Dette er et blogginnlegg skrevet av skribent i escNorge Anders M. Tangen

Det var en absurd kveld å være Eurovision-entusiast på i går. På den ene TV-kanalen kunne jeg se den svenske finalen i Melodifestivalen med 30.000 mennesker i Friends Arena. Tett i tett fra store deler av Europa. Med et tastetrykk kunne jeg skifte kanal til den danske finalen som gikk for tomme tribuner. Årsaken kjenner vi alle til. Koronaviruset som nå har begynt å spre seg med hurtig fart også i Norden. Sverige og Danmark valgte to vidt forskjellige måter å håndtere smittesituasjonen på.

Det er ikke lenge til EBU må ta en avgjørelse om hvordan de skal gjennomføre den store internasjonale finalen i Rotterdam 12., 14. og 16. mai. Paradoksalt viste kanskje lørdagens sendinger at vi så absolutt kan ha håp om at blir Eurovision finale i år også, men trolig ikke slik vi har blitt vant til. Det kan få konsekvenser også for framtidas Eurovision.

Denne uka som vi nå går inn i, er siste frist for påmelding av låter til Eurovision. Da pleier delegasjonene fra de ulike landene til å møtes til en slags «kick off» og orientering fra arrangørene om opplegget. Men ifølge Wiwi-bloggs kan ikke Jon Ola Sand delta, fordi en ved hans kontor har fått påvist Corona. Virus og karantene er altså kommet rimelig nær selve kjernen av Eurovision. På dette møte er jeg rimelig sikker på at EBU ser seg nødt til å ta en avgjørelse om hva som skal skje med Eurovision-finalen. Det er kun åtte uker til vi er i full gang, og 43 land og deres delegasjoner skal forberede seg til det ene eller det andre. Scena skal rigges, utstyr som er bestilt skal eventuelt avbestilles. For hver da avgjørelsen utsettes går taksameteret.

For en som studerer beredskap, folkehelse og immunologi så vil sannsynligvis en Eurovosion-finale være den perfekte case-studien som noe av det mest utfordrende en kan arrangere. Kanskje bortsett fra et OL eller et fotball-VM. Og det er bare åtte uker til det hele er i full gang.

At titusener av mennesker skal komme tilreisende til Rotterdam og samles inne i en tett sal, og ha utpreget mye sosial kontakt på Euro-club og Rotterdams byliv for øvrig, og så være sammen i en til to uker før de alle drar hjem til dine ulike deler av verden, framstår som det ultimate mareritt for en som vil unngå spredning av et virus.

Derfor har jeg for min del vanskelig for å se for meg at det skal bli mulig å arrangere Eurovision i den form det var tenkt. Men kan det fortsatt bli kult? Ja, jeg tror det.

I Danmark fikk de kort tid på seg. Beskjeden fra Regjeringen kom så sent som fredag og det eneste valget de hadde var å legge arrangementet til den arenaen som var planlagt, men for tomme tribuner. Det funka bare sånn passe, selv om jeg var ganske imponert over den roen og den ganske hyggelige stemningen programlederne greide å skape.

Men en internasjonal finale laget på samme måte, med kunstig publikumslyd og TV-bilder av tome benkerader tror jeg hverken er en god, eller sannsynlig løsning. EBU og nederlandsk TV har nå noen uker til å komme opp med alternativer. Jeg aner ikke noe om hvilke alternativer det jobbes med, så dette blir høyttenkning fra meg.

Jeg tror, slik situasjonen nå er, at den beste løsningen er å skalere ned hele produksjonen en del, slik at den kan gjennomføres i en mindre arena. Alternativt i en mindre del av den allerede planlagte arenaen. Nå er planen at det hele skal arrangeres i den største hallen i Rotterdam Ahoy som tar 15.000 publikummere. Kanskje kan denne deles opp, slik at det blir rundt 1000 publikums plasser? I Danmark er nå øverste grense for folkemengder som er tillat 1000. Så fyller man disse 1000 plassene med lokale publikummere fra Rotterdam og området rundt. 1000 publikummere er en håndterbar mengde om en er nøye med antibac og god sikkerhet, skulle jeg tro.

Så kan en i selve TV-sendingen gjøre som en vi gjorde da Norge var vertskap for Eurovision. En kan sende direkte fra andre steder rundt om i Europa hvor publikumsgrupper er samlet for å se Eurovision på storskjerm. Det kan være kinoer, det kan være ute på ulike torg eller plasser på steder der viruset ikke har så stor spredning som i f.eks Nord Italia akkurat nå. Rett etter at en låt er ferdig, så kobler man inn bilder fra de ulike stedene der publikum er samlet. På denne måten skapes et fellesskap mellom seerne, og jeg tror at savnet av et stort publikum i salen på 15.000 mennesker ikke blir så stort.

Jeg tror sjansen for en kul sending øker jo raskere EBU tar en avgjørelse, og at produsentene ikke later som ingenting i produksjonen, men skaper et Eurovision som ser mulighetene dette gir til å gjøre ting på en ny måte.

Men, nå skal vi være forsiktig med hva vi ønsker oss. For vi kan få det? Dersom det nå skulle vise seg å bli en kul og moderne TV-sending uten et gedigent publikum i salen, så kan de neste arrangørene bli fristet til å gjenta dette, også uten Corona-virus. Da kan Eurovision bli endret for alltid, som følge av årets finale. Dette kan da også framstå som et svar på utfordringen som har vært de siste åra med at arrangementet har blitt så dyrt at enkelte sliter med å kunne arrangere det.

Likevel, jeg håper på et mirakel. Uten at jeg kjenner til Corona-utviklingen i detalj så har vel antall smittede i Kina stoppet opp. Så det kan kanskje være mulig å komme dit at risikoen vurderes som såpass lav, at det vil være forsvarlig å gjennomføre Eurovision på planlagt måte. Men med noe mer nøye smitteverntiltak, både under selve finalene og på de sosiale arrangementene. Jeg husker 2009, da svineinfluensaen herjet. Da hang også Eurovision i en tråd. Tråden var nok adskillig tjukkere enn den tråden årets Eurovision henger i. Men det året gikk det bra til slutt. Norge vant til og med! Så vi kan jo i vårt stille sinn håpe på en reprise av 16.mail 2009, både når det gjelder virus og det norske resultatet.

Dette er Jon Ola Sands siste Eurovision som sjef over alle sjefer. Han har ridd av stormer før, og gjør nok det denne gangen også. Lykke til Jon Ola, og alle involverte.