Dette er et blogginnlegg og representerer kun skribenten Anders Martinius Tangens egne meninger.

Norge valgte årets representant til Eurovision med klar margin. De stiller derfor med folket i ryggen.

Avgjørelsen om å la noen gule ulver fra månen representere oss ble fattet av folket alene. I Eurovision holder ikke det. Da må vi også vinne hos fag-juryene. Hvordan de vil bedømme «Give That Wolf a Banana» aner vi ikke. Jeg tror det kommer til å gå helt fint. Men det er mange som er bekymret for at juryene kommer til å senke Subwoolfer som en gummibåt i møte med en torpedo. Her er noen punkter som jeg tenker den norske delegasjonen skal tenke på i tida fram mot, og under Eurovision, for å sikre en god poengsum fra juryen.

1. Fokusér på juryenes mandat

Juryene famler ikke i mørket når de skal bedømme. De har en såkalt green book fra EBU som sier noe om hva de skal vektlegge. Disse kriteriene har variert litt. Men juryene pleier alltid å bli bedt om å vektlegge originalitet, vokalprestasjon, scenefremføring og helhet.

Når teamet fra Universal Music, NRK og Subwoolfer gjør sine valg skal de ha tankene hvordan de kan vise at skårer høye på akkurat disse kriteriene. Det er klart de skal ha fokus på folket og folkestemmene også. Det er likevel når det kommer til juryene at utfordringene kan komme for vårt norske bidrag.

2. Vis at Subwoolfer faktisk kan synge veldig bra

Det er etter hvert mange som vet, eller i alle fall nesten vet, at våre gule ulver er dyktige fagfolk som kan sine saker. Det må vises fram i tida mot Eurovision. NRK og Universal må vise at ulvene kan å synge veldig bra. De må stille opp på flest mulig liveintervjuer og synge live. De bør lage cover-versjoner av de andre landenes bidrag. Det gir garantert oppmerksomhet og goodwill. Det vil også vise ulvenes kvaliteter som sangere. Overalt hvor det er teknisk forsvarlig bør de synge live, og med synlige mikrofoner. Jeg har møtte ulvene til intervju og har sett at munnene overhodet ikke er tildekket. Tennene skjuler leppene og eventuelle mikrofoner. Gi ulvene en synlig mikrofon, så vi ser at de synger.

3. Vis at teksten har mange tolkninger

Novelty-bidrag, eller tullebidrag, har aldri vunnet Eurovision. Å definere hva som er et tullebidrag er vanskelig. Men, det er helt avgjørende for juryen å bli overbevist om at dette ikke er nettopp et slik bidrag. Det er enkelte bloggere, YouTube-reaksjonsvideoer som i tillegg til meg selv i podkasten «Grand Prix podkasten» har tolket teksten til å ha mange lag. Den kan til og med tolkes inn i dagens krigssituasjon. Når en stor ulv truer din trygghet, representert så er det bedre å gi ulven en banan, framfor å gå til krig eller drepe den. Likevel, dette er som annen kunst. Den står fritt til å tolkes. Det er lov bare å danse, synge og ha det gøy med låta også. Men det er fullt mulig å avdekke flere lag i låta uten at det går ut over feststemningen.

4. Mer galla enn jalla

Det går en hårfin balanse mellom galla og jalla for denne låta. For å overbevise juryene er det viktig å falle ned på «galla-siden» av den streken. Når de nå kommer til Torino med en 500 kvadratmeter stor ledskjerm, og en høyteknologisk scene å leke seg på, så kan fristelsen bli stor til å legge til elementer. Jeg tror det viktigste er å vise scenisk disiplin og scenisk intelligens og ikke falle for fristelsen.

Ulvene er så grafisk sterke. De er ikoniske. De skarpe, gule linjene står så godt mot mørk eller rød bakgrunn. Blir bakgrunnen for rotete mister vi disse skarpe konturene av ulvene, som framstår nærmest som levende tegneseriefigurer. Scena og skjermen bør brukes til å gjøre det som allerede finnes i showet av dans, pyro og bakgrunn større. Men det bør kanskje ikke legges til mer. Jeg mener å ha belegg for å si at juryene setter pris på rene, tydelige, elegante, gjennomarbeidede sceneshow.

5. Vis kompleksiteten i melodien

Jeg mener at en god låt skal bestå kassegitartesten. Dersom melodien er sterk nok, så kan den helt fint framføres kun med gitar og vokal. For «Give That Wolf a Banana» er det ikke noe problem. Ulvene bør få gitt ut en akustisk versjon, der den mollstemte litt østlig-inspirerte melodien kommer fram. Juryen består av folk den også. De fleste av dem følger antakelig artistene tett inn mot ESC, og vil få med seg en slik versjon. En slik versjon vil også vise artistenes vokale kvaliteter.

6. Fortsett å vise at de mener alvor

Jeg tror det er viktig for EBU og dermed juryene at Eurovision har låter som viser at de kan ha et liv utenfor konkurransen. Å skape hitlåter på spillelister, sosiale medier og radio er viktig. Når juryene skal bedømme helheten tror jeg de også ser på en låts potensiale til å bli en hit. At «Give That Wolf a Banana» allerede er en hit på TikTok, YouTube og strømmetjenester er ting også juryen legger merke til. At de stiller opp på pre-partyene er også med å vise at de mener alvor. Kanskje bør de også signalisere at Subwoolfer ikke bare er en gimmick, og et påfunn for Eurovision, men et bærekraftig konsept med levetid ut over konkurransen. Juryene er glad i profesjonelle artister og profesjonelle apparater. Det er Subwoolfer. Fortsett å vise det.

7. Full energi på scena

Det spekuleres i hvor mye de faktisk synger live på pre-partyene. Dersom de velger å ha noe, eller alt innspilt, så er det et valg som er lett å forstå. Lydforholdene, og de tekniske kvalitetene er av og til så som så ved slike arrangementer. En opptreden med sur sang er ute på nettet på et blunk, og sprer seg raskere enn koronavirus. Men siden vi ikke ser øynene på artistene, må energien komme gjennom energisk dans, og vi må se brystkassa og kjevene bevege seg når de synger. Vi må se at ulvene lever. Selv om de er tegneseriefigurer. Det krever full energi, tilstedeværelse. Selv om, og særlig fordi, vi ikke har blikkontakt med dem.