Magefølelsen min sa at dette er det rette tidspunktet til å fortelle alt om meg. Årets representant for Nord-Makedonia har i et eksklusivt intervju med det Britiske magasinet Attitude fortalt åpenlyst om sin homofile legning og vil være en stemme for de som fremdeles ikke kan, eller vil, komme ut åpenlyst med sin legning.

Når Vasil Garvanliev tidlig i intervjuet erklærer at det å være homofil sannsynligvis er det minst interessante med ham, er det vanskelig å argumentere: Født i 1984 i byen Strumica – da en del av den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia – er Nord-Makedonias Eurovision-representant for 2021 en tidligere barnestjerne hvis familie flyktet til USA på slutten av 90-tallet ved krigen i Kosovo – bare for å finne at flyktningstatusen hans ble opphevet sammen med mange andre, noen få år senere i kjølvannet av 11. september.

Til tross for at han har vært ute av skapet for venner og familie gjennom to tiår, er det også sånn at Vasils seksualitet,kanskje uungåelig, blir en av de mest interessante delene av 36-åringens historie når han leverer en storlslagen fremføring av «Here I Stand» under Eurovision Song Contest senere denne måneden. Han tar til scenen i Rotterdam som en av de første høyprofilerte figurene i Nord-Makedonia som noensinne har kommet ut som homofile.

De som har fulgt Vasil en stund vet at mannen setter sannhet i høysetet, og at han ikke viker unna for det som er vanskelig og ubehagelig på noen måte. Han har gjennom stormen som raste da musikkvideoen hans kom ut, sagt at så lenge du står i din sannhet kan ingen såre deg.

Til Attitude magazine sier han følgende om sine tanker rundt det å stå frem som homofil før Eurovision:

«Teksten som sitter fast i hodet mitt er «my walls are down, my heart’s in your hands», magefølelsen min sa at dette er det rette øyeblikket for å dele alt om meg selv – å bokstavelig talt bryte ned alle veggene mine og gi deg meg som jeg er – noe som tilfeldigvis er det mest uinteressante med meg, det faktum at jeg er homofil.»

I likhet med mye av Balkan ligger Nord-Makedonia langt bak Vest-Europa når det gjelder LGBTQ-aksept: Seksuell aktivitet av samme kjønn ble ikke lovlig før i 1996, og det var ikke før i oktober i fjor før ytterligere juridiske fremskritt ble gjort, da en anti-LGBTQ-diskrimineringslov ble vedtatt etter år med juridisk krangling om problemet. Det var først i 2019 at landets første Pride-parade fant sted i hovedstaden Skopje: en liten, men banebrytende begivenhet som tiltrakk rundt tusen demonstranter.

«Jeg er født og oppvokst i Makedonia hvor det definitivt ikke er greit å være homofil, eller noe av det», reflekterer Vasil, som sier flertallet av landets moderne LGBTQ-scene forblir «hysj hysj. Hver gang jeg kom hjem til Balkan, til Makedonia, føler du dette behovet for å ta på deg en maske. Jeg sympatiserer så mye med alle her som lever i frykt for dom, diskriminering, urettferdighet, mobbing … Som kunstnere og artister har vi et ansvar for å snakke sannhet – spesielt hvis man har smakt friheten, som jeg har. «

På spørsmål om hvordan han ser for seg Eurovision sier han:

«Jeg kan knapt vente med å gjøre det». «Det er en frigjøring for meg, men forhåpentligvis og inspirasjon for andre også. Eurovision i seg selv for meg er vakkert fordi det er et veggteppe av kultur … For meg å vite at jeg kommer til å representere så mange forskjellige fasetter, så mange forskjellige grupper, er det en av de mest givende følelsene.»

Vasil og Nord-Makedonia starter som nummer 6 i første semifinale 18.mai.