Blogg: Et trehodet troll synser om delfinale 1

Mira Craig. Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Dette er en blogg. Bloggen gir uttrykk for skribentenes personlige meninger.

Frode Vassel ble vinneren av første delfinale i MGP 2022. Det er mange inntrykk som nå skal fordøyes og våre tre skribenter, Endre Fagervold, Anders M. Tangen og Mandy Pettersen kommer her med en blogg for å oppsummere sine tanker om det vi fikk se i går kveld.

Dette syns Endre om første delfinale:

Årets største musikkfest er endelig i gang igjen, og det var virkelig en stor høydare. Melodi Grand Prix er nettopp det – et stort lys i noen ellers mørke måneder. Uka har virkelig skapt stort engasjement, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

Inntrykket jeg sitter igjen med etter lørdagen er at jeg gleder meg til de kommende ukene enda mer. Som jeg har nevnt i en tidligere blogg er 21 pakker åpnet, og nå får vi sett hvordan låtene blir på scenen og live. Vokalene i går var veldig bra, selv om det hørtes ut som at det var litt mikrofontrøbbel på den aller første låta i første duell. TrollfesT-gutta ga virkelig fest og moro, og ellers flamingokostymer. Man kan kanskje si mye om kostymene, men de imponerte meg vokalt da jeg var redd for at dette kunne bli litt heseblesende.

I år synes jeg lys og scene har blitt bedre kontra de siste årene der jeg føler at dette har manglet litt. Så skal NRK ha ros for å prøve å lage et show uten publikum. Det må være både krevende, og ja – det er ikke det samme. Det er et savn. Men tross situasjonen synes jeg NRK klarte å gi oss et godt show.

To av tre i programledertrioen var også nye, og jeg vil trekke frem Annika Momrak i rollen som programleder. Jeg synes Annika var trygg og god i rollen, tross lite programledererfaring fra før. Jeg er sikker på at Annika vil være en god profil å fortsette med!

Så nå er vi endelig i gang! Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen og å få se alle låtene i sin helhet på scenen!

Annika Momrak og Mikkel Niva. Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Dette syns Anders om første delfinale:

Om produksjonen:

Vi tar malurten i begeret først, så er det unnagjort:

Det er tredje året på rad at MGP arrangeres på H3 arena. Jeg forstår ikke hvorfor «green-room» er redusert til et slags bøttekott eller lager-lokale. Uansett om det er lokalene som begrenser, eller om det er et redaksjonelt valg, så funker det ikke så bra. Artister blir stående midt opp i rotet som om de var noen scenearbeidere, med alt mulig merkelig i bakgrunnen.
De som ikke liker «spoilere» har et mareritt. Kostymer og mye annet blir avslørt i bakgrunnen. Det er ikke lett å konsentrere seg om en dyp samtale når en hårete rosa gjeng hopper og danser bak.

Denne «lager-stilien» trivialiserer hele MGP. Personlige vil jeg ha mer galla, og mindre jalla. Disse lager-intervjuene bidrar ikke til det.

Elsie Bay (t.v.) intervjues av Annika Momrak. Else Kåss Furuseth i krabbekostyme i bakgrunnen. Foto: Skjermdump / NRK

Det verste og helt uforståelige i så måte i går var at Else Kåss Furuseth har fått akkreditering til lokalene for å forstyrre intervjuet med Elsie Bay utkledd som krabbe. Hva pokker har dette i en MGP-sending å gjøre?
Her har artister og låtskrivere brukt hundrevis av timer, titusenvis av kroner og masse energi på drømmen om å få delta i MGP. Så skal disse sekundene i rampelyset ødelegges av et PR-stunt, som visstnok henger sammen med et slags veddemål. At Stig Karlsen og co tillot dette, og syntes det var en god idé skjønner jeg ikke noe av.

Jeg skulle også ønske at scenen var litt mer definert. Jeg vet at det ikke er publikum, og at dette nå er mer av en studio-produksjon, men en spektakulær scene er noe som gjør MGP for meg. Det virker som takhøyden begrenser en del i forhold til å skape de store bildene.

Om låtene:

Det var veldig gøy å se at de fleste låtene løftet seg live. Det var veldig mye fantastisk vokal. Det har MGP-sjef Stig Karlsen lovet oss, og her har han sine ord i behold.

Mest imponert var jeg over 22 år gamle Eline som med energi og trygghet håndterte den ene høyere tona enn en andre. Og det er første gang hun er på TV.

Totalt sett var det helt riktig vinner:

MGP er ikke for meg bare party, party, party. Det er underholdning. Og underholdning handler om følelser. Låta «Black Flowers» gjør inntrykk på meg som pappa. I et Europa på randen av krig, med klimakrise og pandemi er det befriende å høre dette fortvilte ropet fra pappaen Frode Vassel. Jeg har også lyst til å rope. Nå gjorde Frode det for meg.

Elsie Bay sin låt «Death of us» er av flere, blant andre Wiwibloggs omtalt som en mulig vinner av Eurovision. Det var basert på studio-versjonen. Både de og jeg så ikke den samme «vinner-auraen» rundt låta live i går.
Vokalmessig var det sofistikert, sikkert og rent, men kanskje er det enda mer prøvetid som trengs. At vi virkelig ser følelsene og intensiteten i Elsies blikk, og at lyset er slik at vi ser det blikket.

Var de tomme instrumentene et forsøk på å skildre ensomheten og tomheten som skildres i låta. Hun ble jo veldig alene. Eller var det kanskje et spark til myndighetene og måten de behandler kultursektoren på i pandemien. Snart har vi ingen til å spille på instrumentene. Jeg tror nok mest på den første forklaringen.

Likevel denne sceneframføringen kan bli løftet med litt mer jobb med dynamikken i lyset, og kameraføringene.

Elsie Bay. Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Nå håper jeg bare at det blir publikum på selve finalen. For, jeg må være ærlig. MGP funker ikke like bra uten publikum. Denne gangen var savnet av publikum større enn i fjor. Det henger kanskje sammen med den korte tiden det gikk fra de fikk beskjed om at det ikke var tillat, og fram til første delfinale.

Dette syns Mandy om første delfinale:

Da var vi ferdige med den ROSA delfinalen. Og la oss starte med det positive.

Det var gledelig å se at NRK virker å ha tatt til seg noen av tilbakemeldingene de fikk etter fjorårets MGP. Stemmeinfo ble forklart på en tydelig måte. En god porsjon rosa var lagt til i fargepaletten for å lage liv i det ellers kjedelige blå, sorte og hvite.
Det var gøy å se at NRK har økt budsjettet til kunst- og håndverksavdelingen, slik at de har kunnet gå til innkjøp av nye rekvisitter som skapte mer visuell variasjon. Scenen og lysriggen var dritlekker på skjermen og jeg syns TV-bildene samt klippingen satt mye bedre nå, enn ved starten av MGP 2021.

Av showene syns jeg kun Eline Noelia nådde opp til noe som minnet om Eurovision-standard, og da var det litt synd at stagingen så ut til å være hentet rett fra skisseboken til SVT for Anna Bergendahls «Kingdom Come» i Mello 2020. Jeg ønsker meg litt mer kreativ gjenbruk dersom det skal gjenbrukes ideer fra andre nasjonale finaler og opptredener.

«Ecstasy» var også låten som vokste mest på meg i live versjon, mens «We still here» og «Dance Like a Pink Flamingo» druknet i et hav av fjær, pels og overlays.  

Gullduellen ble den «rette» etter min smak. «Black Flowers», som gikk seirende ut til slutt, var sangen jeg personlig likte best av de fire. Frode leverte delfinalens desidert stødigste vokal, men også kveldens sterkeste budskap. Et skrik om hvor overdådig og komfortabelt vi lever, der barna og fremtidige generasjoner er de som må betale prisen for dette. Tidsriktig og viktig!

Elsie Bay ble kveldens musikalske høydepunkt, men fremføringen ble for stillestående og ga meg ikke det lille ekstra som jeg hadde håpet på. Her mener jeg det er et forbedringspotensial frem mot finalen.

Ellers var det fint å se at stjernevurderingen fra i fjor var borte. NRK får pluss for hjertene vi kan sende og for at vi får se heiende familier før og etter artistenes opptreden. Dette tilførte en positiv varme og nærhet i sendingen, som jeg gjerne ser mer av så lenge det ikke er publikum i salen.

Selv om mye var veldig ålreit i går, så er det noe som alltid tar litt piffen ut av MGP-sendingene for meg, det er når man bikker for mye mot NRK-Super.
MGP er høytid for mange, og når man åpner årets første sending med smilebånd, så trakk i alle fall ikke jeg på mine egne.. Det var flaut å se på, og man får inntrykket av at dette virkelig er et sirkus og ikke en musikkonkurranse med lange tradisjoner. Paljetter og stemning – ja takk, men barne-TV kan man heller ta i MGP jr.! Skal man engasjere yngre seere så kan man gjøre det gjennom musikken eller artister som appellerer til aldersgruppen.

Kåre Magnus Bergh. Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Når forhåndskvalifiserte Elsie Bay i tillegg fikk sabotert sine velfortjente minutter i rampelyset, på grunn av et latterlig stunt av Else Kåss Furuseth i et grusomt krabbekostyme, så ble jeg ikke bare frustrert men også lei meg på Elsie Bay sine vegne. Hva er vitsen med noe så tullete som ikke tilfører sendingen noen som helst verdi?! Håper vi slipper slik stunt de i kommende sendingene.

Alt i alt er jeg OK+ fornøyd med første delfinale, men håper den neste blir hakket mindre NRK-super og en smule mer høytidelig og respektfull.

Dette er hva våre tre skribenter syns. Hva syns dere om første delfinale? Bli med på diskusjonen i vårt diskusjonsforum.

Del:
Relaterte artikler
Eurovision 2022
2022: Alle låtene
Intervjuer
2022: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2022
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien