Dette er en blogg. Bloggen gir kun uttrykk for skribentenes personlige meninger.

Våre tre skribenter Anders, Mandy og Endre kommer her med sine synspunkt etter den fjerde delfinalen av MGP 2022, der Sofie Fjellvang ble kveldens vinner.

Dette syns Anders:

Endelig fikk jeg en kveld med hjertebank, gåsehud og engasjement. For meg har det vært litt fraværende i de andre delfinalene.

Maria Mohn leverte sin folketone-inspirerte låt «Fly» med et svært personlig og gripende bakteppe. Men når vi ser på låta og framføringen, så oppsummerte datteren min på sju år: -Ja, men pappa, den sangen var jo med forrige gang og vant!

Hun husket trommene, og sikkert mye av det norrøne i Oda Gondrosens låt «Hammer of Thor». Kanskje fikk folk nok av alvorlige ansikter og energisk tromming forrige uke?

Et savn

Hva skjedde med Alexandra Joners nummer? Her i stua var det sjuåringen som igjen oppsummerte essensen. Denne gangen med dans. Da låta kom reiste hun seg og danset foran skjermen. Alexandra leverte vokalt stødig nok, og dansen var feilfri. Men det manglet energi og farger. Den bakveggen hun fikk minnet om en foto-bakgrunn du får kjøpt hos foto.no for 1200 kroner. Det så nesten ut som hun leverte et opptak fra en prøve i et dansestudio hos Bårdar, og ikke et fullverdig sceneshow. Hvor var de spreke fargene, trekkspillet og fyrigheten?

Jeg sa i escNorges livestream sist mandag at Kim Wigaards låt «La Melodia» var som skapt for «Parodi Grand Prix», og mente det som et kompliment. Det er en fordel for en låt i Eurovision å være lett å kopiere på en skoleavslutning, eller i «Parodi Grand Prix». Det viser at nummeret har vært tydelig nok. Her leverte Kim fantastisk. Han sto i det, og han sto for det. Jeg sa i livestreamen at jeg ville ha Kim opp på en hydraulisk lift. Det fikk jeg ikke, men det var ikke langt unna. Dette var et fantastisk MGP-øyeblikk. Morsomt og imponerende på en gang.

Så kom Sofie Fjellvang! Og som hun formidlet og leverte! Men scena framsto litt vel tom. Jeg savnet koristene her i andre del av låta. Dette er en ballade som går over i en tilnærmet up-tempo låt. Selv kaller Sofie den for en pop-ballade. Kjetil Mørland har skrevet låta, og har tegnet kulissene og sceneshowet. Det kunne vært mer farge i glass-kulissene, og enda tydeligere synes jeg. Alt i alt, synes jeg rett låt gikk videre!

Fenomenet Subwoolfer

Subwoolfer har blitt et stort fenomen, særlig i Eurovision og i MGP-miljøet. Jeg mener det er en velprodusert, original og spennende låt som utgjør kjernen i dette konseptet. Jeg så noen bilder av gutta før showet, der sto de med gule dresser. I kveld stilte de i sorte. Mot en stort sett sort bakgrunn. Da ble de litt usynlige, mens danserne ble hovedpersonene.

Jeg mener at denne låta, og dette konseptet har en folkelig appell, og får folk i godt humør. Jeg mener juryene i Eurovision skal verdsette originale låter, som evner å markedsføre seg moderne og på nye plattformer. Hele greia med Subwoolfer har jo blitt en gedigen «snakkis» på TikTok og Instagram. Jeg ønsker meg mer, og fler av de gule danserne på skjermen i bakgrunnen. Dessuten bør danserne være kledd i gule trikoter med bukseseler som på videoen. Så bør bakgrunnen holdes mer i rødt enn sort. Synes jeg. Nå er jeg pirkete, fordi jeg vil at denne låta skal bli bra live! Reaksjonene fra utlandet viser at vi med denne låta sitter på materiale som kan bli et stort fenomen, som kan nå langt i Eurovision.

Etter å ha sett 20 låter, så er det Subwoolfer med «Give That Wolf a Banana», Elsie Bay med «Death of us», og Northkid med «Someone» jeg husker best, og som jeg tror vil ligge an til en gullfinale i MGP.

Dette syns Mandy:

Dette ble den første helgen der jeg ikke fikk forhåndsfavoritten min videre, og det er vanligvis litt kjipt, men når artisten og låten som slår den ut er av god kvalitet så kan man ikke furte noe særlig over det. Og Sofie fortjente virkelig finalebilletten, selv om jeg river meg i håret av frustrasjon over at vi nok en gang skal ha med et bidrag som er BLÅTT, HVITT og SORT! Jeg er nå så lei av disse fargene at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! Det er så kjedelig og forutsigbart at jeg får lyst til å løpe bort på nærmeste fargebutikk for å kjøpe et fargekart til produksjonsteamet sånn at de kan få litt inspirasjon!

Når det er sagt så var Sofie sinnsykt rå og vokalen var nesten bedre enn studioversjonen. Sceneshowet kan med fordel løftes mange hakk, men behold gjerne glassbitene, for det var en stilig touch!

Endelig litt farger!

Kveldens mest fargerike nummer var Alexandra sitt. Jeg ble så glad når jeg så rødt, rosa, oransje, gult, blått og grønt! Med et så fargerikt nummer skulle jeg ønske at energien og dansen ble levert med en varme og energi som smittet gjennom skjermen, men dette ble overraskende tamt og flatt. Jeg vet ikke om det var nervene som ødela for den ellers sprudlende jenta, men det var noe som ikke klaffet.

Hennes overkvinne, Maria Mohn, leverte så til de grader syns jeg! Et nummer som ble fint balansert mellom kaldt og varmt, både visuelt og vokalt. Det eneste jeg kan sette fingeren på her var energien til koristene, som ikke overbeviste med litt tam slamring på sine trommer/tønner.

Maria’s rørende historie

Marias historie har rørt meg helt siden låtslippet og jeg var ganske sikker på at hun skulle få finalebilletten. Hadde hun sunget i en annen delfinale kan det fort hende at hun hadde gått videre, og når det er sagt blir jeg ikke overrasket hvis vi ser Maria igjen i Sistesjansen neste lørdag.

Kim Wigaard gjorde en dramatisk og viktig opptreden! Han kunne med fordel ha blitt løftet opp underveis i låten, eller at kjolen ble avslørt på mer dramatisk vis, men alt i alt var det så tøft og sterkt å se han stå heist opp over scenegulvet på H3 med en av MGP-historiens største skjørt. Lyset hans var kanskje litt mye gjenbruk fra Ulrikkes «Attention», men da var det digg å se hvor kult de klippet bildene av han! Bildene laget en dramatikk og oppbygging som var helt nødvendig siden han selv stod stille gjennom hele sangen.

Og så tror jeg vi fikk se MGP-vinneren i går. Subwoolfer manglet noe energi på scenen, og jeg syns danserne forsvant for mye mot den mørke bakgrunnen frem til scenen ble rød. Danserne bør være kledd i samme stil som i musikkvideoen deres. Skal de beholde disse grå draktene i finalen så bør de få noe gul neon-sminke og noe gult på siden av kroppen, slik at vi faktisk ser hva de holder på med. Kanskje til og med gule parykker? Veldig fin bruk av pyro og gøy å se at Keith og Jim kan levere både sang og dans live! Litt finjustering inn mot finalen, så tror jeg dette er bidraget vi vil sende til Torino.

Pauseinnslag som fenger

Nok en gang ble det gapskratt i stua til pauseinnslag med ustemte instrumenter! Jeg håper NRK ikke går tom for slike ideer og bare fortsetter hele sesongen ut! Kjempegøy!!

To vs tre programledere?

I kveld savnet jeg å se mer av Annika, som for meg har blitt den nye programleder-stjerna mi! Jeg står på det vi har skrevet flere ganger før – det holder med to programledere. Og for første gang opplever jeg at synserne hadde noe i sendingen å gjøre!

Marte og Jim tenker Eurovision og minner seerne på hvor vinnerlåta skal etter den er kåret. Fine innspill og folk som virkelig brenner for, og kan MGP og Eurovision. Det var et deilig løft fra tidligere helger.

Dette syns Endre:

Så er vi kommet til den delfinalen med flest rutinerte MGP-deltakere. Av disse fire har tre vært med i Melodi Grand Prix før. Dette mener jeg også viste seg på skjermen. Kvelden i kveld mener jeg har vært den beste delfinalen i årets Melodi Grand Prix.

Endelig er trioen samlet igjen

I kveld synes jeg programleder-trioen funket veldig bra sammen. I dag ble det en sending, akkurat slik jeg ville ha det. De er rutinerte og ordentlige med god humor. Dette gir en god sending. Også synes jeg det er veldig godt å se trioen igjen – uten Covid inne i bildet!

Maria Mohn leverte en plettfri vokal, WOW. Dette var et utrolig bra show. Låta er veldig
«norskt» med det norrøne temaet og instrumentene. Jeg brukte veldig lang tid til å forstå
hva som lå lengst fremme på scenen. Jeg trodde lenge det var et slags fuglereir, og
jeg var nervøs lenge for at ingenting skulle skje med det. Derfor ble jeg veldig positivt
overrasket når den ble tent på. Samtidig er budskapet i låta så sterkt, og jeg synes det er så
fint at denne låta har vært et slags «familieprosjekt». Jeg er veldig sikker på at denne låta
kommer til å treffe mange der ute etter av Melodi Grand Prix. Dette er en av de best
gjennomførte numrene i årets Melodi Grand Prix.

Alexandra Joner ga oss et show med masse dans og farger. Dette var deilig. Alexandra er en
entertainer som jeg synes er veldig godt å ha tilbake i Melodi Grand Prix! Vokalt i dag synes
jeg at Alexandra hørtes veldig nervøs ut, og det ødela litt for låta hennes. Uansett takker jeg
for et nummer som fikk meg til å lengte etter sommeren.

Den lengste mannen i H3-arena

Så til Kim Wigaard. For et KULT show, og for et kostyme! Jeg synes jakka og skjørtet i gull var
helt fantastisk! Og for en stemme Kim har! Jeg synes det var deilig at han var den eneste
på scenen, slik at han sto i fokus. Og jammen som han leverte. Her var det dramatikk og Kim
fikk virkelig frem budskapet sitt ut til folket.

Ut fra kommentarer som jeg har lest i løpet av den siste uka virker det som at mange har vært spent på dette nummeret, for «La Melodia» er en låt som trenger et sceneshow. Jeg synes Kim innfridde! Det eneste å pirke på er at jeg hadde ønsket at trappa som han sto på hadde kunne blitt løfta, slik at kjolen hadde blitt enda lengere. Det var ikke tvil om hvem som var den lengste mannen i H3-arena på lørdag!

Stødig vinner

Så til kveldens vinner, Sofie Fjellvang. For en låt, og for en stemme! Og så stødig! Sofie sin
duell med Kim synes jeg har vært den beste førsteduellen i årets Melodi Grand Prix. Sofie er
stødig under hele showet, og viser ingen nervøsitet. Samtidig synes jeg at det var kult med
glasset på scenen, men jeg skulle ønske de kunne spilt litt mer på det ved å ha forskjellige
farger mot glasset. Dette er en utrolig fin pop-ballade, som Kjetil Mørland har vært med og
skrevet. Nå mot finalen håper jeg at man jobber litt med å kunne gjøre litt mer ut av
scena, for stemma er det ingenting å pirke på!

Så til årets snakkis, og som mange har både vært spente og gledet seg til. Nemlig
Subwoolfer. Keith og Jim har kjent hverandre i mange år, og det ser man på scenen. Det
starter med litt nervøsitet, men avslutter med et stort bang! Dette er gøy, interessant,
originalt, og ikke minst fengende. Dette har vært årets snakkis, og det føler jeg at det kommer til å fortsette. Det virker som at både Norge og Europa liker dette veldig godt. Så er spørsmålet, kommer de til å gå helt til topps?

Til slutt, tusen takk til NRK for en fin lørdag, og en utrolig fin sending! Dette har bare gått oppover siden starten, så da gleder jeg meg til fortsettelsen!

Dette er hva våre MGP-skribenter syns. Vil du bli med og si din mening så kan du bli med i vårt diskusjonsforum på Facebook!