Dagen etter MGP er som alltid preget av glede, og av skuffelse. Selv om jeg ikke fikk min vinner denne gangen, så er det veldig mye for meg å glede meg over. Også over vinneren.

For en flott finale det ble!

Takk til NRK for dette leirbålet som ble tent i kveld.

Ikke min favoritt, men …

Jeg fikk ikke min favoritt til finalen, men Andreas kommer til å levere varene i Rotterdam. Han er ikke Norges største pop-stjerne for ingenting. Han har apparatet rundt seg, han har markedsførings-teften, og han har muligens en historie kan gripe mange. Også i Europa.

Jeg vet hva TIX betyr for mange. Særlig de unge som sliter med selvbildet sitt av ulike grunner. Dette var en seier for Andreas Haukelands alter ego TIX, men også for Andreas som seg selv. Du skal vite det Andreas at du er elsket av folket. Derfor vant du. Så kan jeg håpe at du en gang våger å ta av deg solbrillene så vi kan få kontakt med øynene dine og sjelen din, også på scenen.

Nå gjelder det for meg og alle andre fans å støtte Andreas inn mot Eurovision, selv om mange av oss i utgangspunktet stemte på noen andre.

Vi skal samle inn penger til blomster, bamser og hva det måtte være, slik vi pleier å gjøre til de som skal representere oss.

Historien griper

Kanskje er historien bak TIX og budskapet om at alle stygge andunger kan bli til svaner viktigere enn et resultat i Eurovision. Et resultat vi for øvrig ikke vet noe om.

Mange heiet ikke på Conchita Würst før de kjente hennes historie i 2014. Hun lå langt nede på oddsen helt inn mot semifinalene i København. Kanskje kan noe tilsvarende skje med TIX?

Jeg håper at låta og framføringen kan forbedres enda mer inn mot finalen i Rotterdam. Jeg ønsker som sagt kontakt med blikket bak brillene. Så håper jeg han kan få noe vokalhjelp så han fikser de høye tonene på slutten, slik de er i studioversjon. For noe av progresjonen forsvinner når han ikke tar disse live. Men, samtidig er profesjonelt å kjenne sitt eget stemmeregister, og la vær å prøve hvis det ikke går.

Nå kan det hende at det ikke blir rom for endringer av noe som helst. For dersom Eurovision i år blir digitalt, og landenes bidrag er innspilt video-versjoner så er det den versjonen som TIX spiller inn allerede i morgen som skal konkurrere.

Min favoritt i finalen i går var KEiiNO, KIIM og Imerika. De nådde langt inn i hjertet mitt. KEiiNO ga meg gåsehud, en tåre i øyekroken og en slags opphøyet følelse. Så jeg skulle gjerne hatt med den følelsen videre. Men alle kan ikke vinne.

Støtteapparatet viktig

Vi sender nå Norges største popstjerne til Eurovision, og hvor kult er ikke det? Jeg mener Eurovision er på sitt beste når hvert lands bidrag representerer smaken i sitt hjemland. Og det gjør i alle fall TIX.

Reaksjonene i Europa tyder da heller ikke på noen katastrofe. Det store nettstedet Wiwibloggs (ekstern lenke) har troa, og vi har hverken steget eller sunket særlig på oddsen (ekstern lenke) etter at «Fallen Angel» ble vårt bidrag, selv om tendensen er noe fallende.

Jeg håper Andreas har et godt apparat rundt seg. Han har vært åpen om sin psykiske helse. Senest hos Lindmo. Eurovision-verdenen kan være en belastning for alle, kanskje særlig for de som kjenner seg litt skjøre. Det har Agnete vært åpen om etter finalen i Stockholm, hvor hun slet psykisk og ikke greide gjennomføre promoaktiviteter. Nå blir det vel også mindre av slike ting enn vanlig, så kanskje dette er en sesong av ESC som er mindre krevende. Uansett, jeg håper Andreas tar vare på seg selv, og har fine folk rundt seg.

Jeg står bak deg helt til du har erobret ESC-scenen i Rotterdam.