Blogg: Et trehodet troll synser om delfinale 3

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Dette er en blogg. Bloggen gir kun uttrykk for skribentenes personlige meninger.

Våre tre skribenter Anders, Mandy og Endre kommer her med sine synspunkt etter den tredje delfinalen av MGP 2022, der Oda Gondrosen ble kveldens vinner.

Dette syns Anders:

Dette synes jeg var den beste MGP-delfinalen så langt. Selv om jeg denne gangen ikke fikk noen av de jeg valgte å stemme på videre. Det gjør imidlertid ingenting, for de som vant i sine dueller fortjente seieren.

Visstnok var ti kritisk viktige personer i produksjonen hjemme i kveld på grunn av Omikron smitta. Som sist, synes jeg det fungerer bedre med to programledere enn tre.

Foto. Julia Marie Naglestad/NRK


Med to personer er det lettere å få kjemi dem imellom, og det er lettere som seer å bli kjent med to enn med tre. Annika og Mikkel er to av mine helter i kveld. I tillegg til hele redaksjonen til NRK som mot en del odds greide å stable sendinga på beina, delvis fra hjemmekontor. Imponerende. Da tilgir jeg gjerne små tekniske feil som at hjertefunksjonen ikke fungerte under Nortkid, og at scene-teppet ble hengende litt lenger enn planlagt.

Akkurat i kveld med en så coronarammet redaksjon hadde jeg ekstra tålmodighet og godvilje til overs.

Handler ikke om lyn og torden for meg

Oda Gondrosens «Hammer of Thor» handler for meg ikke om tordenvær og norrøne guder. Det er metaforen. Det det handler om for meg er alle makthavere som tror de sitter med hammeren som har all makt. Enten det er den voldelige ektemannen, den maktsyke presidenten, den religiøse lederen, eller den kjipe naboen. «They think they’re in control, but I stole the hammer of Thor.»

For meg handler dette om at jenter, gutter, menn, ja alle som lider under maktsyke folk kan stjele hammeren deres. Da har de ikke lenger kontroll. Enten det er i hjemmet, i Ukraina, eller i kirka eller moskéen. Men, nå er jeg glad i tekst-analyse, og har en T-skjorte hvor det står « Vent litt, la meg overtenke dette».

Men, for meg er låta dypere enn det dagens sceneshow viste meg. Sceneshowet var egentlig bare å vise akkurat bokstavelig talt hva Oda sang om .

De andre

Mari Bølla synes jeg hadde den aller beste framføringen i kveld. I finalen tror jeg vi hadde trengt denne energibunten. Låtmessig har den også en energi som ingen av de andre finalistene har. Mari Bølla leverte i verdensklasse en låt jeg i utgangspunktet ikke likte. Den var bare ikke for meg. Men live ble den løftet til min favoritt i kveld. Sceneshowet var så energisk, så kontrastfylt og gjennomført at jeg følte jeg så en verdensstjerne bli født.

Vilde sa hun var litt redd i sitt «postkort» før gullduellen. Det var en viktig informasjon før framføringen. Da ble det kongruent at hun var litt skjelven og ustø her og der.

Sturla framstår som så utrolig stødig, ekte og som et friskt pust med sin rett fram, norske tekst. Låta går konstant på radio, og passer kanskje best der. Men, likevel, det var noe ekte og sårt over framføringen som lokket fram tre stemmer fra meg.

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Enten publikum eller jury

Så var det deilig med «synsere» som relaterte det de sa litt mer til Eurovision og MGP. Men jeg synes grepet med synsere er en slags snik-innføring av jury. Jeg er tilhenger av jury, men da skal det de gjør være relevant og transparent. Disse synsingene blir hverken eller for meg. Bare en litt blek kopi av The Voice, Idol og Stjernekamp. Enten får synserne være jury, tørre å være kritiske og gi poeng. Eller så får de være publikum som alle andre.

Stigning

Konklusjonen er likevel at jeg nå ser delfinalene som oppvarming inn mot finalen. Som jeg tror vil blir lettere, morsommere, mer livfull og mer spennende. Det har for meg vært stigning så langt, og jeg tror den fortsetter inn mot finalen.

Dette syns Mandy:

Låtmessig var dette årets sterkeste delfinale for meg, og selv om alle disse låtene var gode i studioversjon så var det helt klart «Hammer of Thor» som skilte seg mest ut i live versjon. Ja, det ble en smule forutsigbart med blått, hvitt og sort, lyn og regn, men Oda eide den scenen sammen med trommeslagerne sine, og da var det lett å vite hvor stemmene mine skulle gå.

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Her er det allikevel forbedringspotensial inn mot finalen. Oda ble litt for «pretty girl» til den rollen hun spiller. Jeg ønsker at det blir mindre polert inn mot finalen, spesielt hestehalen og hanskene som kan rufses til og gjøres kulere. Uværsskyer i overlay er helt unødvendig når scenen er så fin, så la heller lasere og led-skjermer gjøre den jobben alene, og så kan det fint legges til litt variasjon i fargene mot slutten, for å holde nummeret interessant hele veien gjennom. Fremføringen har potensiale til å bli episk!

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Jeg vil også trekke frem Mari som hadde kveldens stiligste antrekk og strålte med sin ungdommelige energi. For en rå artist hun er! Låta og sceneshowet ble dessverre litt oppstykket for min smak, men dette var uansett meget godt gjennomført av årets yngste deltager, og jeg håper vi får se Mari tilbake på denne scenen en gang i fremtiden!

Forhåndskvalifiserte NorthKid

NorthKid hadde noe smårusk, men leverte allikevel meget solid til tross for å måtte fremføre en uke for tidlig. Effekten av sceneteppet som forsvinner med et knips fra Bilaal var en skikkelig fin touch! Jeg ble også veldig glad for å se at guttene ikke var kledd i forutsigbare farger som sort og hvitt, men heller duse, varme toner. Her kan man med fordel forbedre overlayen med bildene, slik at man faktisk ser hva som er på de før de forsvinner igjen. Og så savnet jeg litt mer øyekontakt med Bilaal fra andre vers, men dette har de noen uker på å fikse inn mot finalen. Alt i alt en god forhåndskvalifisert act.

Det holder med to

Denne helgen var det Kåre Magnus som var fraværende, og nå ble det veldig tydelig for meg at det holder med to programledere! Annika og Mikkel gjennomførte med glans, og jeg lurer på om NRK allerede nå bør sørge for at Annika er ledig i januar og februar neste år også.

Syns det er fint at de fokuserer mer på å forklare stemmeinformasjon og opplyse om sistesjansen. Her har det vært en god utvikling siden første delfinale.

Pauseinnslagene i delfinale 2 og 3 har vært skikkelig gøyale innslag, så dette håper jeg vi får enda mer av frem mot finalen. Nostalgi fra MGP pakket inn på en ny og humoristisk måte er mye bedre enn synging på gaten!

Dette syns Endre:

Så var vi kommet til den delfinalen jeg har gledet meg mest til, og jammen som den innfridde!

Denne delfinalen var den delfinalen der mange av de låtene jeg har likt best i studioversjon skulle være. Egentlig ble jeg overrasket over at disse skulle konkurrere i samme delfinale, og at de ikke ble mer spredt utover. For her har flere låter finalepotensial.

Samtidig synes jeg det var godt å se Annika Momrak tilbake i Melodi Grand Prix. Som jeg nevnte etter delfinale en, så synes jeg hun er den tryggeste programlederen. Hun viser profesjonalitet og at hun har noe i den rollen og gjøre, mens andre prøver seg på å være «kule» med å bruke slæng. Dette kan til tider bli litt kleint. Er det noe som skal roses for er det pauseinnslagene der de legger lyd over gamle MGP-låter. Dette er både morsomt og gir et godt snev av nostalgi.

Produksjonsmessig synes jeg også at numrene var bedre. Det prøves ut nye ting og med nye farger på lys. I denne delfinalen kanskje litt i overkant av oransje. Uansett – det er bra med noe annet enn svart, hvitt og blått. Jeg liker også at det blir prøvd ut nye vinkler med TV-kamera, blant annet det med å rygge bak på scenen, for å vise den store scenen. Det ser ut som at vi er i en musikkvideo. Kult!

Mangler Wow-nummer

Allikevel føler jeg at det lille WOW-nummeret mangler. Vi ser at det begynner å hentes inn inspirasjon fra Melodifestivalen. I kveld kunne vi se biter fra Paul Ray og Tusse sine numre fra i fjor. Selv om det er synd at det ikke er nye ideer som prøves, synes jeg at det er kult at dette blir prøvd ut.

NorthKid viste en stødig og trygg opptreden også. Det er ingenting å si på vokalen og bandet. De er gode, men jeg føler fortsatt at denne låta er mest en radiolåt. Så får vi også håpe at det blir orden på teppet som faller i bakgrunnen til finalen!

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK

Alt i alt er jeg fornøyd med kvelden. I forrige uke nevnte jeg at vokalistene virker nervøse. Dette synes jeg delfinalistene fikk til bedre i denne delfinalen. Dette gjør at låtene får skinne akkurat som de skal.

Til slutt er jeg veldig fornøyd med at Oda Gondrosen gikk seirende ut fra denne delfinalen. Det er den låta som har mest Eurovision-preg over seg, samt at låta er noe vi sjeldent har sett i Eurovision Song Contest. Så håper jeg at det fortsetter å ses på hva man kan gjøre for å få nummeret til å bli enda mer spektakulært. For det her har virkelig potensiale! Gratulerer så mye Oda!

Dette er hva våre MGP-skribenter syns. Vil du bli med og si din mening så kan du bli med i vårt diskusjonsforum på Facebook!

Del:
Relaterte artikler
Eurovision 2022
2022: Alle låtene
Intervjuer
2022: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2022
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien