Etter at Nederland hadde innkassert sin andre seier i 1959 følte de at en ny finalen på nederlandsk jord var litt mye å gape over.

Dermed valgte britisk TV representert ved BBC å ta på seg oppgaven, noen de faktisk gjorde noen ganger til også.

Royal Festival Hall i London var stedet og med nesten 3000 sitteplasser var det faktisk ett mega-arrangement publikumsmessig i de dager.

En stadig voksende konkurranse hadde nå 13 familiemedlemmer og endelig var Norge en del av denne familien.

Det ble en fin start i denne familien med en 4.plass og det er bare en håndfull ganger senere familien har likt oss så godt.

Aller best likt ble Frankrike sin representant Jacqueline Boyer og låten «Tom Pillibi».

Hun vant er forholdsvis komfortabel seier foran hjemmehåpet Bryan Johnson.

Det siste landet som klarte å snike seg foran Nora på resultatlisten fra Monaco og artisten Francois Deguelt.

Nå skal det sies at Nora delte 4.plassen med tyske Wyn Hop, men la oss hoppe ned til sisteplassen nå.

Etter ett års pause var Luxembourg tilbake i ESC-familien.

Vanligvis valgte TV-kanalen i dette landet sangere fra Frankrike eller artister fra andre land som var villig til å synge på fransk.

Men, dette året satset det veldig hjemlig med en sang på det lokale språket letzeburgisk.

Vel, teknisk sett er det ikke ett eget språk da, men en tysk dialekt.

Uansett, Camillo Felgen sang «So Laang We’s Du Do Bast» som betyr «Så Lenge Du er Her».

Camillo ble født i 1920 og etter at han hadde jobbet som lærer, journalist og tolk samt studert sang, opera og skuespill ble han ansatt som fransktalende nyhetsanker i Radio Luxembourg.

Nyheter var åpenbart litt kjedelig for herr Felgen så det ble karrieren som artist og jobben som DJ på Radio Luxembourg han satset mest på her i livet.

Tilbake i de hine hårde dager var faktisk Radio Luxembourg noe av det hotteste europeisk ungdom kunne lytte på av radio.

Vanligvis var pop-musikk ganske så ignorert av radio-stasjonene da var det kjekt å kunne skru seg frem til sendingene fra våre luxembourgske venner.

Som dere skjønner spilte ikke Camillo bare andre sine plater han hadde sin egen karriere også.

Den største hit’en var låten «Sag Warum» som solgte i over 800.000 eksemplarer.

Han jobbet også med oversettelse av internasjonale hits til tysk.

Hans mest berømte jobb på det feltet må ha vært oversettelsen av to Beatles-låter.

På mindre enn ett døgn måtte han oversette samt lære gutta i Beatles å synge deres egen låt på tysk.

For på den tiden valgte selv meget kjente artister å synge inn låtene sine på andre språk for å kunne få innpass i store land og språkgrupper.

Det ene poenget Camillo fikk fra ett italiensk jurymedlem som gjorde at han endte sist i 1960 fikk han ikke ned på felgen.

Nei, han returnerte i 1962, denne gangen sang han på fransk og da endte han på en flott 3.plass.

Etter mange år i radio endte Camillo opp som TV-vert før han trakk seg tilbake fra rampelyset i 1987.

Han døde 84 år gammel i 2005, så da var det så lenge han var blant oss.

Så da fortjener vi vel å høre låten hans: