Dette er en blogg. Bloggen gir uttrykk for skribentes personlige meninger.

I disse dager er MGP-redaksjonen i full sving med arbeidet rundt detaljene foran MGP 2022, og mens bittesmå rykter begynner å hviskes i kriker og kroker utenfor NRK så har hodet mitt for lengst reist til Piazza San Carlo i Torino.

Det er mai måned, jeg sitter med et deilig glass rødvin i den varme italienske kveldssolen. Eurovision Village åpner snart og i kveld er det det norske håpet som skal stå på scenen foran tusenvis av elleville ESC-fans som har funnet veien hit. Det kribler i magen! Vil de like låten vår like godt som de gjorde da den vant MGP hjemme i Norge? Vil de synge og danse til den på Euro club i kveld?

Vel.. Her stopper egentlig dagdrømmen min. Vi vet selvfølgelig ikke hvem den/de norske håpefulle blir enda. Men det er lov å se for seg ulike «pakker» og drodle litt til.

Det første jeg ser når jeg kommer frem til scenen er en ung og lovende blond pike med store lokker. Hun synger sart på en popballade, litt slik som frøken Billie Eilish bruker å gjøre det. Hun er slående vakker og har alles øyne på seg. Men så! En food truck kommer forbi og publikum blir straks mer opptatt av kveldens siste mulighet for en pizzabit, enn å høre på vår vakre blondine. Jeg tror jeg starter på nytt..

I neste bilde ser jeg for meg en voksen, men sprek, herremann iført skinn, lakk eller lær. Han er røft sminket med sotede øyene og rufsete hår, for ikke å snakke om lungekapasitet som en sint ilder! Vi gikk for rock i år.. Man skal helst ikke prøve å hoppe etter Wirkola, eller Damiano for den saks skyld.
Låten minner om noe som kunne vunnet MGP for 15 år siden og selv med et pyro-budjsett på størrelse med det norske oljefondet, virker ikke dette å fenge noen andre enn de fem hardbarkede italienske metallentusiastene som har møtt opp! «Fjondir, fjondir», roper de.. De er tydeligvis de eneste som bryr seg om hvem denne norsk-finske rockeren er. Jeg tror jeg må prøve igjen..

Jeg hører kjente toner! En gammel norsk perle! Der står Jan Tommy og synger «Lykken er» sammen med et hologram av Hanne Krogh! Hvordan i alle dager vant han MGP?!
En ny låt starter, og dette er visst det norske bidraget! Med sin nylig voksede brystkasse og feiende flotte Ken-look, fistpumper Jan Tommy mens tonene triller. «Shampo i regnet» heter låta og publikum sikler etter den norske adonisens bakdel, mens han vrikker frem sine beste salsatrinn. Dette blir sikkert førsteplass på VG-lista, men sisteplass i Eurovision. Et siste forsøk nå..

“Hello my name is Spaceman, is it no liv her?!”, ljomer det over hele Piazza San Carlo! Spaceman har toppet de norske hitlistene med rølpelåter i snart 10 år, og nå har han altså klart mesterverket – å vinne MGP! Sammen med seg har han to spreke guttebasser på circa 17 år, ved navn Kalle og Karlensius. Det er helt tydelig at Pelle Katakombe er låtskriver på dette takraset av en bygdehit. De vræler om brente boller, øl og karsk mens de river av seg skjortene mot de 20 cheerleaderne som danser bak dem. Konfettien spruter i siste refreng og alle har for lengst forlatt Eurovision Village..

Okey, jeg vet at noe av dette kanskje høres en smule overdramatisk og kanskje bittelitt usannsynlig ut, men dette er plausible skrekkscenarier dersom det norske folk faller for en av «pakkene» som NRK skviser inn i MGP for å favne alle mellom 0-90 år. Dette er disse «pakkene» som veldig få kanskje kan se for seg på toppen av pallen i MGP, men så er det vel en gang sånn at alle låtene som deltar har en helt reell sjanse til å vinne billetten til Italia?

Det er snart 13 år siden vi vant Eurovision, og nå bør vi satse ganske hardt for å kjempe om en ny seier!
Tenk så fantastisk å stå på Eurovision Village og se et ellevilt publikum som går helt BANANAS når de hører og ser bidraget vårt fremført. En gimmick, noe kreativt og så umiddelbart med masse kvalitet, som er bra nok til å skille vårt bidrag fra alle de andre.

Jeg innser jo at det jeg ønsker meg kanskje er ganske håpløst å gjøre «på bestilling», men det er lov å drømme! Gi meg Ylvis med brunost på et isflak! Server meg Helene Bøksle i brynje med uforståelig norsk på et flyvende teppe omkranset i LED-lys, gjerne med H.M Kongens Garde i full marsj med brennende trommer under. Tre frem i lyset igjen isdronning Margaret Berger, med flammeslukende drager ved din side! Snurr Kygo og Alan Walker feat. Sondre Lerche med Blåsemafian på slep!

Kjære NRK! Gi oss noe spektakulært, unikt og tidsriktig med masse sjel og sjarme i MGP 2022. La oss trollbinde Europa med norsk musikk denne våren!