Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Nå skal det sies at det vel egentlig ikke deles ut plasseringer totalt for de landene som ikke kommer seg til finalen, jeg beregner plasseringen ut fra de antall poeng de får i finalen og det er egentlig ikke 100% riktig.

For som de fleste av dere sikkert husker var det ett land mer i semifinale 2 enn i semifinale 1 så dermed fikk de førstnevnte potensielt litt mere poeng enn de fra den andre semifinalen, men la oss se gjennom disse bagatellene.

I motsetning til semifinale 2 der hele 2 land dro poengløse hjem fikk alle land som deltok i den første delfinalen poeng, men våre venner fra Malta som jeg skal prate om i dag fikk bare 3 enslige poeng.

Og hadde det ikke vært for den ekstra folkejuryen fra hele verden som mente at låten «Dance (Our Own Party)» fortjente ett lite poeng hadde da faktisk bare fått to poeng og de hadde begge kommet fra Israel.

Som tittelen hentyder var det en partylåt denne øya stilte med denne gangen og med kun folkejury skulle man jo tro at det burde være en grei sak å samle inn masse poeng, hvorfor ble den mottatt så likegyldig da?

Tja, det synges vel helt greit og det svinger ganske så bra og mange synes jo en heftig saksofon er kule greier, men artistene var litt for opptatt med alt de skulle gjøre på scenen til å greie å levere varene med den energien og gleden en slik låt fordrer

Så da av en eller annen snål grunn blir det noe tamt og puslete over denne opptredenen, men føler liksom at det er noe anstrengende over hele denne festen, de gjør alt for at den skal ta av, men i ansiktene deres lyser det at denne festen går til helvete før kvelden er over.

Det gjorde den, og det hjalp vel heller ikke at de startet etter Norge og dermed ble denne låten et heller forvirrende og fargerik fest-forsøk i stedet for den sjarmbomben den hadde potensiale til å bli.

Til slutt kan det vel konstateres at ullgenser neppe noen gang blir et fest-antrekk.