Da årets låter ble offentliggjort var det flere som bet seg merke i at vi i år har en veldig skjev fordeling mellom semifinalene. Generelt sett er kveldens semifinale langt jevnere enn på tirsdag, hvilket gjør resultatet dertil mer utfordrende å tippe. For oss selvutnevnte eksperter er semifinale 2 dermed en deilig nøtt man kan bryne seg på.
Dette er en blogg. Bloggen gir kun utrykk for skribentens meninger.
For dere som ikke leste tirsdagens blogg, så er dette et blogginnlegg der en av oss i ESC Norge setter seg ned for å synse litt om hvilke låter som tar seg videre til finalen på lørdag. Videre er det en ting man bør merke seg med årets Eurovisionutgave. Det er nemlig 100% folket som bestemmer hvem som skal få de ettertraktede finalebillettene. EBU bestemte i november at juryene har ingen ting de skulle ha sagt i seminfinalene, så lenge det foreligger et godkjent resultat fra de respektive land. I tillegg er det i år åpnet for at resten av verden også kan være med å stemme. Disse stemmene vil legges sammen og utgjør stemmene fra et «ekstra» land. I hvilken grad dette vil påvirke det endelige resultatet, er det delte meninger om. Allikevel vil det muligens ha noe å si for hvem som tar seg videre til finalen og hvem som ikke gjør det, kanskje spesielt i denne semifinalen.
Vi kan jo si det først som sist. Ingen av låtene i denne semifinalen kommer til å vinne Eurovision. Allikevel vil jeg ikke si at det er en laber semifinale av den grunn. Her er det absolutt masse underholdning i vente hvis du velger å følge med i kveld. For det gjør du jo selvfølgelig. Så uten mer nerdesnakk og dilldall, her er min vurdering av kveldens låter og deres sjanse til å komme seg til lørdagens finale.
For meg er det egentlig bare en sikker finalist i denne semifinalen. Nemlig Østerrike. «Who the hell is Edgar?» ligger på en tiendeplass på totaloddsen, og det er nok noe rundt der den kommer til å ende på lørdag også. Låta er fengende, morsom og kommer til å bli en slager på euroclubs i mange år fremover. Teya og Salena synger veldig bra, men jeg må innrømme jeg er litt skuffet etter prøvene. Det virker liksom ikke som det skjer så mye på scenen. På tross av et litt kjedelig sceneshow så gikk jo heldigvis Norge videre på tirsdag, og jeg er sikker på at Østerrike følger etter i samme stil.
Når det kommer til de neste finalistene jeg er relativt sikker på finner vi: Kypros, Australia, Slovenia, Belgia, Armenia og Georgia. Det sier kanskje litt om hva jeg synes om denne semifinalen når jeg her samler seks ganske forskjellige låter i et kobbel og sender de videre til finalen med et skuldertrekk. For det er nemlig det disse låtene er, et skuldertrekk. Ingen har noen sjans i havet til å vinne, på tross av at de alle er velproduserte bidrag som jeg kan sette pris på fra tid til annen. De har gode sceneshow og er sånn passelig unike til at de vil plukke stemmer jevnt over. Dette holdt kanskje for 10 år siden, men i disse tider skal det mer til for å kapre trofeet natt til søndag. For finale er vel ikke målet, eller? Skjerpings.
Så kommer vi til de siste plassene, og her er det langt større feilmarginer ute på galeien. Heldigvis er den nye regelen om at det er kun folket som bestemmer finalistene til stor hjelp. Med tanke på at juryene er utestengt fra årets semifinaler, vil land med en stor diaspora kunne få flere stemmer. Her kommer Litauen og Polen inn.
Monika Linkyte tok seg faktisk til finale for Litauen i 2015. Låta «Stay» vil sannsynligvis få hjelp av alle litauere utenfor Litauen til å gjøre det samme i år, og den hjelpen er sårt tiltrengt. «Stay» er på ingen måte en dårlig låt og Monika synger absolutt bra, jeg skulle bare ønske det ikke var så dørgende kjedelig.
Polen kommer også til å ta seg videre til finale på lørdag. Ikke fordi låten er så bra, men fordi det er unektelig underholdende å se en person ha såpass stor tro på sitt eget manglende sangtalent. Det er faktisk så dårlig og delusional, at det blir bra. Blanka lever virkelig etter mottoet «All PR, er god PR» og man skal ikke se bort fra at Bahjaba-memen hjelper henne til finale alene. Her kommer ironiske stemmer til å blande seg med diasporastemmer, og sende «Solo» til finale. Brått ser vi Polen på venstre side av resultatlisten på lørdag.
En plass igjen, og her må jeg nå se meg nødt til å benytte meg av elimineringsmetoden. San Marino og Romania tar seg absolutt ikke til finale på lørdag. De har også en annen ting til felles, for makan til creepy skal man lete lenge etter. De er sikkert veldig hyggelige altså, men måten både Romania og San Marino formidler låtene sine på gir meg frysninger på ryggen. Frysninger av det dårlige slaget der altså. Rumenske «D.G.T» er bare rar og bra er ikke akkurat ordet jeg vil beskrive den med. Bra er heller ikke «Like an animal» fra San Marino. Det kan i beste fall beskrives som en rockelåt servert av en eller annen avgangsklasse fra musikklinja. Når vokalisten E-King i tillegg synger om å jage en eller annen stakkar rundt på dansegulvet som et dyr, sier jeg æsj og takk for meg. Bye fellas.
Hva så med våre nordiske venner? Både Danmark og Island deltar i denne semifinalen. En sterk blokk som sannsynligvis vil gi hverandre sine 12-poengere, men jeg tror dessverre det ikke vil holde. Venner må jo også kunne gi hverandre litt kritikk, eller?
Begge har etter min mening helt ok låter. Reiley har faktisk en enorm følgerskare på TikTok, men jeg tror ikke akkurat at det er sangstemmen hans de er der for. Falsettene i «Breaking my heart» høres i beste fall ut som spak hvisking i vocoder og selv om det ser fint og flott ut på scenen, er jeg redd for at selv ikke over 10 millioner TikTok-følgere får Danmark til finale. Når danskene også fikk utlevert startnummer 1 ble det en spiker i kisten for våre venner.
I motsetning til Reiley, så synger Diljá fra Island som en gud. Hun er virkelig en energibombe på scenen, men jeg redd dette også blir hennes bane. Greit nok at låta heter «Power», men når man trøkker på enda hardere enn Eyafjallajökull gjorde i 2010, da blir man dessverre askefast i semifinalen. Låta passer liksom ikke energinivået. Diljá hadde virkelig fortjent en bedre låt, for hennes utstråling og karisma kunne tatt henne svært langt. Kom tilbake neste år.
En annen artist som virkelig har stemmen på plass, er Alika fra Estland. Men når ikke låten yter hennes nydelige stemme rettferdighet, er det dessverre lite å få gjort. Der Litauen stopper på dørgende kjedelig, fortsetter denne lenger inn i kjedsomhetsland enn noen noensinne har vandret. Uten noen jury som kan redde henne, blir det nok ikke noen finale på Estland i år. Låten «Bridges» er kveldens tissepause. Et ørlite håp for esterne er at de er plassert etter Romania i startrekkefølgen.
En låt jeg opprinnelig hadde høye håp for, var «What they say» fra Hellas. Denne er faktisk en av de mest spilte på min egen Spotify, og jeg går til stadighet og nynner på den. Hvorfor går han da ikke videre spør du? Jo, sier jeg. Har du sett klippet fra prøvene? Det hørtes rett og slett ikke bra ut. Victor er årets yngste deltaker og er kanskje fremdeles litt for ung til å bære presset. Hvis det var nerver som gjorde at han på prøven hørtes ut som en vårkåt katt, så håper jeg for hans del at han klarer å samle seg til i kveld. Dersom stemmen er på plass, er det store muligheter for gresk avansement når han får god hjelp fra både Kypros og farens hjemland; Danmark.
Allikevel er det Albania som blir min siste finalist. De klarer liksom alltid å lure seg med. Låten er kanskje ikke det beste Albania har sendt, ei heller det mest originale, men her er i alle fall stemmene relativt på plass. Dette er erkealbansk og med en stor diaspora i ryggen kan «Duje» fort ta seg videre i kveld. Skal vi stole på oddsen, er det derimot Estland som tar seg videre til fordel for dette albanske familiedramaet. Jeg har allikevel trua på Albania i år.
Og der har vi det altså. De ti låtene som tar seg videre i kveld er dermed: Østerrike, Australia, Armenia, Georgia, Kypros, Belgia, Slovenia, Litauen, Polen og Albania. Med bare en ganske sikker finalist, har dette vært en hard nøtt å knekke. Jeg klarte faktisk 10 av 10 på tirsdag, men klarer jeg det her også så føler jeg at jeg virkelig kan kalle meg ekspert. I alle fall i mine øyne. Svaret får vi i kveld.
