Dette er et blogginnlegg skrevet av skribent i escNorge Anders M. Tangen

I fire uker har det vært fullstendig MGP-mania i det norske fan-miljøet. Når selv interessen for den svenske Melodifestivalens første delfinale drukner litt i deling av låter fra de norske delfinalen, fokus på diverse rykter om hvilke artister som er med i fra Nord, og hvem vi tror og håper skal vinne hele sulamitten. Ja da er NRK inne på et riktig spor. Toget som ruller på dette sporet bør rulle videre inn i 2021.

Jeg har alltid synes det er smått urettferdig å alltid sammenligne oss med Sverige når det gjelder interessen for, og størrelsen på de nasjonale finalene. Sverige har en helt annen tradisjon for populærkultur. Blant annet med disse folkepark-arrangementene sine. Det er mange land som satser veldig smått og stusselig på sine nasjonale finaler. Enkelte land velger bare en sang, og ferdig med det. Finalen foregår på et skrivebord hos en byråkrat hos den nasjonale kringkasteren. Norge satser stort på MGP, og interessen har vært stor i 60 år. Men vi må gjøre dette på vår måte. En måte som kler det norske lynne. I Norge er det vel så vanlig å gå på pub og høre en visesanger, eller et band som spiller en form for dansemusikk som å gå på et show der det danses og synges med lyd, lys og pyro. Nordmenn er kjent for å være gode på å ha det koselig. Med årets MGP har NRK truffet det norske lynnet, og den norske folkesjelen godt.

I første delfinale ble det akkurat litt mye prat. Nå er dette strammet inn, og sendingen har et godt driv. Samtidig som det er rom for praten med den kjempstolte storesøsteren, den nervøse mammaen, eller den lojale kompisen. Det gir en intimitet og en varme til hele konkurransen, som ofte kan forsvinne i altfor mye gedigne scener, kaldt blått lys, blitzlamper og få sekunder på å bli kjent med hver enkelt artist.

Når selve finalen går på lufta 15.februar fra Trondheim Spektrum er det publikumsrekord i salen med 8000 publikummere. Scena blir fire ganger større enn i delfinalene. MGP-sjefen Stig Karlsen lover mer lys, mer pyro og det største MGP noen gang når det gjelder selve showet. Enkelte av låtene vil da også forandre mye eller lite på opptreden sin fra delfinalen. Gjennom årets MGP-modell får vi det beste fra to verdener. Vi får de hjemmekoselige delfinalene, som eksploderer i en fire ganger større produksjon i finalen. Problemet med delfinalene slik de var fra 2006-2013, og slik de er i Sverige er at de er helt like selve finalen. Da blir finalen en slags «highlights from» delfinalene. Jeg liker kontrasten og oppbyggingen i årets modell.

Dette er da også en veldig realistisk modell. Å fylle de 500 publikumsplassene i H3 arene er lett. Økonomisk er dette trolig til å bære for NRK. For rett ved siden av MGP-studioet er studioet hvor Maestro lages på søndager, hvor mye av samme infrastrukturen kan brukes av begge produksjonene. Dersom NRK ikke skulle sende MGP på lørdager, så måtte ha sendt noe annet. Det vil også koster penger. Jeg tror disse delfinale-modellene gir ganske mye TV for pengene, og burde derfor være realistisk også neste år. Så kan en ha mer ressurser å legge inn i selve finalen, som gjerne for meg kan flyttes rundt i landet. Ett år i Trondheim, neste år i Tromsø, og tredje år i Stavanger også videre.

Så litt om gårsdagens delfinale. Nå er ikke jeg overtroisk når det gjelder tall og statistikk. Men jeg synes det var befriende å få en vinner fra startnummer én i duellen. Fram til i går var, såvidt jeg har fått vite fra en som har holdt oversikten over dette, samtlige vinnere fra startnummer to i duellene. Magnus Bokn åpnet som kjent gårsdagens semi, og vant fortjent. I en delfinale hvor ikke alle var like heldige scenisk. Særlig ble Odas nummer skjemmet av å ville for mye i løpet av tre minutter, og kanskje tok Hege Bjerks sterkt symbolske kjole for mye oppmerksomhet vekk fra budskapet. Selv om jeg vet at intensjonen var det motsatte. Nå var det mer enn nok som skjedde under Magnus Bokn sitt nummer «Over the sea», med en stil og kostymer som fikk meg til å tenke på et nummer framført på scena under markedet på TV2s program «Farmen». Helt riktig vinner gikk videre gikk videre i går. For det var den låta jeg synes finalen i Trondheim trengte mest. Et nummer med skikkelige musikanter som kan sine instrumenter, og som på norsk vis så ut til å ha kommet rett fra den irske puben og inn på MGP-scena.

Så nå er det bare å glede seg til siste delfinale med artister fra Nord Norge!

Når det gjelder Ulrikkes framføring av finale-låta «Attention», så fortjener den et eget blogginnlegg som kommer til uka.