pris på låter som dette, f.eks likte jeg godt «Things Change» som Petter Øien og Bobby Bare stilte med i 2012. Det hender fortsatt at jeg lytter til den. «Kjære Du» når derimot ikke helt frem til meg. Dette føles litt forutsigbart og oppskriftsmessig. Men jeg vet at mange vil elske dette. Vi får fele, vi får en liten gitarsolo og et allsangvennlig og folkelig refreng. I tillegg vet vi at de med sin lange sceneerfaring, helt garantert vil levere en stødig opptreden. Så det vil ikke overraske meg om de stikker av med finalebilletten. Men i dette heatet synes jeg det er andre låter som stiller en del sterkere.

Christian Jacobsen
Om ikke annet er gruppa Sie Gubba ganske konsekvente. Uten den store evne til å fornye sin musikk etter 20 år i manesjen er verken gruppa eller denne type musikk min melodi, og jeg tror man må ha vokst opp utenfor Oslo for å få grep om denne type sjanger. Tekst og melodi har sjelden noe annet formål enn å by nordmenn opp til dans, og at man får europeerne med i den samme dansen (bortsett fra tyskerne da) er ganske naivt å tro. Country og danseband er veldig stort i Norge, og er et hyggelig innslag for mange midt opp i all pop-, EDM- og tunge/lette-ballader-hysteriet. Sie Gubba er utrolig populære, og det er rettferdig at countryfansen endelig har fått en brukbar låt å bruke sine stemmer på. Selv om jeg personlig synes låta blir for enkel og lett, vet jeg at mange vil ta denne til sitt bryst. Jeg ser ikke bort i fra at «Kjære du» har mulighet for å komme seg helt til Trondheim, men at sjansen for at bidraget vinner MGP og representerer Norge i Rotterdam tror jeg er minimal.

André Thomassen Haugen
Å du, kjære du/dere i Sie Gubba! Jeg må dessverre meddele at jeg ikke har sansen for countryrock/danseband-sjangeren. Derfor treffer ikke denne låten meg i det hele tatt. Det betyr ikke at den er dårlig, men jeg synes det er vanskelig å vurdere en låt som ikke treffer meg. Så dessverre, men lykke til!

Eirik Finbak
Finalen skal være i Trondheim, og Sie Gubba skal kjempe for å få plassen for Midt-Norge. Her har det nærmeste du kommer barken av trøndernes hjerte, med både fæst, skinnvest, fart og bart. Og en låt som har ingenting å gjøre i Eurovision, men i en MGP-finale i Trondheim derimot føles som det mest naturlige. Her har jeg det problemet med å skille på om man skal ta en låt for en låt eller hele tiden tenke på mulighet mot Europa. For å svare på det så er dette en snill og trivelig låt som gjerne hever glasset på en bygdefest, men som jeg gjemmer meg under sofaen i skam skulle den gå til ESC. Men det gjør den jo aldri, men er jo ikke akkurat veldig usannsynlig at den går videre på lørdag lell.

Anders Tangen
Popmusikk blir noen ganger kalt for masseprodusert tyggegummipop. Uoriginalt sies det. Har hørt det før. Dette er et stykke fra tyggegummipop, men det er ikke det minste mer originalt enn en enkel poplåt laget via en svensk schlagergenerator. Så er det store spørsmålet om det gjør så mye? Kanskje ikke. Sie Gubba leverer de vi forventer fra dem. Et refreng som sitter, og som huskes. Det er til og med plass til både en gitarsolo og en felesolo. Eurovision er på sitt beste når hver låt representerer smaken i den landet den representerer, og dette er en stor genre i Norge. Nettopp derfor hadde det vært interessant å sende en slik låt en gang. Danseband er en stor greie i Tyskland og Sentral-Europa. Men dette er ikke min favoritt i delfinalen.

Mandy Pettersen
Dette er omtrent så jovialt og koselig som det går an å få det. Dette er en sjanger som veldig mange har et godt forhold til, og det er vel ingen tvil om at Sie Gubba har en del tilhengere i hele landet. Jeg håper de får noe som ligner på et sceneshow denne gangen, og at det ikke blir en helt vanlig bandfremføring der de står linet opp på scenen og det kun er kameravinklene og smilet til Petter Øien som skal gjøre jobben. De har kanskje nok folk i ryggen til å kjempe om seieren på lørdag og jeg blir ikke sur om den går videre, for låta er helt ålreit den, men med tanke på sjansene i Eurovision så håper jeg heller på noen andre denne runden.

Alexander Gjørøy
Endelig en countrylåt i MGP 2020! Stort pluss at den fremføres på norsk, selv om dette sikkert ikke hadde vært noe Europa ville stemt på. Det er gøy at den er med likevel, og jeg hadde likt å hatt den med i finalen. Er det en låt man kan synge med på, og som lager god stemning, så er det denne.

«Pink Jacket» – Alexandru


Endre Fagervold
«Pink Jacket» er en fengende låt som jeg er sikker på kan slå an hos mange. Denne type låt er veldig i vinden om dagen. Tross at det kommer til å få en del stemmer så lurer jeg på om det kommer til å slå gjennom i ESC? Teksta er for meg litt flat, men melodien synes jeg er veldig bra og jeg får lyst til å danse til låta. Jeg reagerte på teksta «cause I’m feeling myself like hell yeah» og stussa rundt hva som menes med det, men et godt googlesøk kom med en oppklaring om at Alexandru føler seg bra. Og det er jo bra. Så får vi se om dette blir bra på lørdag!

Charlotte Sissener
Da Alexandru deltok sammen med Suite 16 i 2016, tror jeg han kom litt i skyggen av de andre bandmedlemmene. Noe som var veldig synd, ettersom Alexandru nok hadde den beste vokalen av dem. Siden da har jeg tenkt at det ville være så fint å få høre ham solo i MGP. Nå er han her, og han skuffer ikke. «Pink Jacket» er en kul, moderne og godt produsert låt som befinner seg litt i Shawn Mendes-land. Og Alexandru synger veldig bra.
Tekstmessig dreier det seg også om mer enn å bruke opp lønna på en rosa jakke. Går man litt dypere handler det om å våge å skille seg ut fra A4-standarden. Det er et fint budskap, og jeg heier på Alexandru – et ungt talent som jeg synes har fått litt for lite oppmerksomhet.

Christian Jacobsen
Her er kveldens friskeste og mest ungdommelige innslag, skrevet av Ruben Markussen. Ruben har flere norske hits på samvittigheten, og selv om han er en veldig habil artist og låtskriver er nok ikke «Pink Jacket» den som ligger helt i toppsjiktet. Jeg kjenner meg igjen i teksten da jeg som ung mann ofte brukte hele lønna på klær, noe jeg tror mange unge også gjør i dag. Melodien er spenstig og lydbildet har et tydelig 2020-preg, noe som gjør at låta fester seg hos meg. Alexandru synger bra, og jeg tipper at «Pink Jacket» vil høste mange poeng fra ungdommen og spesielt fra jentene om Alexandru skrur på sjarmen. Dette er bidraget jeg tror går videre til finale i Trondheim.

André Thomassen Haugen
For en sinnsykt kul låt! Den gir meg dessverre litt følelser av å ha hørt den så mange ganger tidligere, men likevel så er det en ganske kul låt å få inn i øre! Alexandru leverer, og jeg regner med at vi får se han i en rosa jakke? Håper denne får sitt liv på radiolistene etter delfinalen, for det fortjener den.

Erik Finbak
Liker budskapet i låta. Så lenge man har troen på seg selv så kan man nå så langt man vil. Dette er vel ikke en låt jeg vil spilt på repeat akkurat, men den har sin sjarm, og klarer Alexandru også å by på sjarm så kanskje denne når gjennom TV-ruta og kaprer mange stemmer.

Anders Tangen
Det er veldig moro at popkometen Ruben har levert en låt til MGP! Dessverre blir dette for meg stillestående og kjedelig, tross en groovy, kompetent produksjon. En av årets mest moderne låter i MGP. Kanskje er jeg for gammel, kanskje er låta for kjedelig. Jeg vet ikke. Dette griper ikke tak i meg. Så klarer jeg ikke å legge bort tanken på at det får være grenser for hvor dekadent en tekst skal være. Det er kanskje bare et av verdens rikeste land som kan lage en sang om å bruke hele lønna på en rosa jakke, og elske det. Men, som sagt mulig jeg er en gammal, gretten gubbe.

Mandy Pettersen
Delfinalens mest ungdommelige låt, og den minner meg litt om låter vi tidligere har hørt fra Justin Bieber og lignende, noe som sikkert vil få fart på de yngste seerne på lørdag. Den setter seg lett på hjernen, og er en skikkelig gla’låt, så med et godt show kan Alexandru kanskje få publikum til å føle seg så bra at de stemmer, enten de har rosa jakker eller ei. For min del er de andre låtene i denne delfinalen sterkere, og jeg tror dessverre ikke Alexandru får billetten til Trondheim, men det er deilig med en fartsfylt låt som gir dansefot – for MGP er jo en fest!

Alexander Gjørøy
Denne tror jeg de fleste kan klare å like. Av de tre engelskspråklige bidragene i denne delfinalen er denne den beste. Man får litt følelsen av å ha hørt den før, men samtidig ligner den ikke på en bestemt låt. Med et heftig sceneshow håper jeg denne kan være med og kjempe om finaleplass.

«Pray for Me» – Kristin Husøy


Endre Fagervold
Dette er min store favoritt for denne delfinalen, og den låta jeg er mest spent på siden jeg ikke har hørt så mye av artisten før. Kristin Husøy er en spennende artist med en utrolig kul stemme. Det er en rasphet der som virkelig fenger meg. Låta synes jeg også er veldig kul og mektig. Her får vi plystring, god koring og stemning. Kristin synger «somebody praying for me». Jeg skal be for at du går videre på lørdag!

Charlotte Sissener
The Voice ser ut til å ha blitt den nye, store rekrutteringskanalen for NRK – og det er ikke meg imot! Kristin Husøy imponerte da hun var med i The Voice i fjor, men siden har det vært stille. Derfor er jeg glad for at MGP-redaksjonen fant henne og at hun stiller med en så kul låt! Man hører med en gang at «Pray for Me» er en kvalitetslåt. Den er godt produsert, den er tøff og fengende – og den har egenart. Det høres heller ikke ut som den er tilpasset Grand Prix på noen måte. Kristin har en flott stemme som passer til denne typen låt. «Pray for Me» er for meg rett og slett en liten perle, og kanskje den beste vi har hørt hittil i år. Så håper jeg bare at dette også sitter live, for denne synes jeg fortjener finalebilletten til Trondheim!

Christian Jacobsen
Endelig noe annerledes. Kristin er for meg en ukjent artist med en særegen stemme, som kommer godt til rette i låta «Pray for Me». Selve låta er en slags funkyblues eller heavy R&B med taktfaste beats. Dette er godt musikkhåndverk, bygd opp med mange variasjoner og blir aldri kjedelig. Tvert imot vil jeg gjerne høre mer både av Kristin og av låta. Dette er ingen typisk MGP/ESC-låt, og det er vanskelig å spå hvordan det vil gå i delfinalen. Den blir kanskje litt for tung og vampete for folk flest, og stilt opp mot de tre andre låtene i en duell tror jeg denne dessverre taper. «Pray for Me» er låta jeg absolutt ønsker videre til MGP-finalen, men som jeg antagelig ikke vil få se der. Skulle det skje vil jeg bli veldig overrasket.

André Thomassen Haugen
Den beste låten i denne semifinalen, og den nest beste så langt etter brødrene Solli-Tangens «Out of Air». Denne er skikkelig fengende fra start til slutt, og setter seg veldig fort på hjernen! Vokalmessig leverer Kristin enormt, og jeg er veldig spent på denne live! Jeg tror denne kan nå langt i Europa om vi sender denne. Med denne låten er det vanskelig å sitte stille, man får bare lyst til å ta en dans! Nå ber jeg for Kristin, for at hun skal ta i land seieren!

Erik Finbak
Denne har kule vibber og et fighterbudskap som jeg liker. Og en sterk stemme for å bære en slik type sang. Den vokser for hver gang jeg hører den, så veldig spent på om dette holder live. Hvis den gjør det har den absolutt potensialet til å være med i finalen.

Anders Tangen
Dette er en kul og sløy soul- og gospellåt med R&B-elementer. Altså normalt ikke noen genre jeg er veldig glad i. Men denne låta treffer. Jeg tror det er fordi det ikke er en så massivt produsert låt. Den blir aldri slitsom. Det smyger seg inn fet hammondorgellyd, som høres nesten helt ekte ut. Det er noen plystrepartier som er med å løfte låta fra det ordinære til det interessante. Jeg er bare spent på hvordan 18 år gamle Kristin Husøy greier å formidle denne teksten som har mye levd liv i seg. Det står i alle fall ikke på stemma hennes! Som bærer denne låta på litt skitne, sterke vinger til ganske store høyder.

Mandy Pettersen
Så har vi kommet til min store favoritt i denne delfinalen. Jeg elsker stemmen til Kristin, og låta føles mye kortere enn 3 minutter, noe som gjør at jeg hører på den om og om igjen. Den er kul, røff og fengende, og den skiller seg virkelig ut fra alt annet vi har hørt i MGP til nå. Jeg kommer til å nynne, klappe og plystre til denne på lørdag, og jeg ber om at Kristin og «Pray for Me» får billetten til Trondheim.

Alexander Gjørøy
En helt grei låt til en veldig fin stemme. Her vil jeg verken synge med eller danse – dessverre. Jeg skjønner godt at folk digger denne, og en finaleplass er vel fortjent. Men jeg savner noe, uten å helt vite hva.

Hvem som har skrevet låtene, og alt du trenger å vite om MGP 2020, finner du her. Øverst til høyre i artikkelen finner du vårt Spotify-album med alle låtene. Følg escNorge på Facebook og si din mening om låtene der!

Del:
Relaterte artikler
MGP
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien