Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Etter at tresko-landet klarte å vinne i 2019 har det i grunn ikke helt gått veien for dem, vel 11.plass i fjor er rimelig bra, men i år var de ikke i nærheten av en finaleplass en gang.
Låten «Burning Daylights» var dermed den første låten som ikke kvalifiserte seg til finalen siden 2015 og akkurat slike ting er kanskje ikke slike ting man helst skriver opp på CV’en sin.
Mia Nicolai og Dion Cooper het de to som fremførte låten som bare fikk karret til seg 7 poeng satt sammen av poeng fra hele 5 land, deriblant Norge, så som dere skjønner bare lave poeng.
Dette skyldes nok delvis at dette var en låt som nok føles som jurymat og uten de til å stemme ender man som oftest opp med bare strøpoeng.
For de som så på føler jeg vel at det vi fikk se ble litt for depressivt og litt for mye nedtonet til at det helt skulle fenge i en semifinale som hadde mange låter med mye bedre stemning i seg.
Når det i tillegg er litt rustent og spinkel vokal og at de velger å ha en sort scene hele tiden ble det vi fikk se veldig forglemmelig er jeg redd.
Personlig liker jeg låten, men føler vel at kjemien mellom de to som synger kunne vært noen hakk bedre, intensiteten i låten virker med påtatt enn ekte og det legger de som ser på merke til.
Ellers hadde vel ikke disse to akkurat den beste oppvarmingen til ESC med mye bråk på grunn av dårlig vokal på pre-partyene som fansen legger seg vel mye opp i av og til.
Denne låten hadde blant annet Duncan Lawrence som komponist så det viser at det ikke bare holder å bruke en komponist som har fått det til før, man må være på topp i alle kategorier i den pakken en ESC-låt faktisk er.