I det glade 80-tall hadde allerede ESC skapt en stjerne med seieren til Johnny Logan i 1980.

Dermed ble det Dublin som ble åstedet for en britisk seier med gruppen Bucks Fizz.

Riktignok var de sammensatt for anledningen, men seieren gjorde at de fikk en passe heftig karriere de påfølgende årene.

De driver vel egentlig fortsatt på, men neppe i like stor skala som i debutåret.

Kampen om seieren var spesielt hard dette året.

Da det gjenstod bare to avstemminger lå tre land likt i teten.

Men, siden en av disse landene Sveits selv skulle stemme mistet de muligheten til å vinne.

Som eneste land gav Sveits ikke poeng til Tyskland som var den andre landet som kjempet om seieren.

Dermed klarte Storbritannia å vinne med bare 4 poengs margin.

Sveits ble i tillegg forbigått av Frankrike som endte på 3.plass.

I motsatt enda av listen var det ett land som ingen likte og nok en gang var det årets norske deltager som fikk den tvilsomme «æren».

Finn Kalvik hadde store deler av ABBA-maskineriet med seg på promotering, men det hjalp ingenting dessverre.

Heller ikke at Benny Anderson hadde produsert og arrangert låten pluss at ABBA-jentene koret på plateinnspillingen.

Litt synd kanskje at sosiale medier ikke var oppfunnet da, det hadde muligens gitt mer blest om låten da.

Nå hjalp det heller kanskje ikke det som hendte under den generalprøven juryene fikk høre på.

Da stoppet herr Kalvik fremføringen og begynte den på nytt.

Mulig juryene da mente at han var en smule uprofesjonell, hvem vet.

I ettertid har nok ikke Finn Kalvik sett på sin ESC-opplevelse med like stor glede.

Fikk man null poeng fikk man mye ufortjent pes.

Mulig det var en liten oppløfting at han helgen etter ESC-finalen vant Europatoppen som var en slags internasjonal variant av Norsktoppen.

Der fikk han riktignok fremføre ESC-låten sin på engelsk, mere skulle altså ikke til.

Finn har hatt en travel og innholdsrik karriere både før og etter sin opptreden i ESC.

Han prøvde seg på nytt i MGP i 1987 uten altfor stor suksess.

Uansett om han liker det eller ikke, «Aldri I Livet» er og blir en av hans signaturmelodier.

Den fortjener ett gjenhør og ser dere nøye etter ser dere Anita Skorgan som en av koristene hans.

De møttes igjen i 2019 da de begge ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Hvem vet kanskje de spøkte med at de aldri i livet hadde trodd at det skulle skje?