Dette er et blogginnlegg skrevet av escNorge skribent Anders M. Tangen, og representerer kun hans meninger.

Avgjørelsen i MGP 2023 faller trolig en gang i februar slik den pleier. Men hvilken låt og artist som løfter seierstroféet over hodet den dagen er resultat av valg som tas av mange ulike folk, på ulike steder i tida som kommer nå i August. Så skal jeg ha sjanse til å bli hørt eller sett av julenissen, som i dette tilfellet er mgp sjef Stig Karlsen og resten av MGP-redaksjonen, så er det nå jeg bør levere ønskelista.Når sesongen virkelig er i gang over nyttår er det for seint. Dette er min liste.

Tre år med pandemi, og nå med krig og usikkerhet i tillegg, har gjort noe med min tidsregning. Det føles som en evighet siden den helt normale sesongen 2019 da vi sist hadde en uforstyrra, normal sesong som til og med endte med at Norge med KEiiNO vant folke-stemmene i Eurovision og endte på en flott sjetteplass i esc.

I 2020 kom NRK med sin nye modell. Nedskalerte delfinaler i Oslo-området, og en storslått finale i Trondheim. Den modellen har etter tre sesonger ennå ikke fått vist helt hva den er god for. I 2020 ble den preget av både teknisk feil ved avstemningen her hjemme og ikke minst avlysing av den internasjonale finalen, der Ulrikke skulle deltatt med «Attention». I 2021 og 2022 lå pandemien som et kvelende teppe over oss fortsatt, også over MGP. Det ble nedksalert til en studioproduksjon, riktignok med publikum i finalen 2022. Og Herregud så deilig det var. Neste år vil jeg ha mer. Mye mer. Jeg vil at 2020-modellen i 2023 virkelig skal få spille seg ut.

Stort publikum

For de av oss som ikke er så innmari opptatt av svett sport på TV-skjermen har TV-sommeren 2021 vært stusselig. Mange har kost seg med «Allsang på grensen» på TV2, men utover det har direktesendt sommerstemning og musikkunderholdning vært fraværende. For alle eldre, uføre og andre som ikke har kunnet oppleve sommeren «live» har det vært lite badende barn, flagg-vinkende familier i skjærgården, sommerlette intervjuer med statsminister eller andre aktuelle folk, eller live musikk på direkten i sol eller regn. Så kommer høsten, også den uten særlig med musikalsk underholdning. «Stjernekamp» må ta en pause på grunn av fotball VM fram til 2023. Maskorama er riktignok på skjermen i tida før jul. Likevel, det er mer show og gjette-moro, enn storveis kvalitets musikk-underholdning i min bok.

MGP blir derfor det første store musikk-showet NRK satser på i tida som kommer. Derfor både ønsker, håper, og tror jeg at NRK i 2023 igjen vil invitere publikum til både delfinaler og finale. i 2020 ble det satt publikumsrekord i Trondheim Spektrum med 8800 publikummere. Jeg ønsker meg minst like mange i finalen i 2023. En folkefest som folk kan snakke om i årevis etterpå. Både trofaste fans, og andre. Gjerne i Trondheim, Tromsø eller Telenor Arena.

Jury

Jeg vil ha med et jury-innslag i MGP. Avstemning har alltid vært en del av MGPs sjel. Jeg ser at ting går fortere og fortere overalt i media. Men årets Eurovision var kjempelang og holdt likevel i forbløffende grad på seerne. Særlig på de unge. Derfor tror ikke jeg NRK skal være så redd for å bruke litt tid på avstemningen i MGP, uten at vi skal tilbake til de mega-trege variantene fra 70 tallet.

En avstemning med både jury og folke-stemmer er med på å øke underholdningsverdien. Det skaper en ekstra dimensjon av spenning. Er juryen enig med folket? Potensielt kan det få adrenalinet til å koke litt ekstra hos både seere, artister. Slik skaper nerve. Nerve er underholdning.

Ikke noe land har vunnet Eurovision, etter at juryene var tilbake i ESC i 2009, uten at det har vært en form for jury-ordning i den nasjonale utvelgelsen. Det var riktignok et veldig lite jury-element da Lena vant i Tyskland i 2010, men det var der. Så lenge det er er jury som teller 50% i Eurovision, så bør det også være det i MGP.

Norsk bransjejury

Jeg vil ikke ha internasjonal jury i nasjonale finale. Den avstemningen tar vi i esc. Men jeg ønsker meg en norsk, bredt sammensatt bransje-jury med 30 medemmer. Gjerne spredt i i hele landet.

Den skal bestå av folk som har som jobb å høre på musikk, og vurdere den. Bransjefolk er også folk, så det er ikke å ta ifra folk makt å innføre en jury. Selv om jeg på hobby-basis pusler litt med musikk, så har jeg stor respekt for de som har som yrke å lytte til musikk, lage musikk, eller framføre den. De hører kvaliteter jeg med mitt mer utrente ører ikke hører. Det blir som med vin. Jeg kan drikke den, jeg kan gjøre valg av type vin i butikken og jeg kan kjenne om den er god eller vond. Men jeg vet ikke alltid hva som gjør den god, og hva som skal til for å lage en god vin. Men en fagperson vil kunne gjenkjenne kompleksitet i vinen, om den er lagringsdyktig også videre.

En jury vil ikke bare påvirke selve finalen, men også låtskrivere og produsenter som skal levere låter til MGP. De vil ha i bakhodet at det ikke bare nytter å lage noe som fenger folket sånn helt umiddelbart, men de må også tenke på originalitet, produksjon, detaljrikdom og melodiske kvaliteter i større grad med en jury. Jeg mener derfor at en jury ikke bare vil bidra til å finne en god vinner, men det vil også øke kvaliteten i hele produksjonen. Jeg ser helt klart argumentene som finnes mot juryer, men jeg har falt ned på at det er absolutt flere fordeler enn ulemper.

Kvalitetslåter

Siste punkt på ønskelista henger sammen med punktet om jury. Det var supermoro med Subwoolfer i 2022. De representerte det jeg følte jeg trengte i ganske tunge og dystre tider. Noe som var bare tull og moro. Jeg forsøkte meg, både her i escNorge og i «Grand Prix Podkasten» på en overtenking av innholdet i låta. At det kunne være en kommentar til de tunge tidene, krigen eller pandemien. Så har jeg kommet fram til at det var å legge for mye inn i en låt som kun var ment som god og morsom underholdning. Og fy flate så mye moro jeg har hatt med min datter på 7 med den låta. I 2021 var det mye englevinger og litt sånn «paradise hotell» vibber rundt vår norske artist og hans fascinasjon for en azerbijansk sjarmbombe.

I 2022 ønsker jeg meg litt mer av den kvaliteten som preget for eksempel 2013, da Margaret Berger vant med «I feed you my love» og som kom på en fjerdeplass i ESC. Ingen norske representanter har kommet høyere enn henne etter hennes fantastiske opptreden i Malmø. I finalen slo hun ut andre kvalitetslåter som Ina Wroldsens «Bombo» som ble en kjempehit og hadde store pop-kvaliteter, og som Adelén flammende framførte. Den slo ut en flott ballade av Alexander Rybak framført av Ann Sofi, den slo ut et utrolig svingende bluesnummer med Vidar Busk, countrylegenden Malin Pettersen, Datarock og en nydelig folketone fra Fjellfolk.

Sett i ettertid synes jeg det, kvalitetsmessig, var en av våre aller beste finaler med låtskrivere og artister med stor troverdighet innen sin genre, helt uavhengig av MGP.

Musikken skal gi seieren

Det ønsker jeg meg mer av i 2023, og at vi får en vinner som vinner fordi det er så gjennomført kvalitet i alle ledd. Gjerne en poplåt skrevet av folk som Dagny, Sigrid eller Aurora og framført av en troverdig, modig og trygg artist på scenen. Jeg vil gjerne at det er en uptempo-låt, med alt det tempet og trøkket en slik låt krever. Men det kan også være en midt-tempo eller ballade. Men jeg vil at det skal være det musikalske som skal imponere og seire. Ikke det som er rundt låta. Mitt motto er nok fortsatt: mindre jalla og mer galla.

Jeg har mange flere ønsker også. Men jeg lar det være med disse tre i denne omgangen. Så gleder jeg meg allerede til gleder, skuffelser, empati, ergrelser og dansing i MGP 2023. Og den opplevelsen den skapes i disse dager i NRKs lokaler og i musikk-studioer rundt om i landet.

Blogginnlegg skrevet av skribent Anders M. Tangen, escNorge