Dette er en blogg. Bloggen gir kun utrykk for skribentens meninger.

Folkefesten i Torino er over, og nå rettes øynene allerede mot neste år. Selv om kvelden i går var en festkveld, sitter vi kanskje igjen med flere spørsmål. Her er et blogg om finalen i går og om veien videre.

Finalen

Vi kan først og fremst starte med å takke Torino som vertsby. Tusen takk for et godt vel gjennomført Eurovision. Showet var storartet, og programlederene gjorde en strålende jobb for å lose oss gjennom disse dagene. Scena i PalaOlimpico var utrolig vakker. Jeg synes at de har jobbet gått med lyssetting. Sola i bakgrunnen var også veldig fin, selv om jeg følte den noen ganger sto godt i veien.

Låtene i finalen var en god blanding, men det er ingen hemmelighet at årets felt har vært preget av ekstremt mange ballader. Uansett synes jeg at flesteparten av låtene i finalen i går klarte å gi oss et godt show!

Subwoolfer

Når man først er inne på å takke, så må også ulvene våre i Subwoolfer takkes. Tusen takk for at dere har gitt oss så mye glede de siste ukene. Dere fikk til å trollbinde både salen og folket under Eurovision. Jeg er stolt av at Norge har sendt et bidrag som Subwoolfer til Eurovision. Det er nytt, fengende, og GENIALT med å blande Maskorama inn med dette. Det har gjort at det har blitt en skikkelig snakkis. I et stort balladeår, er det deilig at Norge har vært med på å gi fest i Torino.

Samtidig har Keith og Jim tatt sosiale medier med storm helt siden Melodi Grand Prix, samt vært ute i Europa og vist seg på pre-parties. Dette er en PR-strategi som senere representanter burde ta til seg! Godt jobba, og gratulerer med en 10. plass!

Vinneren

Og etter et forrykende show, ble det ikke overraskende Ukraina med Kalush Orchestra som vant i år. Låta «Stefania» har tronet øverst på oddsen, og jammen gikk det den veien. Uansett klarte det å bli ulidelig spennende når man fikk se at de ikke vant juryavstemmingen.

Denne låta var langt i fra nær å være min favoritt i år, og jeg håper at noen andre skulle vinne. Allikevel kom det noen gåsehud når de vant. Gåsehud for at Europa har slått ring rundt Ukraina, og gåsehud for støtten til Ukraina. Hadde det vært et annet land som hadde fremført låta, hadde nok ikke de vunnet, men situasjonen i verden er som den er, og dette er nok kanskje årets viktigste seier.

De fem store

Så synes jeg at det var utrolig stas å se et år der en del av «De fem store» har satset. Og det ga også resultater. Storbritannia klarte å vinne juryavstemmingen, og å ende opp på en 2. plass. Spania endte opp på en 3. plass. Italia fulgte også opp med en sterk 6. plass. Det å ha tre av disse fem blant topp 6 er utrolig bra. Og det virker som at fjorårets fadese med 0 poengere har vekket en del av landene.

På den andre siden falt det også gjennom for Frankrike og Tyskland med de to siste plassene, men uansett har det vært et skikkelig potensial der også.

Veien videre

Og nå når glitteret har lagt seg er det store spørsmålet, hvor skal vi neste år? Mange sitter igjen med spørsmål om hva som vil skje. Ukraina sin president har gått ut og sagt at han vil ha Eurovision i Mariupol neste år, men samtidig må EBU være klar for å se til andre muligheter. Det er en krig som går der ute, og ingen vet hvor lenge den vil holde på.

Etter min mening synes jeg at det riktige er å gå til land nummer to på årets liste og gi Storbritannia sjansen til å holde neste års Eurovision Song Contest.

En ting er veldig sikkert, og det er at det blir spennende og følge med videre på hva som vil skje. Vi i ESC Norge gir dere de ferskete nyhetene – så følg med!