Blogg: Semifinale 2 – Årets Søppeldynga

FOTO: EBU / NATHAN REINDS

Dette er en blogg. Bloggen gir kun utrykk for skribentens meninger.

Etter tirsdagens skuldertrekk av en semifinale, er det endelig åpent for nye muligheter i semifinale to. Atter en gang braker det løs i Pala Olimpico og atter en gang setter en av oss i ESC-Norge seg ned for å skrive ned sine tanker om hvordan semifinalen kommer til å ende.

Når Eurovision gjennom årene har bevist sin påvirkningskraft på livskvaliteten til den gemene Eurovisionfan, vil det å synse om utfallet på mange måter kalles en ekstremsport. Det er ingen tvil om at meningene om konkurransen er både forskjellige og sterke.

Uten andre kvalifikasjoner enn at jeg er selverklært blodfan og Eurovisionekspert, kaster jeg meg derfor ut i dypet og forsøker å mene noe vettugt om årets andre semifinale. Til syvende og sist er det uansett hva Europa og Australia velger som har noe å si, uten at låtene som ikke går videre blir dårligere i de rette ører av den grunn.

Søppeldynga, sa du?

Ja, det stemmer. Du hørte riktig. Innledningsvis var min første tanke at låtene i denne semifinalen er langt svakere enn i den første, der jeg virkelig elsker mange av bidragene. Dessverre viste det seg på tirsdag at de færreste bidragene i semifinale 1 verken hadde vokalist eller sceneshow til å backe opp en ellers god låt. Heldigvis kan det se annerledes ut i kveld. Ikke bare har flere av artistene i semifinale 2 levert over forventning på prøvene, men de har også hatt bøtter og spann av showfaktor. Det kan rett og slett se ut som at kveldens semifinale blir langt mer underholdende enn den forrige.

Underholdende til tross, her er det langt mellom høydepunktene for min del. Der semifinale 1 jevnt over serverte ballader og pop, serverer denne semifinalen mer blandet drops. Og med drops, så mener jeg Søppeldynga. 90-tallsgodiset der jeg stort sett bare spiser de rosa fiskene før jeg takker for meg. Så, hvem er så de rosa fiskene i semifinale 2? Jo, det skal du få vite, jeg har klart å finne frem til seks.

De rosa fiskene

Den beste rosa fisken kommer langt ut i semifinalen. Du tenker kanskje Sverige, men nei, jeg velger meg mye heller Polen. Både produksjonen og låtskriverhåndtverket er upåklagelig, og med en utrolig stemme på toppen er det lite negativt å si om låten «River». At han har med seg dansende desperanter på scenen er unektelig et valg, men det kommer i alle fall til å huskes av Harry Potter-fansen der ute. En andreplass på både oddsen og MyEurovisionScoreboard bekrefter mine antakelser.

Også i denne semifinalen møter vi nordmenn på scenen. Trioen We Are Domi består av nordmennene Casper Hatlestad og Benjamin Rekstad, samt tsjekkiske Dominika Hašková. «Lights off» er en skikkelig partylåt, og når den baseres på elektronika blandet med pop er jeg her for det. Låten har også klatret på oddsen etter at Dominika under prøvene har bevist for alle tvilere at hun har en fantastisk stemme. Jeg har stor tro på tsjekkisk finaleplass, og «Lights off» er derfor min andre rosa fisk i dropsposen.

Når vi uansett er inne i up-tempo-land, kan vi like gjerne grave frem den tredje godbiten: Finland. Med bandet The Rasmus håper finnene å gjenta fjorårets suksess med å sende rock til Eurovision. Vokalist Lauri Ylönen leverte etter min mening en klokkeklar fremføring i årets UMK, men under prøvene i Torino kan det virke som han sliter litt med stemmen. Stadionrock som byr opp til allsang er uansett sjelden feil her på bruket, og med en sjuendeeplass på oddsen kan det se ut som at det går veien. Sist finnene forsøkte seg med gamle kjenninger fra millenniumskiftet gikk det derimot heller dårlig, så vi får se hvilken vei høna spraker i år.

Så. Etter to kjappe låter kan vi jo like gjerne bevege oss ned på landjorda og rette blikket sørover til Australia. Sheldon Riley kom på tredjeplass i The Voice, og Gud bedre for en stemme denne artisten har. Når utrykket og sceneshowet er av typen extra, er det vanskelig for meg å ikke like denne. Noen vil kanskje si at det blir litt vel for mye av følelser og patos, men med en tredjeplass på oddsen tar nok denne seg lett videre.

Nest siste rosa fisk, og dette er en stor en. For min del har den kanskje litt vel mye lakrisfyll, men også jeg ser at Sverige fortjener en plass i finalen. Cornelia Jakobs har en perfekt raspete stemme, det er bare synd at «Hold me Closer» blir for treg for min smak. Den dagen det kommer en club-remix er jeg derimot all ears! Selv om den ikke er min personlige favoritt, og faktisk har sunket på totaloddsen, tror jeg det er Cornelias låt vi får høre mens rulleteksten løper over skjermen lørdag 14. mai.

Til slutt, den særeste fisken av de alle. Den som kom med i posen fordi den snek seg forbi alt av kvalitetskontroll, men som ender opp med å bli en av de beste; Serbia. Låten «In Corpore Sano» grenser til mer performance art enn musikk, og jeg er her for det. Dette er sært, rytmisk og utrolig interessant. Denne kommer til å huskes, og er dermed den siste rosa fisken i denne Søppeldynga.

Måkebæsjen?

«Men hva med det fire siste plassene da?» spør du kanskje. Jo, sier jeg. Jeg har de og, selv om de ikke er mine personlige favoritter. Man kan jo kalle de søppeldyngas Måkebæsj.

Kypros var innledningsvis en storfavoritt, men har etter prøvene sunket til nr. 10 på oddsen. Allikevel, når Andromache serverer etnopop fra verdens største discoskjell, er det ingen tvil om at denne låten tar seg til finalen. Sceneshow får vi også (som vanlig) fra Aserbadsjan. Nadir Rustamli leverer virkelig de vokale varene, og jeg har stor tro på at finaleplassen er vel innenfor rekkevidde. Ildlandet har det med å kvalifisere seg og når de har tatt med seg en hel tribune til Torino vil det jo være synd om de ikke kom seg videre.

Hvem som tar de to siste plassene, hersker det derimot større mer tvil over. Både Romania, Estland og Belgia har låter som fort kan ta seg videre, det samme gjelder Israel, San Marino og Irland. Ifølge oddsen er det Estland og Belgia som kniper de siste plassene.

Stefan fra Estland er nok det beste tipset. Etter å ha prestert svært godt på prøvene et det stor sannsynlighet for at det blir finaleplass på esterne i år. Når det kommer til Belgia, har jeg derimot mine tvil. Jérémie Makiese har ikke akkurat begeistret på prøvene, det høres rett og slett surt ut. Da har jeg større tro på at Achille Lauro fra San Marino kniper den siste plassen. «Stripper» er ikke akkurat den beste låten, ei heller synges den av en særlig god vokalist, men jeg tror allikevel at det akkurat vil holde på bakgrunn av sceneshowet.

Posen er tom for fisk

Så der har du det altså. Mine favoritter i årets andre semifinale, eller Søppeldynga om du vil. Og for dere som spiser drops med teskje, er det altså disse landene jeg tror vi får se i finalen den 14. mai: Polen, Tsjekkia, Finland, Australia, Sverige, Serbia, Kypros, Aserbajdsjan, Estland og San Marino.

Det er unektelig godt å se for en selverklært ekspert at man er såpass enig med oddsen i en semifinale jeg på mange måter føler er litt oppe i lufta. Vår eneste uenighet ligger i om det er San Marino eller Belgia som tar den siste plassen. Svaret får vi uansett i kveld, så det er bare å benke seg foran TV’en med den godisen man liker best. Jeg velger overraskende nok noe annet enn Søppeldynga.

Oddsen er sjekket 12. mai.

Del:
Share on facebook
Share on twitter
Share on email
Relaterte artikler
Eurovision 2022
2022: Alle låtene
Intervjuer
2022: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2022
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien